Hjerkinn skytefelt
| Hjerkinn skytefelt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Grunnlagt | 1923 | ||
| Opphørt | 2008 | ||
 Hjerkinn skytefelt 62°15′02″N 9°27′57″Ø | |||
Hjerkinn skytefelt var et øvingsområde for Forsvaret der bruk av ulike militære våpen ble testet ut.
Skytefeltet lå på Dovrefjell og ble opprettet i 1923, først med kavaleriskyting på et mindre område. Feltet ble siden utvidet flere ganger og omfattet til slutt 165 km². Det har hovedsakelig vært et felt for infanteri, artilleri og kavaleri, men også Luftforsvaret har brukt flybomber, raketter og maskinkanon-ammunisjon her.
Nedleggelse[rediger | rediger kilde]
Skytefeltet ble vedtatt nedlagt i 1999, samtidig som Stortinget vedtok å etablere nytt skytefelt på Rena (Regionfelt Østlandet). Hjerkinn skytefelt skulle deretter restaureres for sivil arealbruk. Dette var et ledd i en omfattende plan for utvidet vern av Dovrefjell. Området ble sist brukt som skytefelt i 2008[1][2] da et F-16 fly slapp den siste bomben der.[3]
Tilbakeføring til naturen[rediger | rediger kilde]
Tilbakeføringen til sivil bruk ble gjennomført av Forsvarsbygg og var da den største naturrestaureringen som hittil hadde blitt gjennomført i Norge[4]. I 2002 ble de første veistubbene fjernet, som et pilotprosjekt[5]. Hovedarbeidet startet i 2006 og ble fullført i 2020.
Som en del av tilbakeføringen fjernet man veier, bygg, målområder, standplasser, målbaner og andre fysiske spor etter øvingsvirksomheten til Forsvaret gjennom over åtti år. Av hensyn til sikkerheten foregikk mye av dette med fjernstyrte gravemaskiner og dumpere.[6]
Blant militære anlegg som ble fjernet, var en prøve- og forsøksslette for artilleri og Luftforsvaret på 240 dekar, to store angrepsfelt for kavaleri og flere titalls kilometer med veg.[7]
Områdene ligger mellom 1 100 og 1 200 moh.[8]
Metoder[rediger | rediger kilde]
Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole (FAES) hadde ansvar for selve eksplosivryddingen.
Tilnærmet hele feltet er ryddet minst to ganger, og mange steder ble det ryddet tre, fire og fem ganger. Hovedmetoden var militær manngard, fulgt av eksplosiveksperter, som ryddet overflatene over hele feltet. Langs mindre begrensede områder, for eksempler veger og vegskuldre ble det utført teknisk søk.
I flere ryddesesonger fikk Forsvarsbygg også støtte fra spesialtrente skytefelthunder fra Forsvaret, samt minedykkere til å lete i elver. GPS og digitale løsninger er brukt for å dokumentere oppryddingen.[9]
Ryddingen med manngard ble iverksatt hver sommer frem til og med 2020.[10][11]
Naturrestaurering[rediger | rediger kilde]
Forsvarsbygg brukte Norsk institutt for naturforskning som fagkonsulent og samarbeidsparter på restaureringen av terreng og vegetasjon.[12]
Deres fokus var å bruke gjenværende, eller tidligere fjernet original vegetasjon, til å støtte og bygge opp den nye vegetasjonen.[13]
Det er blant annet brukt vegetasjonstuer fra vegkanter, som har blitt plantet på nytt oppå den tidligere vegen. Dette fungerer som kunstige øyer for flygende frø, og hjelper til med å danne ny vegetasjon.[14]
Markering[rediger | rediger kilde]
Avslutningen av tilbakeføringen til naturen ble markert 16. september 2020 på Viewpoint Snøhetta. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen overleverte det tidligere skytefeltet til miljø- og klimaminister Sveinung Rotevatn.[15][16]
Nasjonalpark[rediger | rediger kilde]
I april 2018 vedtok Regjeringen formelt å verne det tidligere skytefeltet og innlemme det i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
Nasjonalparken ble da utvidet med ca. 131 km2 og et nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern på ca. 45,6 km2 ble opprettet. Vernet innebærer også grensejusteringer for Fokstugu landskapsvernområde. Samlet innebar verneforslaget nytt vern av ca. 175 km2 i Dovre og Lesja kommuner og Innlandet fylke.
Formålet med vernet er særlig å bidra til å bevare et tilnærmet intakt høyfjellsøkosystem der arter som villrein, jerv, fjellrev, kongeørn og ravn har en nøkkelrolle.[17] [18]
Blindgjengere[rediger | rediger kilde]
Ifølge Forsvaret befant det seg over 50 000 blindgjengere i området i 2001.[19]
Forskere ved Meteorologisk institutt og Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo leverte en rapport om løsavleiringer og permafrost i Hjerkinn skytefelt i 2002, der det ble det konkludert med at det i middels og meget telefarlig jord ville blindgjengerne som i 2002 lå på 0,2 meters dyp, litt etter litt fryse opp til overflaten i løpet av 10 til 40 år.[19]
Forsvaret har hevdet at det alltid vil være en risiko med gjenliggende blindgjengere på et så stort område hvor det er skutt skarpt i generasjoner, men risikoen for å treffe på noe av det blir liten.[20] Beregninger gjort av Forsvarets forskningsinstitutt viste at sannsynligheten for at en turgåer skulle kunne passere et gjenværende objekt på mindre enn 1 meters avstand i 2021 vil være mellom 0,4 og 1,2 prosent. [21][22]
Statistikk[rediger | rediger kilde]
- 15 000 vernepliktige fra Forsvaret har gått manngard, identifisert blindgjengere, plukket metallrester og søppel.
