Positiv psykologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Positiv psykologi er studien av det gode livet og de positive aspektene ved mennesket som gjør livet verdt å leve. Som kunst, fokuseres det på individuell og samfunnsmessig velvære.[1] Martin Seligman får mye av æren for begrepet da han i 1998 hadde om temaet[klargjør] i sin periode som president i American Psychological Association. Positiv psykologi handler om å få individene til å føle seg gode og tilfredse.[2]

Begrepet positiv psykologi er en reaksjon mot psykoanalyser og atferdsskaper. Psykologien bygger på den humanistiske bevegelsen som er oppmuntret til å vektlegge lykke, trivsel og positivitet.[3] Effektene av positiv psykologi har visst seg å være virkende med bedre sosiale bånd med ektefelle, familie, venner og et bredere nettverk gjennom arbeid, klubb eller organisasjoner. Fysisk aktivitet og meditasjon kan i tillegg bidra til lykke, som der igjen gjør at lykkefølelsen påvirker til en økende økonomisk inntekt.[4]

Definsjon[rediger | rediger kilde]

«Psykologien har lenge fokusert mye mer på det negative, enn det positive. Dette har gjort at selve akseptet ved mennesket er manglende. Alt er om sykdom, synd, men lite om potensiale, dyder, oppnåelige ambisjoner eller individets fulle psykologiske høyde. Det er som at psykologien er begrenset til bare den ene halvdelen, som er den mørkere, ondskapsfulle delen.» - Abraham Maslow.[5]

Martin Seligman og Mihaly Csikszentmihalyi definerer positiv psykologi som; "den vitenskapelige studien av en positiv menneskefunksjon som blomstre på flere nivåer, inkludert biologiske, personlige, relasjonelle, institusjonelle, kulturelle og de globale dimensjonene."[6]

Grunnleggende konsepter[rediger | rediger kilde]

Positiv psykologi er opptatt av det gode liv og leve i henhold til det som har den største verdien i livet. Det forsøkes å ikke ha for streng definisjon til hva som er det gode liv, men at man må leve godt og et meningsfylt liv for å kunne oppleve livets gode side. Martin Seligman beskrev det gode livet som "å bruke styrkene dine hver dag til å produsere en autentisk lykke og en rik tilfredsstillelse".[7]

Positiv psykologi har evnen til å utfylle, uten hensikt å ignorere de tradisjonelle områdene i psykologien. Av å fokusere på det positive ved menneskelig utvikling, hjelper det til å balansere andre tilnærminger som fokuserer på forstyrrelser og distraksjoner, hvilket bare gir en begrenset forståelse. Positiv psykologi fremmer en god selvtillit og selvbilde, selv om det på tross av de positive psykologene som er mindre humanistisk ikke er like begeistret å fokusere så intenst på det.[8] Forutsetningen for positiv psykologi er at individer blir drevet mot fremtiden, mer enn de blir drevet mot fortid. Endringer i orientering kan påvirke hvordan vi tenker.[9] Positiv psykologi søker etter å oppmuntre til aksept på ens egen fortid, og til å ha optimisme på fremtidige opplevelser. Beslektede begreper er lykke, trivsel, livskvalitet, tilfredshet og meningsfylt liv.[10]

Forskning[rediger | rediger kilde]

Ifølge Seligman og Peterson er positiv psykolog opptatt av tre emner: positive følelser, positive individuelle trekk og positive institusjoner. Positive følelser er å være fornøyd med sin egen fortid, være lykkelig her og nå og ha et håp for fremtiden. Positive individuelle trekk fokuserer på hver enkelt person sine styrker og dyder. Positive institusjon baserer seg på det som styrker en hel gruppe av mennesker.[9] Ifølge Peterson har positiv psykologi fire emner: positive opplevelser, varige psykologiske trekk, positive relasjoner og positive institusjoner. Pettersons temaer er interessante for de som forsker på tilstander med nytelse, flyt, verdier, styrker, dyder, talenter og målene dette kan fremmes vd sosiale grupper og institusjoner.[11]

