Nome (Alaska)
| Nome | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
|
| |||
| Land |  USA | ||
| Delstat |  Alaska | ||
| Fylke | Nome Census Area | ||
| Grunnlagt | 1898 | ||
| Postnummer | 99762 | ||
| Retningsnummer | 907 | ||
| Areal | 55,99 km²[1] | ||
| Vannfylt arealandel | 41,56% | ||
| Befolkning | 3 699[2] (2020) | ||
| Bef.tetthet | 66,06 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 336 | ||
| Høyde o.h. | 6 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Nome 64°30′N 165°24′V | |||
Nome er en by i Alaska med ca. 3 800 innbyggere i 2017, de fleste inuiter.[3] Byen ble grunnlagt i 1898 som Anvil City, men det amerikanske postvesenet mente navnet var for lett å forveksle med Anvik som ligger i samme område.[4]
Navnet Nome stammer trolig fra James Cook, som kartla Beringstredet i 1780-årene. Neset litt nord for den senere byen hadde ikke noe navn, og Cook skrev «Name?» i margen på kartet. Senere leste man dette som «Nome», og trodde det var navnet på stedet.[5]
Grunnlaget for byen var gullgraving. Nordmannen Jafet Lindeberg sammen med svenskene Erik Lindblom og John Brynteson fant gull i Anvil Creek i 1898. Nyheten spredte seg fort og man regnet med at i løpet av det første året fra funnet kom over 10 000 mennesker til Nome. Første folketelling var i 1900, da bodde det 12 488 mennesker der. Hus var mangelvare, og teltbyen strakte seg 48 km langs kysten fra Cape Rodney til Cape Nome.
Spanskesyken[rediger | rediger kilde]
Under første verdenskrig dro en strøm av unge menn fra Alaska til skyttergravene i Europa, med påfølgende svikt i gullgravingen. Mellom 1916 og 1918 falt produksjonen med to tredjedeler. Innbyggertallet i Anvil City, gruveleiren i Nome, falt fra rundt 20.000 i 1900 til rundt 850 i 1920.[6]
Samme år ble byen rammet av spanskesyken. Smitten kom dit med dampskipet «Victoria» i oktober 1920. Flere passasjer ble syke på veien nordover, og ved ankomsten til Nome ble de nektet å komme i land. Smitten nådde byen likevel, og de neste dagene ble mer enn 90 % av innbyggerne syke. Verst gikk det ut over inuittene, som ikke hadde like godt immunforsvar som hvite.[7] Av de 250 inuittene i Nome døde 200 i løpet av høsten og vinteren.[8] De døde ble hentet i kjerrer og lempet stivfrosne i hauger, siden tundraen var bunnfrossen. Panikkslagne kjempet folk for å få plass i det siste skipet som forlot Nome for vinteren. Men før det rakk ut i rom sjø, var de første blitt syke. Før skipet kom til Seattle, var fire døde og over 150 smittet.[9]
Difteri[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Serumløpet til Nome
I 1925 ble Nome rammet av difteri. Motgiften befant seg i Nenana. 20 hundesledespann fraktet serumet 1000 km gjennom Alaskas villmark på 5 dager mellom 27. januar og 1. februar. Nordmennene Leonhard Seppala med lederhunden Togo og Gunnar Kaasen med lederhunden Balto gjorde en formidabel innsats. Sledehundløpet Iditarod kjøres hvert år for å minnes denne bragden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ United States. Bureau of the Census (2016) (på en), 2016 U.S. Gazetteer Files, Washington D.C.: Bureau of the Census, Wikidata Q32859555, https://www.census.gov/geographies/reference-files/time-series/geo/gazetteer-files.2016.html
- ^ https://data.census.gov/cedsci/table?t=Populations%20and%20People&g=0100000US,%241600000&y=2020; folketellingen i USA 2020; redaktør: Bureau of the Census; besøksdato: 1. januar 2022.
- ^ https://snl.no/Nome_-_by_i_Alaska,_USA
- ^ Sylfest Lomheim om språket, Klassekampen 11. oktober 2018
- ^ Roy Andersen: Redningsmenn og lykkejegere (s. 154), forlaget Aschehoug, Oslo 2011, ISBN 978-82-03-29194-4
- ^ https://www.britannica.com/place/Nome-Alaska
- ^ https://www.peninsulaclarion.com/news/100-years-ago-spanish-flu-devastated-alaska-native-villages/
- ^ http://alaskaweb.org/disease/1918flu.htm
- ^ Roy Andersen: Redningsmenn og lykkejegere (s. 216-7)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Nome, Alaska – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
 | Boroughs |  | |
|---|---|---|---|
| Folketellingsomr. | |||
| Byer | |||