Milwaukee Badgers
| Stiftet | 1922 | ||
|---|---|---|---|
| Oppløst | 1926 | ||
| Basert i | Milwaukee i Wisconsin | ||
| Liga | National Football League | ||
| Historikk | Milwaukee Badgers (1922–1926) | ||
| Lagfarger | Oransje, hvit (1922–1925) Rød, hvit (1926) | ||
| Hovedtrener(e) | Budge Garrett (1922) Jimmy Conzelman (1922–23) Hal Erickson (1924) Johnny Bryan (1925–26) | ||
| Eier(e) | Ambrose McGuirk (1922–1925) Johnny Bryan (1926) | ||
| Hjemmebane(r) | Athletic Park |
Milwaukee Badgers var et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Milwaukee i Wisconsin som spilte i National Football League fra 1922 til 1926.[1] Laget spilte hjemmekamper i Athletic Park, senere omdøpt Borchert Field, nord i Milwaukee. De var kjent for å ha flere afrikanskamerikanske spillere på laget.[2]
Etter at laget ble oppløst etter 1926-sesongen (i stor del på grunn av økonomiske problemer etter å ha blitt bøtelagt $500 av ligaen for å brukt fire spillere i high school i en kamp mot Chicago Cardinals i 1925),[2] gikk mange av lagets spillere over til det uavhengige semiprofesjonelle laget Milwaukee Eagles. Noen av spillerne gikk over til NFLs Pittsburgh Pirates i 1933. Dette har ført til at noen feilaktig tror at Badgers eller Eagles senere ble til Pittsburgh Steelers.
Markedet i Milwaukee tilhører nå Green Bay Packers, som spilte tre eller fire seriekamper der fra 1933 til 1994, inkludert NFL Championship Game 1939. To av Packers’ kamper hver sesong er fremdeles reservert for sesongkortholdere fra Milwaukee,[3] og laget har også sin hovedstasjon på radio (WRNW) der.
Hisorie[rediger | rediger kilde]
Opphav[rediger | rediger kilde]
Milwaukee Badgers ble stiftet av to promotører i Chicago, Joe Plunkett og Ambrose McGuirk. De to så stort potensial for et profesjonelt lag i byen. For å kunne stifte et lag som kunne umiddelbart konkurrere i National Football League saumfarte de colleger på østkysten og signerte flere All-America-spillere i håp om å bygge et lag som kunne konkurrere med Green Bay Packers for dominans i delstaten. Lagets første store signering var Fritz Pollard, som året før hadde vært spiller og trener for Akron Pros. Pollard var også den første mørkhudede treneren for et hvitt lag i profesjonell idrett i USA. To andre afrikansk-amerikanere spilte for Badgers i 1922, Paul Robeson og Duke Slater.
De første årene[rediger | rediger kilde]
Badgers spilte lagets første hjemmekamp den 15. oktober 1922,[4] da de slo Racine Legion 20-0 foran 6 000 tilskuere i Athletic Park.[5] Skader og interne uenigheter skulle derimot ende opp med å føre til store problemer med Badgers, som avsluttet sesongen med kun to seiere, fire nederlag og tre uavgjort for en 11. plass på tabellen.
Neste sesong hadde Badgers kun hvite spillere, som markerte en slutt på forsøket på integrering. 1923-sesongen skulle bli et høydepunkt i lagets korte historie, hvor de endte på tredjeplass i ligaen med et sesongresultat på 7–2–3. Begge tapene i sesongen kom derimot mot Packers, som gjorde Packers til det klart mest populære laget i Wisconsin. På toppen av det klarte heller ikke Badgers å trekke flere tilskuere enn lokale semiprofesjonelle lag og bedriftslag. Kamper mellom slike lag kunne trekke opp mot 9 000 tilskuere, mens Badgers sjeldent hadde flere enn 4 500 i publikum. I 1924 gikk badgers 5–8 før de tapte alle lagets seks kamper i 1925 med en total poengsum på 191 mot og kun 7 for. Milwauekees innbyggere hadde så lite interesse i laget at de kun spilte én hjemmekamp.
Mens interesse for Badgers på hjemmebane dalte vokste det frem interesse innad Chicago Cardinals.[6]
High school-skandalen i 1925[rediger | rediger kilde]
I 1925 trengte Chicago Cardinals to enkle seiere for å holde tritt med Pottsville Maroons i jakten på ligatittelen i 1925. Cardinals satte derfor opp to ekstra kamper, mot Badgers og Hammond Pros, som begge slet den sesongen. Pros og Badgers spilte begge i NFL, men deres sesonger var over. Badgers, som var eid av Ambrose McGuirk, gikk med på en kamp mot Cardinals. McGuirk bodde derimot i Chicago og slet med å sette sammen et lag mot Cardinals. Art Folz, en reservequarterback for Cardinals, overtalte derfor fire spillere fra Chicagos Englewood High School til å spille for Badgers under falske navn og dermed sørge for at Cardinals’ motstandere ikke var av samme kaliber som dem. Disse fire spillerne skal ha vært William Thompson, Jack Daniels, Charles Richardson og J. Snyder.
