Pelsdyroppdrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Oppdrett av pelsdyr er en primærnæring (sølvrev)

Pelsdyroppdrett eller pelsdyrnæring vil si oppdrett av rev (blårev og sølvrev), mink og andre pelsdyrarter med de hensikt å bruke dyrenes pels til klær og andre lignende formål. Pelsdyroppdrett regnes som en primærnæring, og er i Norge gjerne er tilknyttet gårdsdrift og landbrukseiendommer.

Bruk av pelsverk til å fremstille plagg har lange tradisjoner i en rekke land, også i Norge.

Historie

Oppdrett i stor skala startet i Alaska i 1865 med oppdrett av blårev. Året etter ble det gjort forsøk på oppdrett av mink. To år etter de første forsøkene med blårev ble det startet oppdrett av sølvrev.[trenger referanse] Lord Strathcona, direktør i Hudson Bay Company, begynte med sølvrevoppdrett i Canada i 1872.[1] Oppdrett med sølvrev spredte seg deretter til Europa, og i 1913 kom de første sølvrevene til Norge da Arne Christensen i Fredrikstad importerte de første sølvrevene til landet. Christensen betalte 60 000 kroner for ett par.[1] På slutten av 1920-tallet ble sølvrevskinn solgt for opp til 400 dollar for de fineste, mens prisen for de dårligste kunne være ned mot 20 dollar.[2] I 1930 ble den norske sølvrevbestanden anslått til 60 000 dyr med en samlet kapitalverdi på 75 millioner kroner inkludert bur og hus for dyrene. Norge hadde på den tiden 4000 revefarmer med omkring ⅔ av sølvrevene i Europa. Salvesen anslo at pelsdyrnæringen i 1930 var Norges syvende største eksportnæring på høyde med hermetikk og trelast.[3]

Denne kunnskapsoverføringen fra et engelskspråklig område har satt spor ved at oppdretter og pelsdyrgård blir omtalt som «farmer» og (pelsdyr/mink/rev-) «farmen».[1]

Nordiske land er samlet sett en betydelig aktør i pelsdyrnæringen. Norsk oppdrett utgjør ca. 250–300 millioner kroner hvert år. Den er først og fremst en tilleggsnæring for bønder i utkantstrøk. I Norge drives det hovedsakelig oppdrett av mink, sølvrev og blårev.[4] Skinn av sølvrev ble i 2010 omsatt for en midlere pris av NOK 800 (norske skinn gikk for NOK 850) på en auksjon i Helsingfors, mens minkskinn gikk for NOK 350.[5] Råvarer til en pels av reveskinn som typisk er på 10-20 skinn vil dermed komme på NOK 8000 - 16000. I tillegg til dette kommer kostnad til andre materialer, arbeid og avanse i omsetningsledd.

Fram til begynnelsen av 1900-tallet var pelsverk et resultat av fangst i Norge. Etter denne tid kom man imidlertid i gang med oppdrett av rødrev (rødrev og fjellrev) og mink. I så måte ble Skandinavias første pelsauksjonen holdt i Oslo i 1932. Mot slutten av 1800-tallet var pels blitt et populært statussymbol i noen kretser. Filmstjerner og andre kjendiser tok i bruk pels og konkurrerte om å ha de flotteste plaggene, noe som altså resulterte i et regulært pelsdyroppdrett for å dekke etterspørselen. Fenomenet smittet over til et stadig bredere lag av befolkningen, først og fremst til adel og rikfolk, deretter også til middelklassen og andre lag i samfunnet. På 1960- og '70-tallet ble bruk av pels som statussymbol veldig vanlig i Norge.

