Næringspyramide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Næringspyramiden viser, at røft regnet kun 10 prosent av energien overføres til neste trofiske nivå i et økosystem.

Næringspyramider viser hvor mye energi hvert av leddene i en næringskjede representerer. Selve idéen om en næringspyramide følger av arbeidene til G. Evelyn Hutchinson og Raymond Lindeman (1942).[1][2]

I et økosystem går det en strøm av energi som avtar jo høyere opp i en næringskjede eller næringsnettet man kommer i de trofiske nivåene. Næringspyramiden forteller om hvordan energi fra de organismene på lavere nivåer i næringskjeden tapes etter hvert som man kommer høyere opp i pyramiden. Produsentene (alger og planter) vil altså inneha en større mengde energi enn de forskjellige konsumentene på høyere nivåer.

På bunnen av pyramiden befinner produsentene seg. Dette er typisk alger og planter som utnytter solenergien (gjennom fotosyntese) og næringsstoffene i jordsmonnet til å skaffe seg energi. Produsentene utgjør derfor 100 prosent av energien i næringspyramiden. På det neste trofiske nivået befinner primærkonsumentene seg. Dette er i de fleste tilfeller planteetere (herbivorer) av alle slag (fra planteetende larver til elefanter), men også altetere (omnivorer, for eksempel svinedyr) og kjøttetere (karnivorer, for eksempel bæretende bjørner og indirekte også hundedyr og mange andre) ernærer seg fra dette nivået. Primærkonsumentene utgjør typisk cirka 10 prosent av energien i pyramiden. Over primærkonsumentene står sekundærkonsumentene, tertiærkonsumentene og toppkonsumentene. Sekundærkonsumenter er i hovedsak kjøttetere (karnivorer) som ernærer seg av å ete primærkonsumenter. De utgjør typisk cirka 1 prosent av energien i pyramiden. Tertiærkonsumenter er også i hovedsak kjøttetere. Disse ernærer seg i hovedsak av å ete både primærkonsumenter og sekundærkonsumenter. Tertiærkonsumentene utgjør typisk cirka 0,1 prosent av energien i pyramiden og består stort sett av små og mellomstore rovdyr (predatorer). Helt på topp i pyramiden står de absolutte toppkonsumentene, et nivå som stort sett består av de største rovpattedyrene, som mangler naturlige fiender. Dette er dyr som spermhval, spekkhogger, hvithai, tiger, løve, puma, ulv, kongeørn, saltvannskrokodille, anakonda osv. Toppkonsumentene utgjør typisk kun cirka 0,01 prosent av energien i pyramiden.

Når produsenter og konsumenter dør, vil nedbrytere (dekomponenter) omdanne de døde eller råtnende organismene til utnyttbare næringsstoffer i jorden, som nye produsenter kan utnyttet. Nedbrytere er heterotrofe organismer som produserer biomasse fra uorganiske forbindelser. Dette er typisk bakterier, sopp og andre mikroorganismer. De eter det ingen andre vil spise, men ingen eter det nedbryterne har spist.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lindeman, R. L. (1942). The trophic-dynamic aspect of ecology. Ecology 23: 399–418. doi: 10.2307/1930126
  2. ^ Trebilco, R., Baum, J.K., Salomon, A.K., Dulvy, N.K. 2013. Ecosystem ecology: size-based constraints on the pyramids of life. Trends Ecol. Evol. 28, 423–431. doi: 10.1016/j.tree.2013.03.008
  3. ^ Grundt, Hanne Hegre, og Bøhle, Kristin (2012) Arters rolle i økosystemet. Biologi 1, Nasjonal digital læringsarena (NDLA), 27.06.2012. Besøkt 2018-03-18.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.