- Veger og anlegg er fjernet på et areal tilsvarende 5 200 dekar.
- 47 000 vierplanter er plantet ut.
- 100 dekar er tilsådd med stedegent Hjerkinn-frø.[23]
- Arealet med villmarksnatur i Norge (mer enn tre kilometer fra vei) er økt med 4 760 hektar etter ryddejobben på Hjerkinn.
- Den restaurerte naturen vil ta opp karbon tilsvarende forbruket til de 1 100 husstandene på Dovre.[24]
Totalt siden 2006, og inkludert 2020, er det fjernet eller håndtert:
- 4 666 blindgjengere > 20 mm
- 14 321 blindgjengere ≤ 20 mm
- 550 tonn metallavfall[25]
- 430 m3 treavfall
- 145 m3 restavall[26][27]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Mer bombing på Hjerkinn». www.tk.no (norsk). 2. november 2006. Besøkt 25. juli 2018.
- ^ «Siste bombe detonert på Dovre». www.tk.no (norsk). 11. november 2008. Besøkt 25. juli 2018. «Den siste bomben ble sluppet på Hjerkinn skytefelt på Dovre i forrige uke, og skytefeltet er nå historie.»
- ^ https://forsvaretsforum.no/miljo/hjerkinn-skytefelt-er-ferdig-ryddet/160608
- ^ «Nærmere et vern av Hjerkinn skytefelt». Statsforvalteren i Innlandet. Besøkt 5. februar 2023.
- ^ https://www.aftenposten.no/norge/i/9OmmXW/hver-flekk-er-saumfart-bomber-soeppel-og-veier-er-fjernet-naa-tar-nat
- ^ https://www.tu.no/artikler/rydder-bomber-med-fjernkontroll/256021
- ^ Ødegård, Jan Arve (9. oktober 2016). «(+) Norgeshistoriens største naturrestaurering». Tidens Krav (norsk). Besøkt 4. februar 2023.
- ^ https://www.forsvarsbygg.no/no/miljo/rive-og-ryddeprosjekt2/hjerkinn/om-hjerkinn/
- ^ Forsvarsbygg (Juni 2020). «Takk for lånet, Dovrefjell!» (PDF). Besøkt 4. februar 2023.
- ^ https://www.forsvarsbygg.no/no/miljo/rive-og-ryddeprosjekt2/hjerkinn/om-hjerkinn/
- ^ https://www.forsvarsbygg.no/globalassets/nyhetsbrev-hjerkinn-2020-a4-ferdig.pdf
- ^ https://blogg.forskning.no/plantepressa/plukke-blomster-med-gravemaskin/1215002
- ^ https://www.nina.no/Aktuelt/Sider/Fra-slagmark-til-nasjonalpark
- ^ https://blogg.forskning.no/plantepressa/fra-veg-til-villmark-sma-tuer-kan-gjore-stor-forskjell/1299706
- ^ Overrakte skytefeltet tilbake til naturen Arkivert 21. september 2020 hos Wayback Machine.. Folldalsportalen. Besøkt 16. september 2020.
- ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hjerkinn-skytefelt-er-tilbakefort-til-naturen/id2741337/
- ^ https://www.forsvarsbygg.no/no/nyheter/hjerkinn-vernet---milepal-for-tilbakeforingen/
- ^ https://www.forsvarsbygg.no/no/nyheter/hjerkinn-skytefelt-er-tilbake-til-naturen/
- ^ a b «- Farlige blindgjengere blir liggende i Nasjonalparken». Dagbladet.no (norsk). 11. mai 2016. Besøkt 25. juli 2018.
- ^ https://www.forsvarsbygg.no/globalassets/nyhetsbrev-hjerkinn-2019-a4.pdf
- ^ https://forsvaret.no/aktuelt/hjerkinn[død lenke]
- ^ https://forsvaret.no/aktuelt/hjerkinn[død lenke]
- ^ https://www.forsvarsbygg.no/globalassets/nyhetsbrev-hjerkinn-2020-a4-ferdig.pdf
- ^ https://www.aftenposten.no/norge/i/9OmmXW/hver-flekk-er-saumfart-bomber-soeppel-og-veier-er-fjernet-naa-tar-nat
- ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hjerkinn-skytefelt-er-tilbakefort-til-naturen/id2741337/
- ^ https://www.forsvarsbygg.no/no/miljo/rive-og-ryddeprosjekt2/hjerkinn/om-hjerkinn/
- ^ https://forsvarsbygg.no/no/nyheter/norgeshistoriens-storste-naturrestaurering-pa-opplopssiden/