I 2003 var Danmark landet med størst markedsandel, 35% av verdensproduksjonen.[6] I Europa foregår oppdrett i hovedsak i Danmark, Finland,[7] Norge og Nederland. Kina har stor produksjon av pelsklær og er det landet i verden som importerer og reeksporterer mest pels.[8]

Etterspørselen etter pels falt sent på 1980-tallet og 1990-tallet. Dette hadde flere årsaker, inkludert at klesdesignerne ikke klarte å presentere spennende, nye kolleksjoner, og også innsatsen fra dyrevernorganisasjoner spilte en rolle. Men etter årtusenskiftet har salget av pels i verden økt enormt og nådd rekordhøyder. Dette har sammenheng med banebrytende, nye teknikker i foredlingen og fremstillingen av pelsklær samt sterk inntektsøkning hos forbrukere i gigantmarkeder som Kina og Russland. Som en følge av den økte etterspørselen er det etablert store, nye oppdrettsvirksomheter i land som Kina. Aktivistgrupper som PETA har uttrykt bekymring over behandlingen av dyrene i disse anleggene og over forholdene i enkelte slakterier.

Dyrevelferd

Minkfarm i Sverige

Det har vært stigende internasjonal motstand mot pelsdyrnæringen[trenger referanse]. I Norge har denne motstanden engasjert såvel vanlige folk som dyrevernaktivister[trenger referanse]. Det er primært dyras dårlige levekår som har vært gjenstand for kritikken fra dyrevernorganisasjonene.

I 2000 gikk for første gang aktivister i Norge til aksjon for å slippe løs opprettsdyr. Aksjonen ble utført av en gruppe som kalte seg «De ville minkene»,[9] og senere har en rekke slike aksjoner blitt utført av Dyrenes Frigjøringsfront.[10][11] I 2002 ble hele 9500 mink sluppet ut i Gjesdal.[12] Oppdretterne hevder at mange frislupne dyr vil sulte ihjel eller bli tatt av andre dyr, fordi de ikke har evne til å klare seg i naturen.[9] Det har blitt etablert en stamme av rømt mink i deler av landet. Oppdrettsminken, Amerikansk Mink (Neovison vison), er uønsket vill, er oppført i Norsk_svarteliste, og er gjenstand for både lokale skuddpremier[1] og jakt [13] hele året [14]. Det er utarbeidet handlingsplan og tiltak[2][død lenke][3][død lenke]. Ved frislipp, når de evner å klare seg i naturen, utgjør oppdrettsrev en genetisk risiko for eksisterende bestander av vill Fjellrev.[4]

Pelsdyroppdrett er forbudt i Østerrike[15][16] og Storbritannia.[17] Kroatia staret en utfasingsperiode på 10 år den 1. januar 2007.[16][18] I Sveits er bestemmelsene for oppdrettsvirksomhet så strenge at alle pelsdyrgårdene er nedlagt.[16] Nederland vedtok 2012 et forbud med utfasing i 2024[5] Enkelte andre land har forbud mot oppdrett av enkelte dyrearter.

Det har blitt rapportert om skader blant dyr i pelsfarmer. Dyrevernere har i flere tilfeller tatt bilder og gjort opptak fra pelsfarmer både i Norge og utlandet. Senest i 2010 i Norge, ble over 800 videopptak med skadde og døde dyr fra 39 gårder i Norge, levert inn til NRK fra Nettverk for dyrs frihet og Dyrebeskyttelsen.[19] Disse viste skader som åpne sår, øyesykdommer, avrevne kroppsdeler, og også døde dyr.

Pelsdyroppdrett i Norge

Pelsdyrnæring presentert under Trøndelagsutstillingen i 1930
Kommunevåpenet for Vegårshei i Aust-Agder viser en rev i sølv på rød bunn. Pelsdyroppdrett med rev er en tradisjonsrik næring i kommunen. Reven står også for dyreliv i skog og mark.