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Den formelle tittelen "positiv psykologi" som kun refererer til en spesifik del i psykologen har bare eksisistert de siste to tiårene, men selve konseptet har vært til stede i religiøs og filosofisk diskurs i flere tusenvis avår.[12]

Begrepet positiv psykologi stammer helt tilbake til 1954 da Maslow sin første utgave av Motivation and personality ble publisert med et sluttord som het "Mot en positiv psykologi". I andre utgaven (1970) tok han vekk kapitlet og skrev heller i forordet at "positiv psykolog er i det minste tilgjengelig i dag, men er ikke veldig bredt."[13] Det har vært indikasjoner om at psykologer helt siden 1950-tallet i en større grad har fokusert på å bare fremme psykisk helse i stedet for å behandle psykiske lidelser. Helt i starten av psykologen har de kommet frem til at den menneskelige opplevelsen av "sykdomsmodellen" identifiserer dysfunksjonen til et individ.

Positiv psykologi startet som et nytt tema i psykologien i 1998 da Martin Seligman valge det som tema i løpet av sin periode som president i «American Psychological Association». I første setningen av boken hans Authentic Happiness skrev han: "I løpet av det siste halve århundre har psykologi vært konsumert som et enklet emne; mental sykdom"[14], hvor han utvidet dette med Maslows kommentar[15] Han oppfordret psykologer til å behandle og forbedre til et normalt liv.[16]

Utviklingen[rediger | rediger kilde]

Det første møtet om positiv psykologi skjedde i 1999. Internasjonalt skjedde det i 2002 på en konferanse, men oppmerksomhet offentlig kom ikke før i 2006 da et kurs ved Harvard University brukte samme læring. I juni 2009 snakket de om positiv psykologi på verdenskongresen som var på University of Pennylvania.

Foreningen International Positiv Psychology Association (IPPA) er nettopp etablert med flere tusen medlemmer fra 80 forskjellige land. IPPAs inkluderer:[17]

  1. å videreføre vitenskapen rundt positiv psykologi til hele kloden for å sikre at feltet innen psykologi fortsetter i en positiv retning.
  2. å arbeide for en effektiv anvendelse med positiv psykologi på ulike områder, som organisasjonspsykologi, klinisk psykologi, næringsliv, helse, utdanning og veiledning.
  3. utdanning og praksis opplæring.

Emnet om positiv psykolig er mest utviklet i USA og Vest-Europa, men selv om positiv psykologi har en ny tilnærming rundt det positive følelser og atferd, er ideene, teoriene, forskningen og motivasjonen til å studere den positive siden av menneskelig aferd like gammel som mennesket selv.[18]

Påvirket[rediger | rediger kilde]

Opptil flere humanistiske psykologer, som Abraham Maslow, Carl Rogers og Erich Froom har utviklet teorier og praksis som er knyttet til menneskelig lykke og oppblomstring. Psykologer som fokuserer på positiv psykologi har funnet empirisk støtte til de humanistiske teoriene om det å blomstre, og emnet har i tillegg klart å bevege seg fremover.

I 1984 publiserte Diener en trepartsmodell om subjektiv velvære "tre distinkte,men beslektede komponenter av velvære: hyppig positiv affekt, sjeldent negativ påvirkning og kognitive evalueringer som livsglede.[19][20] I denne modellen bidrar det kognitive, affektive og kontekstuelle faktorer til en subjektiv velvære. Ifølge Diener og Suh er subjektiv velvære basert på ideen om hvordan hver enkelt person tenker og føler at sitt eget liv er viktig".[21]

Carol Ryffs sin seksfaktors-modell med psykologisk velvære ble opprinnelig publisert i 1989, hvor det ble utført mer testing med faktorene i en rapport publisert i 1995. Seksfaktorsmodellen viser til seks faktorer som er nøkkelen for trivsel: selvaksept, personlig utvikling, livsformål, miljøbeherskelse, autonomi og et godt forhold til andre.[22] Ifølge Corey Keyes samarbeid han med Carol Ryff der han bruker begrepet "blomstrende" som et grunnlegende begrep. Ifølge Ryff har psykologisk velvære tre komponenter: hedonisk velvære (subjektiv eller emosjonell), psykologisk velvære og sosialt velvære. Hedonisk velvære er om emosjonelle aspekter ved trivsel. Psykologisk og sosial velvære er om ferdigheter, evner og det å ha en optimal funksjon.[23]

