Oppdalssildre
| Oppdalssildre | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Saxifraga × opdalensis A.Blytt | |||
| Populærnavn | |||
| oppdalssildre[1] | |||
| Hører til | |||
| sildreslekta, sildrefamilien, Saxifragales | |||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste:[2] | |||
 EN — Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | snøleier | ||
| Utbredelse: | Norge | ||
Oppdalssildre (Saxifraga × opdalensis) er en flerårig urt i sildrefamilien som bare formerer seg vegetativt med yngleknopper.
Den har trolig oppstått som en hybrid mellom bekkesildre og knoppsildre og ser ut som en mellomting mellom foreldreartene, men er kraftigere. Den har gulbrune yngleknopper i bladhjørnene, ikke røde som knoppsildre. Arten er knyttet til sene, overrislete snøleier i mellompalpint belte og er i tilbakegang på grunn av at klimaendringer fører til at snøleiene tørker ut.
Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]
Generasjonstida er satt til 10 år, dvs. en vurderingsperiode på 30 år. Oppdalssildre, her oppfattet i snever betydning, er kjent fra seks fjell på østsida av Drivdalen/Vinstradalen i Oppdal, fra Leirtjønnkollen i sør til Sissihø i nord. Den er mest trolig oppstått fra en hybrid mellom knoppsildre og bekkesildre S. cernua × S. rivularis (Steen et al. 2000). Det finnes andre hybridtaxa av samme opprinnelse, spesielt svalbardsildre S. ×svalbardensis som er nokså hyppig på Svalbard, men som skiller seg konsistent fra oppdalssildre i mange trekk (forekomst av utløpere, ulike blad og yngleknopper, helt ulike blomster, ulik økologi). Noen hybrider som kan ha samme foreldrebakgrunn, kanskje klonale, er også kjent fra No Hattfjelldal og Hamarøy (begge på serpentin), angitt fra mange steder ellers i Nordland, men uten dokumentasjon som foreløpig kan kontrolleres, og fra Gaissa-fjella i Fi Tana/Karasjok. Alle disse formerer seg vesentlig med yngleknopper, men frøformering er påvist. Oppdalssildre i vår betydning er bare kjent fra Dovrefjell. Den er dermed en norsk ansvarsart globalt.
Nye klimaframskrivinger (se Norsk klimaservicesenter 2020) forutsier økte temperaturer, forlenget vekstperiode, økt nedbør, og mer ustabilt vær og hyppigere ekstremvær i store deler av landet i kommende tiår. Dette vil ha store konsekvenser for planter, særlig i fjellet og nordpå, med heving av skoggrenser og forflytting av vegetasjonsbelter oppover og nordover. Det forventes sterk nedgang i mange naturtyper, kanskje særlig snøleier der Grytnes et al. (2018) anslår at mer enn 80% av dagens snøleier vil påvirkes negativt de neste 50 årene, men også økt gjengroing i åpne, tørre naturtyper som rabber. Det er derfor svært trolig at mange småvokste fjellplanter, særlig de som er knyttet til åpen mark eller lite sluttet vegetasjon, vil kunne bli fortrengt i konkurransen med mer konkurransesterke og storvokste arter. Særlig utsatte er planter knyttet til baserik berggrunn, fordi disse har små muligheter for ekspansjon oppover i fjellet der berggrunnen over 1500-1600 moh i Sør-Norge, og over 1000-1200 moh i Nord-Norge, jamt over er basefattig.
Oppdalssildre er svært utsatt for de pågående klimaendringene, og forekomstene er allerede blitt vesentlig reduserte. Artsdatabanken estimerer at forekomsten nå nærmer seg det halve av hva den var i 1990, nå med et individtall grovt estimert til rundt 1000, og at arten kan være i ferd med å forsvinne i løpet av de neste 10-20 årene. Funnfrekvensen mellom 1995 og 2015 er på 5,9% mot normalen på 18,4%, og antyder også sterkt tilbakegang. Men Artsdatabanken må ta høyde for redusert innsats og observasjon i fjellet de siste årene. Artsdatabanken anslår en nedgang i populasjonsstørrelsen på 20-40% (beregnet 34%) i kommende vurderingsperiode. Oppdalssildre vurderes som sterkt truet (EN) ut fra B-kriteriet, på grunn av et svært begrenset forekomstareal og fordi samlet norsk kjent populasjon utgjør 1-3 trusselbetingete lokaliteter (avhengig av om arten forsvinner raskt eller noe mer langsomt) i snøleiene i fjella på østsida av Drivdalen i Oppdal, kombinert med pågående nedgang i forekomstareal, habitatkvalitet/areal, antall delpopulasjoner og individtall.
Oppdalssildre vurderes som sårbar (VU) ut fra A-kriteriet, på grunn av en forventet populasjonsnedgang på over 30% i kommende vurderingsperiode, på basis av habitatforringelse og negativ påvirkning fra konkurrerende arter.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. februar 2022. Besøkt 16. februar 2022.
- ^ a b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av oppdalssildre Saxifraga ×opdalensis som EN for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 172. ISBN 82-512-0355-4.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Oppdalssildre hos NCBI
- (en) Oppdalssildre hos Tropicos
- Saxifraga × opdalensis – detaljert informasjon på Wikispecies
- Urtekilden bildegalleri – Oppdalssildre