Det var 331 pelsdyrfarmer i drift i Norge i per juni 2009.[20] Antall pelsdyrfarmer har falt fra 1200 i 1995 til 625 i 2005.[21] Antall dyr har i perioden vært relativt uendret, rundt 1 million dyr, noe som indikerer en strukturendring med større enheter. Andelen rev er i perioden fallende, mink stabil eller stigende.[22]. Bransjeorganisasjonen angir en norsk produksjonen på «om lag 600 000 minkskinn og 160 000 reveskinn årlig» og en «Verdensproduksjon av mink og rev på totalt 53,3 millioner mink- og 3,9 millioner reveskinn»[23] Flertallet av farmene driver oppdrett av rev, mens mindretallet oppdretter mink. Noen farmer har både rev og mink i oppdrett. Både mink og rev i oppdrett lever hele sitt liv i et nettingbur med tilgang til vann og mat hver dag. Videre skal buret inneholde en kasse til å søke ly i og et aktivitetsobjekt. Rever skal i tillegg ha en liggehylle. Lovverket spesifiserer at en rev skal ha et fritt gulvareal på 0,8m², mens en mink skal ha et fritt gulvareal på 0.255m². Pelsdyr i oppdrett er svært følsomme for støy, spesielt i ammeperioden. Det finnes egne soner rundt pelsdyrfarmer hvor fly ikke kan passere for ikke å forstyrre pelsdyrene. Krav til dyrehold for pelsdyrfarmer i Norge er fastsatt i «Forskrift om hold av pelsdyr».[24] Krav til spredeareal for gjødsel er «minimum 4 dekar fulldyrket jord» pr 25 «Avlstisper rev (med tilhørende valper)», eller 40 «avlstisper mink (med tilhørende valper)»[25] Pelsdyroppdretterne har gjennom de siste årene møtt mye kritikk[av hvem?] for ikke å følge gjeldende regler og lover.[trenger referanse] Mattilsynet, underlagt Landbruks- og matdepartementet, er ansvarlig tilsynsmyndighet for pelsdyrnæringen.

I 1994 uttalte det daværende Landbruksdepartementets etikkutvalg at «Legger man avgjørende vekt på dyras ve og vel, er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan forsvares. De bør derfor avvikles.»[26] Den norske veterinærforening mener regelendringer og hyppigere tilsyn ikke har ført til nevneverdig endring i dyrenes levevilkår, og vil ha pelsdyroppdrett avviklet.[27]

Mattilsynet inspiserte 244 av 331 norske pelsdyrfarmer på sin «nasjonale tilsynsrunde» våren 2009. I en rapport utarbeidet av Mattilsynet juni 2009 het det at 86% av alle norske pelsdyrfarmer brøt gjeldende regelverk ved inspeksjonstidspunktet.[28] Mattilsynet konkluderte med at «dei fleste pelsdyra som vart inspiserte under kampanjen, vart stelte og oppstalla i tråd med gjeldande regelverk for dyrevelferd.» Mattilsynet hadde opplyst pelsdyrnæringen om det kommende tilsynet i et brev datert 25. februar 2009.[29] Dyrebeskyttelsen påpekte at det var et problem at inspeksjonene var forhåndsmeldt, noe som ga oppdrettsbønder tid til å fjerne døde og skadde dyr. Inspeksjonene ble også utført da det i hovedsak var avlsdyr, og ikke mange valper på farmene.[30]

Sommeren 2009 inspiserte Nettverk for dyrs frihet ulovlig 45 pelsfarmer i Norge. På en rekke farmer ble det blant annet funnet dyr med avgnagde labber eller ører, og døde dyr.[30][31] Skadde dyr ble funnet på hver av gårdene.[29] En tilsvarende inspeksjonsrunde i 2010 viste at forholdene ikke hadde endret seg.[32] Organisasjoner[hvem?] som motarbeider de eksisterende driftsformene mener at forholdene opprettholdes for å verne næringen.[33]