Påvirking fra antikken[rediger | rediger kilde]

Tittelen positiv psykologi har kun eksisert de to siste tiårene, men selve konseptet har vært til stede i en religiøs og filosofisk diskurs i flere tusenvis av år. Noen ser på positiv psykologi som et møte med en østlig verdi, som buddhisme og en vestlig psykodynamisk tilnærming.[24] Et annet eksempel er at positiv psykologi har en tilstedeværelse i Aristoteles filosofi hvor han spesifikt understreket viktigheten av lykke og velvære (omtalt som eudaimonia).

Teorier og metoder[rediger | rediger kilde]

Foreløpig er det ingen standard teori i positiv psykologi. Martin Seligman sitt arbeid blir ofte refferert til, like så som Csikszentmihalyi sitt arbeid, inkludert andre eldre modeller som Carol Ryffs seksfaktorsmodellen av psykologisk velvære og Dieners trepartsmodell om subjektiv velvære.[25]

Personlighetstyrker og fordeler[rediger | rediger kilde]

Håndboken Character Strenghts and Virtues (CSV) fra 2004 representerer det aller første forsøket fra Seligman og Peterson til å klassifisere de positive psykologiske trekk hos mennesker. Det er Diagnostic and Statiscial Manual of Mental Disorders (DSM) of general psychology som ga CSV noe teoretisk til å forstå styrkene og dyder til å kunne utvikle praktiske anvendelser for positiv psykologi. Håndboken visre til 6 klasser av dyder som ligger under 26 personlighetstyrker. CSV har foreslått at de 6 dydene gir et historisk grunnlag til de fleste kulturer; inkludert at disse styrkene og dyder kan gi økt lykke. På tross av advarsler antyder det at dette er tredoblet[26]:

  1. Studien av positive menneskelige egenskaper utvider omfanget av psykologisk forskning til å handle om psykisk velvære.
  2. De som leder den positive psykologibevegelsen utfordrer en moralsk relativisme om at vi er "evolusjonært disponert mot visse dyder."
  3. Dyd har et biologisk grunnlag.

De 6 dydene og 26 styrkene er som følge:

  1. Visdom og kunnskap: kreativitet, nysgjerrighet, åpenhet, kjærlighet, lærelyst, perspektiv, innovasjon
  2. Mot: tapperhet, utholdenhet, integritet, vitalitet, glede
  3. Humanisme: kjærlighet, vennlighet, sosial intelligens
  4. Rettferdighet: statsborgerskap, rettferdighet, ledelse
  5. Temperament: tilgivelse og barmhjertighet, ydmykhet, forsiktighet, selvkontroll
  6. Transcendent: verdsettelse av skjønnhet og dyktighet, takknemlighet, håp, humor, spiritualitet

Flyt[rediger | rediger kilde]

