Hopp til innhold

Nettverk for dyrs frihet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nettverk for dyrs frihet
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer991888594
Stiftet13. september 2007[1]
LandNorge
HovedkontorOslo
FormålDyrevern
Antall ansatte 5[2] (2025)
Nettstedwww.dyrsfrihet.

Nettverk for dyrs frihet (NDF) er en norsk dyrevernsorganisasjon som jobber for å dokumentere og avsløre dyremishandling. Organisasjonen ble stiftet i 2007.

Forby pels-kampanjen

[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen, i samarbeid med Dyrebeskyttelsen, foretok inspeksjoner av 100 pelsfarmer i Norge. Alle pelsfarmene ble senere anmeldt til politiet av organisasjonen. I tillegg ble det sendt bekymringsmeldinger til Mattilsynet vedrørende mulige lov- og forskriftsbrudd som ble registrert på samtlige av pelsfarmene.

I 2008 produserte NDF dokumentaren Pelsbransjens løgner om forholdene i norsk pelsdyroppdrett. Jostein Pedersen er kommentator i filmen. Filmen markerte startskuddet for organisasjonens Forby pels-kampanje. Faghold og pelsdyrfarmene nektet for at den var representativ for norsk pelsdyrhold, men støttet anmeldelsene av farmene som har brutt forskriftene.[klargjør][3][4]

Pedersen uttalte i forbindelse med filmen at han hadde stilt opp som kommentator til filmen uten å ta betaling og at han syntes det var «en sjokkerende og grundig film».[5]

Organisasjonen var også med i dokumentarfilmen Pels (2014) av Ola Waagen. Medlemmer av organisasjonen ble filmet mens de planla og gjennomførte en inspeksjon på en pelsdyrfarm.[6]

Betonggrisene-avsløringene

[rediger | rediger kilde]

I 2021 publiserte organisasjonen video og bilder fra 85 inspeksjoner over 5 år på 65 tilfeldig utvalgte grisefarmer spredt ut over store deler av landet. Dette prosjektet ble kalt Betonggrisene.[7] I forbindelse med prosjektet kom det ut flere NRK-saker; da NRK publiserte Griseindustriens hemmeligheter i 2019 lovte næringen snarlig bedring, noe som kunne avsløres ikke hadde skjedd.[8] Blant annet ble det avslørt at en med lederrolle i slakteriet Fatland hadde levert døde dyr til slakteriet.[9]

Forby buregg-avsløringene

[rediger | rediger kilde]

Våren 2025 publiserte organisasjonen video og bilder fra buregg-farmer. Inspeksjonene ble utført i mars 2025. [10][11] Som følge av avsløringene reagerte landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen og ba regjeringen utarbeide et forbud mot burhøns.[12][13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ w2.brreg.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ https://virksomhet.brreg.no/nb/oppslag/enheter/991888594; Enhetsregisteret; besøksdato: 6. juni 2026.
  3. ↑ Adresseavisen – Skrekkeksemplene må bort Arkivert 19. november 2008 hos Wayback Machine.
  4. ↑ TV 2 Nyheter – Anmelder dyreplageri
  5. ↑ Se og Hør – 11. november 2008
  6. ↑ Kumano-Ensby, Anne Linn (9. desember 2014). «Frank Nervik infiltrerte pelsbransjen med skjult kamera». NRK. Besøkt 31. august 2026.
  7. ↑ «Hjelp grisene! - Betonggrisene» (på engelsk). 21. april 2021. Besøkt 17. november 2024.
  8. ↑ Moland, Annemarte (5. juni 2021). «Bilder fra innsiden avslører: Her er griseindustriens løftebrudd». NRK. Besøkt 17. november 2024.
  9. ↑ Isungset, Odd (24. august 2021). «Leverte døde dyr til slakteriet der han selv har lederrolle». NRK. Besøkt 29. november 2021.
  10. ↑ Bazaz, Rahand (2. mai 2025). «Aksjon mot hønsegårder: Fant høner med såre kropper, lite fjær og åpne sår». NRK. Besøkt 20. oktober 2025.
  11. ↑ «Logg inn ‹ Dyrs frihet WP Admin — WordPress». www.dyrsfrihet.net. Besøkt 20. oktober 2025.
  12. ↑ «Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til landbruks- og matministeren». Stortinget (på norsk). Stortinget. 29. april 2025. Besøkt 31. august 2026.
  13. ↑ NRK (3. mai 2025). «Landbruksministeren vil ha forbud mot burhøns». NRK. Besøkt 31. august 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]