For å lage ei pelskåpe av rev går det med omkring 10–20 skinn (av og til også flere), avhengig av størrelse, modell og kåpelengde. Slike kåper ble i 2010 ofte omsatt for mer enn NOK 35 000 per stk.[trenger referanse] I 1988 ble det estimert[av hvem?] at nærmere ti millioner reveskinn ble omsatt for bruk i pelsverk. Av disse var omkring halvparten såkalt oppdrettsrev og den andre halvparten viltfanget rev.[trenger referanse]

Referanser

  1. ^ a b c Salvesen, Sigvald (1929). Pelsdyrboken: håndbok i opdrett av pelsdyr. Oslo: Cappelen. 
  2. ^ Salvesen (1929) s. 19.
  3. ^ Salvesen, Sigvald (1930). Kapitalplasering i pelsdyravl på skinnbasis. Oslo. 
  4. ^ St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd, regjeringen.no, 2002-2003
  5. ^ Aftenposten: Godt marked for rev og mink
  6. ^ «Introduction». Viking Fur Inc. Besøkt 24. mars 2008. 
  7. ^ Europeisk pelsdyroppdrett - betydning for europeisk økonomi[død lenke], International Fur Trade Federation
  8. ^ «What are the rules on wearing fur?». 12. januar 2006. Besøkt 24. mars 2008. 
  9. ^ a b Kluge, Lars (10. oktober 2000). «Påtar seg ansvaret for frislipp av mink». Aftenposten: 2. 
  10. ^ «1400 mink fremdeles på frifot i Nissedal». NRK. 21. august 2001. 
  11. ^ Tagnes, Jørgen (4. november 2003). «Skjerper kampen mot pelsdyr-krim». Dagbladet. 
  12. ^ Hansen, Alf Ove (7. oktober 2002). «Mink-kaos». VG. 
  13. ^ Norges Jeger og Fiskerforbund. Jakt og fangst av mink.[død lenke]
  14. ^ Lovdata: FOR 2012-03-01 nr 190: Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017
  15. ^ Europe kicks up a stink over British move to ban mink, Telegraph.co.uk, May 13, 1999
  16. ^ a b c Fur Farming Legislation Around The World Arkivert 25. november 2009 hos Wayback Machine., Infurmation.com
  17. ^ Fur farm ban in 2003. (UK)., Agra Europe, January 4, 2002
  18. ^ Fur Farmers Backed into a Corner, fashionFINLAND.com, January 2, 2007
  19. ^ Se landsoversikten over skrekkbildene fra pelsdyrfarmene, NRK, 1. november 2010
  20. ^ PelsUt: Pelsfarmen
  21. ^ Nationen: Gylne tider for pelsfarmerne[død lenke]
  22. ^ Statistisk årbok 2012, Tabell 344: Pelsdyr og tamrein
  23. ^ [http://www.norpels.no/pelsdyrnaeringen-pelsdyrgarder-norge/ Norges Pelsdyralslag: Pelsdyrnæringen i Norge.
  24. ^ FOR 2011-03-17 nr 296: Forskrift om hold av pelsdyr
  25. ^ FOR 2003-07-04 nr 951: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav.
  26. ^ Pelsdyroppdrett[død lenke], radetfordyreetikk.no, oktober 1994
  27. ^ Pelsdyr, Aftenposten, 28. august 2009
  28. ^ Mattilsynet: Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 – Velferd for pelsdyr[død lenke]
  29. ^ a b Hevder Mattilsynet forvrenger virkeligheten, Aftenposten, 4. september 2009
  30. ^ a b - Ser ikke skrekkhistoriene, ABC Nyheter, 28.08.09
  31. ^ Nye sjokkbilder fra pelsfarmer Arkivert 27. august 2009 hos Wayback Machine., Dyrebeskyttelsen, 24.08.09
  32. ^ Adressa: Mattilsynet anmelder ikke brudd på dyrevernloven
  33. ^ Finnmark Dagblad: Krever uavhengig vurdering

Litteratur

Eksterne lenker