På 1970-tallet begynte Csikszentmihalyi å studere flyt. Flyt er preget av en intens konsentrasjon, tap av selvbevissthet, følelse av å utfordret, samt følelsen av at "tiden flyr". Flyt er tilfredsstillende og kan på et vis bistå i å oppnå mål (som for eksempel å vinne et spill) eller få bedre ferdigheter til noe. Absolutt alle kan oppleve flyt gjennom lek, kreativitet og arbeid. Flyt oppnås best når det er en utfordring i en situasjon som oppfyller sine egne personlighe evner. En flyt som ikke matcher kan resultere til lavere ferdigheter og en tilstand av angst. Utilstrekkelig utfordring kan resultere i kjedsomhet.[27]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Positiv psykologi. Tidsskriftet.no. Oxford handbook of positive psychology and work. 343 s. ISBN 978-0-19-533544-6
  2. ^ 1
  3. ^ The 5 Founding Fathers and A History of Positive Psychology. Srinivasan, T. S. (2015, February 12).
  4. ^ "Positive Psychology Progress: Empirical Validation of Interventions." 10.1037/0003-066X.60.5.410 Seligman, M. E. P., Steen, T. A., Park, N., & Peterson, C. (2005).
  5. ^ Abraham, Maslow. Motivation and Psychology, s. 354
  6. ^ Seligman & Csikszentmihalyi (2000). 10.1.1.183.6660
  7. ^ Seligman 2002, s. 13. ISBN 978-0-7432-2297-6.
  8. ^ The psychology of self-esteem: A potential common ground for humanistic positive psychology and positivistic positive psychology. Mruk, C. J. (2008).
  9. ^ a b Seligman, Martin E.P. "Positive Psychology Center." Positive Psychology Center. University of Pennsylvania, 2007. Web. 12 Mar. 2013.
  10. ^ Graham, Michael C. (2014). ISBN 978-1-4787-2259-5.
  11. ^ Peterson, Christopher (2006). A Primer in Positive Psychology. New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-518833-2.
  12. ^ Seligman, Martin E. P.; Csikszentmihalyi, Mihaly (2000). "Positive psychology: An introduction". American Psychologist. 55 (1): 5–14. doi:10.1037/0003-066X.55.1.5. ISSN 1935-990X. PMID 11392865.
  13. ^ Maslow, Abraham H. (1970). Motivation and Personality (2nd ed.). New York: Harper & Row.
  14. ^ ISBN 978-0-7432-2297-6.
  15. ^ Maslow wrote: "The science of psychology has been far more successful on the negative than on the positive side. It has revealed to us much about man’s shortcomings, his illness, his sins, but little about his potentialities, his virtues, his achievable aspirations, or his full psychological height. It is as if psychology has voluntarily restricted itself to only half its rightful jurisdiction, the darker, meaner half." Maslow, Motivation and Psychology, s. 354
  16. ^ Compton, William C. (2005). An Introduction to Positive Psychology. Belmont, California: Wadsworth Publishing. ISBN 978-0-534-64453-6
  17. ^ International Positive Psychology Association (IPPA) (2011). international positive psychology association. Hentet fra "Arkivert kopi". Arkivert fra originalen 2013-03-24. Besøkt 24. mars 2020
  18. ^ Compton, William C., and Edward Hoffman. Positive Psychology: The Science of Happiness and Flourishing. 2nd ed. Belmont, CA: Wadsworth Cengage Learning, 2013. Print.
  19. ^ "Three distinct but often related components of wellbeing: frequent positive affect, infrequent negative affect, and cognitive evaluations such as life satisfaction"
  20. ^ Tov & Diener (2013). Subjective Well-Being Research Collection School of Social Sciences.
  21. ^ Diener, Suh, Ed, Eunkook (2000). Culture and Subjective Well-being. A Bradford Book. s. 4.
  22. ^ Carol Ryff’s Model of Psychological Well-being The Six Criteria of Well-Being Arkivert 3. august 2017 hos Wayback Machine. Besøkt 23. mars 2020
  23. ^ Joshanloo, Mohsen (2015-10-23). "Revisiting the Empirical Distinction Between Hedonic and Eudaimonic Aspects of Well-Being Using Exploratory Structural Equation Modeling"
  24. ^ Levine, Marvin (2000-05-01). The Positive Psychology of Buddhism and Yoga, 2nd Edition. doi:10.4324/9781410605665. ISBN 9781410605665.
  25. ^ David Sze (2015). The Father of Positive Psychology and His Two Theories of Happiness[død lenke]
  26. ^ Peterson, Christopher; Seligman, Martin E. P. (2004). Character Strengths and Virtues: A Handbook and Classification. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-516701-6.
  27. ^ Csikszentmihalyi, Mihaly (1990). Flow: The Psychology of Optimal Experience. New York: Harper & Row. ISBN 978-0-06-016253-5.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Positiv_psykologi&oldid=23010959»