Martin Seligman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Martin Seligman
Flickr - The U.S. Army - Comprehensive Soldiers Fitness (1)cropped.jpg
Født12. aug. 1942[1][2]Rediger på Wikidata (80 år)
AlbanyRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Psykolog, bridgespiller, skribent, universitetslærerRediger på Wikidata
Embete
  • President of the American Psychological Association (1998–1998) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Princeton University, University of PennsylvaniaRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av Society of Experimental PsychologistsRediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
Guggenheim-stipendiet[3], Joseph Zubin Award, William James Fellow Award (1991), APA Award for Distinguished Scientific Contributions to Psychology (2006), æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2004), Fellow of the Society of Experimental Psychologists, Fellow of the AAAS, James McKeen Cattell Fellow Award (1995), APA Award for Outstanding Lifetime Contributions to Psychology (2017)[4]Rediger på Wikidata
Martin Seligman på Commons

Martin Seligman (født 12. august 1942) er en amerikansk psykolog og professor i psykologi ved University of Pennsylvania. Han er kjent for sine teorier om «tillært hjelpeløshet», og grunnlegger av den positive psykologien. Han har forsket på depresjon, lykke og livskvalitet, og har utviklet en teori om at optimisme er en lært ferdighet.[5]

Tidlig liv og utdanning[rediger | rediger kilde]

Seligman ble født i Albany, New York i en jødisk familie. Han er utdannet fra en offentlig skole og ved The Albany Academy. Han fikk en bachelorgrad i filosofi ved Princeton University i 1994. Han takket ja til et tilbud om å studere psykologi ved University of Pennsylvania, og tok doktorgrad i psykologi der i 1967. 2. juni 1989 mottok Seligman et æresdoktorat ved fakultetet for samfunnsvitenskap ved Uppsala University i Sverige.[6]

Tillært hjelpeløshet[rediger | rediger kilde]

Seligmans grunnlegende teorier om «tillært hjelpeløshet» startet ved University of Pennsylvania i 1967 som en del av hans interesse for depresjon. Seligman og kollegaene fant ut at den eksperimentelle kondisjoneringsprotokollen de hadde brukt på hunder førte til en atferd som ikke var forventet. Hundene responderte ikke på muligheen til å flykte fra en ubehagelig situasjon under de eksperimentelle forholdene.[7] Seligman utviklet denne teorien videre og fant deretter ut at tillært hjelpeløshet er en psykologisk tilstand hvor et menneske eller et dyr er opplært til å handle eller oppføre seg hjelpeløst i en spesiell situasjon, vanligvis etter å ha mislykkes i å unngå en skadelig omstendighet, til tross for at individet faktisk kan ha styrke til å endre på situasjonen. Seligman fant en likhet til dette med sterkt deprimerte, og hevdet at klinisk depresjon og andre psykiske sykdommer delvis kan skyldes et fravær av kontroll over en situasjon.[8] I de seneste år[når?] har han sammen med Abramson omformulert teorien om «tillært hjelpeløshet» til å omhandle en attribusjonsstil.[klargjør][9]

Positiv psykologi[rediger | rediger kilde]

Seligman jobbet med Christopher Peerson for å utarbeide det de beskriver som en positiv motvekt til DSM. Mens DSM-manualen fokuserer på hva som er galt, fokuserer Character Strenghts and Virtues (CSV, 2004) på det som er riktig. I forskningen studerte de kulturer gjennom flere årtusener for å komme frem til en oversiktlig liste over dyder som er verdsatt høyt fra det gamle Kina og India, gjennom Hellas og Roma, og til moderne vestlig kulturer. Listen inkluderer seks karakterstyrker[10]:

Velvære[rediger | rediger kilde]

Trivsel I boken Flourish (2011) skrev Seligman om «velvære-teorien», der han redegjorde for hvordan han måler velvære. Hvert enkelt velferdselement må ha tre egenskaper for å kunne bli regne som et element:

  1. Den bidrar til trivsel.
  2. Mange gjør det for sin egen skyld, og ikke bare for å få noen av de andre elementene.
  3. Den er definert med mål uavhengig av de andre elementene.

Seligman kom frem til at det er fem elementer som omhandler «velvære»:

  • Positiv følelse – vurderes subjektivt
  • Engasjement – som en positiv følelse, måles med subjektive midler
  • Relasjoner – tilstedeværelse av venner, familie, intimitet og sosialisering
  • Betydningsfull – å tilhøre noe større enn seg selv
  • Prestasjon – mål som oppnås, selv når det ikke gir noe positive følelser

Disse teoriene er ikke validert empirisk. I juli 2011 oppfordret Seligman den britiske statsministeren David Cameron å se på velvære som økonomisk formue, som en måte å vurdere velstanden til en nasjon.