NFLs president Joseph Carr fant senere ut om bruken av high school-spillere i en NFL-kamp, og erklærte at kampen, som Cardinals vant 59–0, skulle strykes fra historiebøkene. Ligaen kom derimot aldri til det punktet, og det er frmedeles inkludert i de offisielle faktabøkene. Eieren av Cardinals Chris O'Brien fikk også en bot på $1 000 for å latt sitt lag spille i kampen. McGuirk fikk ordre om å selge sine ligarettigheter innen 90 dager. Folz ble utestengt fra idretten på livstid for sin rolle. Innen 1926 hadde derimot Carr endret straffen for de involverte partene. Folz’ utestenging ble hevet, trolig for å hindre at han begynte å spille for ett av lagene i American Football League; han valgte derimot å ikke returnere til idretten. Boten mot O'Brien ble droppet, sannsynligvis fordi beløpet kunne ført til at Cardinals ville gått konkurs. McGuirk hadde derimot allerede solgt laget til Johnny Bryan, en fullback for Chicago Bears. Spillerne fra Englewood ble også tilgitt, og to av dem, William Thompson og Charles Richardson, ble utnevnt til high school all-stars etter sesongen. Folz skal ha fortalt dem at kampen var en treningskamp og ikke ville ha en effekt på deres amatørstatus.
Kampen endte også opp med å bli brukt som en av grunnene til at Pottsville Maroons burde ha vunnet ligatittelen i 1925.
Nedgangstider[rediger | rediger kilde]
Bryan tok en aggressiv tilnærming til ombyggingen av laget og droppet blant annet lagets oransje farger til fordel for rødt. Selv om en sesongstart på 2–2 gav laget håp tapte de sesongens fem siste kamper og ble oppløst i løpet av sommeren på grunn av økonomiske problemer.[7] Badgers klarte ikke å vinne en eneste av de ti kampene de spilte mot Packers, og deres beste resultat var en målløs uavgjort i lagenes første møte.[8]
Spillere[rediger | rediger kilde]
Pro Football Hall of Famere[rediger | rediger kilde]
| Milwaukee Badgers’ Hall of Famere | ||||
|---|---|---|---|---|
| Spillere | ||||
| Nr. | Navn | Posisjon | Periode | Innlemmet |
| — | Jimmy Conzelman | HB/QB | 1922–1924 | 1964 |
| — | Johnny Blood | HB | 1925–1926 | 1963 |
| — | Fritz Pollard | HB | 1922 | 2005 |
| — | Duke Slater[9] | OT | 1922 | 2020 |
Andre spillere[rediger | rediger kilde]
Sesongresultater[rediger | rediger kilde]
| År | S | T | U | Plass | Trener |
|---|---|---|---|---|---|
| 1922 | 2 | 4 | 3 | 11. | Jimmy Conzelman, Budge Garrett |
| 1923 | 7 | 2 | 3 | 3. | Jimmy Conzelman |
| 1924 | 5 | 8 | 0 | 12. | Hal Erickson |
| 1925 | 0 | 6 | 0 | 16. | Johnny Bryan |
| 1926 | 2 | 7 | 0 | 15. |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Reimann, George (3. desember 1981). «Pro football lived here». Milwaukee Journal. s. 3, part 3.
- ^ a b Christl, Cliff (23. oktober 1999). «Packers' survival in NFL a fluke of circumstance». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 23. september 2006. Besøkt 18. juni 2022.
- ^ Beatty, Pierson (14. mai 2022). «The Packers Gold Package and Green Package». Packers Talk (engelsk). Besøkt 18. juni 2022.
- ^ «Badgers, Milwaukee's great 'pro' eleven, to meet Racine Sunday». Milwaukee Journal. 12. oktober 1922. s. 2, final.
- ^ «Milwaukee pro eleven trims Racine Legion». Milwaukee Sentinel. 16. oktober 1922. s. 7.
- ^ Prigge, Matthew J. (28. desember 2011). «Smash-Mouth Football: The brief, bruising years of the NFL's Milwaukee Badgers» (engelsk). Express Milwaukee. Arkivert fra originalen 4. juni 2012. Besøkt 18. juni 2022.
- ^ «Bryan Badgers quit pro league». Milwaukee Sentinel. 17. juli 1927. s. 1, section 3.
- ^ Maas, Tyler (21. oktober 2021). «The short, scandalous story of Milwaukee's NFL team». Milwaukee Record (engelsk). Besøkt 25. juli 2022.
- ^ «Duke Slater» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 18. juni 2022.