MAPP-programmet[rediger | rediger kilde]

Maser of Applied Positive Psychology (MAPP)- programmet ved University of Pennsylvania ble etablert da Seligman ledet det første pedagogiske initativet for Positiv Psykologi senteret i 2003.[11]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Seligman spiller bridge og kom som nummer 2 i 1998 i det nordamerikanske mesterskapet Blue Ribbon Pairs. Han har vunnet over 50 regionale mesterskap. Seligman har syv barn, fire barnebarn og to hunder. Han og konen Mandy bor i et hus som Eugene Ormandy tidligere har bodd i. Fem av de syv barna er hjemmeskolert.[12] Seligman ble inspirert av arbeidet til psykiater Aaron T. Beck ved University of Pennyslvania til å komme frem til sine egne kognitive teknikker.[13]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Helplessness: On Depression, Development, and Death[14] (1975)
  • Optimism: How to Change Your Mind and Your Life[15] (1991)
  • What You Can Change and What You Can't: The Complete Guide to Successful Self-Improvement[16] (1993)
  • The Optimistic Child: Proven Program to Safeguard Children from Depression & Build Lifelong Resilience[17] (1996)
  • Authentic Happiness: Using the New Positive Psychology to Realize Your Potential for Lasting Fulfillment[18] (2002)
  • Can Happiness be Taught?[19] (2004)
  • Character Strengths and Virtues (med Christopher Peterson)[20] (2004)
  • Flourish: A Visionary New Understanding of Happiness and Well-being[21] (2011)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Babelio, oppført som Martin E. P. Seligman, Babelio forfatter-ID 183857[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Martin_Seligman[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID martin-e-p-seligman[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.apa.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Positiv psykologi. Tidsskriftet.no. Oxford handbook of positive psychology and work. ISBN 978-0-19-533544-6
  6. ^ Honoray doctorates. Uppsala University, Sverige
  7. ^ Seligman, M.E.P.; Maier, S.F. (1967). "Failure to escape traumatic shock". Journal of Experimental Psychology. 74 (1): 1–9. CiteSeerX 10.1.1.611.8411. doi:10.1037/h0024514. PMID 6032570.; Overmier, J.B.; Seligman, M.E.P. (1967). "Effects of inescapable shock upon subsequent escape and avoidance responding". Journal of Comparative and Physiological Psychology. 63 (1): 28–33. doi:10.1037/h0024166. PMID 6029715.
  8. ^ Seligman, M.E.P. (1975). Helplessness: On Depression, Development, and Death. San Francisco: W.H. Freeman. ISBN 978-0-7167-2328-8.
  9. ^ Abramson, L.Y.; Seligman, M.E.P.; Teasdale, JD (1978). "Learned helplessness in humans: Critique and reformulation". Journal of Abnormal Psychology. doi.org/10.1037/0021-843X.87.1.49 PMID 649856/
  10. ^ Linley, P.A.; Maltby, J.; Wood, A.M.; Joseph, S.; Harrington, S.; Peterson, C.; Park, N.; Seligman, M.E.P. (2007). "Character strengths in the United Kingdom: The VIA Inventory of strengths" (PDF). Personality and Individual Differences. 43 (2): 341–351. doi:10.1016/j.paid.2006.12.004. Arkivert fra originalen (PDF) 17. Juli 2011. Besøkt mai 11, 2009.
  11. ^ "MAPP program". University of Pennsylvania. Besøkt April 10, 2014.
  12. ^ "The power of a positive thinker. The Inquirer - Interstate General Media. April 1, 2014
  13. ^ Hirtz, Rob (January 1999). "Martin Seligman's Journey: from Learned Helplessness to Learned Happiness". The Pennsylvania Gazette. The University of Pennsylvania.
  14. ^ Martin Seligman, 1975. "Helplessness: On Depression, Development, and Death" ISBN 978-0-7167-0752-3
  15. ^ Martin Seligman. (1991) "Optimism: How to Change Your Mind and Your Life" ISBN 978-0-671-01911-2
  16. ^ "What You Can Change and What You Can't: The Complete Guide to Successful" (1993). Martin Seligman. ISBN 978-0-679-41024-9
  17. ^ "The Optimistic Child: Proven Program to Safeguard Children from Depression & Build Lifelong Resilience". Martin Seligman (1996). ISBN 978-0091831196
  18. ^ "Authentic Happiness: Using the New Positive Psychology to Realize Your Potential for Lasting Fulfillment" (2002). Martin Seligman. ISBN 978-0-7432-2297-6
  19. ^ "Can Happiness be Taught?" (2004). Martin Seligman
  20. ^ "Character Strengths and Virtues" (2004). Seligman, Martin og Peterson, Christopher. Oxford University Press. ISBN 978-0195167016
  21. ^ "Flourish: A Visionary New Understanding of Happiness and Well-being" (2011). Martin Seligman. Free press. ISBN 978-1-4391-9075-3
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Martin_Seligman&oldid=21118340»