Brooklyn Dodgers (NFL)
| Stiftet | 1930 | ||
|---|---|---|---|
| Inaktiv | 1945 | ||
| Basert i | Brooklyn i New York | ||
| Liga | National Football League | ||
| Divisjon | Gamle Eastern Division | ||
| Historikk | Brooklyn Dodgers (1930–43) Brooklyn Tigers (1944) Yanks (1945) | ||
| Lagfarger | Blå, sølv, hvit (1930–37) Rød, blå, sølv, hvit (1937–43) Brent oransje, sort, hvit (1944) | ||
| Hovedtrener(e) | Jack Depler (1930–1931) Benny Friedman (1932) Cap McEwan (1933–1934) Paul Schissler (1935–1936) Potsy Clark (1937–1939) Jock Sutherland (1940–1941) Mike Getto (1942) Pete Cawthon (1943–1944) Ed Kubale (1944) Frank Bridges (1944) | ||
| Eier(e) | Bill Dwyer & Jack Depler (1930–33) Chris Cagle & John Simms «Shipwreck» Kelly (1934) John Simms «Shipwreck» Kelly & Dan Topping (1934–45) | ||
| Hjemmebane(r) | Ebbets Field (1930–1944) Gamle Yankee Stadium (1945) |
Brooklyn Dodgers var et amerikansk fotballag som spilte i National Football League fra 1930 til 1943 og i 1944 som Brooklyn Tigers. Laget spilte hjemmekamper i National League-laget Brooklyn Dodgers’ baseballstadion Ebbets Field. På grunn av økonomiske problemer og mangle på spillere på grunn av andre verdenskrig i 1945 ble laget slått sammen med Boston Yanks og spilte den sesonge under navnet Yanks.
Dette gamle laget hadde ingen relasjon til det tidligere Brooklyn Tigers som spilte første halvdel av 1936-sesongen i American Football League II i Brooklyn før de flyttet til Rochester i New York og endret navn til Rochester Tigers. Et annet NFL-lag som spilte i Brooklyn var Brooklyn Lions (som endret navn til Brooklyn Horsemen etter en sammenslåing med et lag fra den første AFL med samme navn i 1926.
I 1946 trakk medeier og partner Dan Topping Tigers ut av NFL til fordel for den nylig opprettede rivaliserende ligaen All-America Football Conference. AAFC varte kun til 1949 før de beste lagene i ligaen ble innlemmet i NFL før 1950-sesongen.
Historie[rediger | rediger kilde]
Tidlige år[rediger | rediger kilde]
Laget ble stiftet i 1930 etter at Bill Dwyer og Jack Depler i Brooklyn kjøpte Dayton Triangles for $2 500 og flyttet NFL-laget til Ebbets Field. Dwyer hadde tidligere vært eier av New York Americans og Pittsburgh Pirates i National Hockey League og Depler hadde vært spiller og trener for NFLs Orange Tornadoes. De endret navnet på Triangles til Brooklyn Dodgers, oppkalt etter baseballaget med samme navn.
Dodgers var et produkt av en sammenslåing av restene etter Tornadoes fra 1929 og Triangles, hvor de fleste spillerne kom fra Tornadoes ettersom Triangles-spillerne generelt sett ikke var gode nok og flere av dem ikke hadde mulighet til å flytte familiene sine. Dodgers endte sesongen på fjerdeplass i NFL med et sesongresultat på 7–4–1, en stor forbedring på Triangles’ katastrofale siste sesong i Dayton. Sesongens høydepunkt var en 7–6 seier over New York Giants i slutten av november. Dodgers’ stjerne var back Jack McBride, som tidligere hadde spilt for Giants. Han ledet ligaen i poeng med 56 i 1930. Året etter avsluttet Dodgers sesongen 2–12, og etter sesongen var over ble Benny Friedman hentet inn som spiller og lagets nye trener.
1932-sesongen hadde en lovende start med seiere over Staten Island Stapletons og det nye Boston Braves (senere omdøpt Redskins) før de gikk på en tapsrekke på fem kamper. Tapsrekken ble midlertidig stanset med en 3–0 seier over Chicago Cardinals før laget tapte de fire siste kampene i sesongen for et sammenlagtresultat på 3–9.
Etter Dwyer[rediger | rediger kilde]
Bill Dwyer så seg ferdig med idretten etter 1932-sesongen, og de tre årene med Dodgers hadde kostet ham rundt $30 000. Dodgers bl solgt til to tidligere spillere for New York Giants, Chris Cagle og John Simms Kelly, for $25 000. Cap McEwen en trened med suksess på collegenivå, ble ansatt for å ta over etter Friedman som fortsatte å spille tailback for Dodgers gjennom halvparten av den neste sesongen. I 1933 ble NFL også delt opp i to divisjoner, hvor Dodgers ble plassert i Eastern Division. Med et sesongresultat på 5–2–1 hadde de en sjanse på å sikre førsteplassen i ligaen, men med et 10–0 nederlag mot Giants foran 28 000 tilskuere i Ebbets Field i november ble førsteplass uoppnåelig.
Sesongen etter kjøpte Dan Topping Chris Cagles halvdel av laget. Topping skulle senere bli eier og president for baseballaget New York Yankees. Cagle fortsatte å spille i Brooklyns backfield, men det eneste positive med sesongen for Brooklyn var signeringen av Ralph Kercheval, som skulle ende opp med å bli en av ligaens beste kickere og spilte for Brooklyn de neste syv sesongene. Han scoret også alle Dodgers’ poeng i de siste seks kampene i sesongen, som endte 4–7.
I 1935 tok Paul Schissler, tidligere trener for Chicago Cardinals, over som Dodgers’ hovedtrener, samtidig som lagets store stjerner Cagle, Friedman og Kelly pensjonerte seg. Dette resulterte i at Dogers’ spillerstall bestod av 15 nykommere. Til tross for dette klarte de å sikre en andreplass i Eastern Division med et sesongresultat på 5–6–1. Over de neste fire sesongene endte laget enten på tredje eller fjerde plass i divisjonen. Noen av de mer kjente spillerne for laget i denne perioden var Harold «Bunker» Hill, Bob Wilson og Bill Lee. I spillerstallen var også de fremtidige Hall of Famerne Red Badgro og Ace Parker. Begge hadde spilt baseball på toppnivået, Badgro for St. Louis Browns før han spilte for Giants og Yankees i NFL og Parker spilte under Connie Mack da han spilte for Philadelphia Athletics. I 1938 kom nok en fremtidig Hall of Famer til Brooklyn, Frank Kinard, som spilte for laget frem til det ble oppløst.
Den 22. oktober 1939 var Dodgers en del av et historisk øyeblikk da kampen deres mot Philadelphia Eagles i Ebbets Field ble den første NFL-kampen som ble sendt på TV. Doders vant kampen 23–14.
Jock Sutherland-æraen[rediger | rediger kilde]
I 1940 valgte Dodgers Jock Sutherland som lagets neste hovedtrener. Sutherland introduserte single-wing formasjonen til Brooklyn, som han selv hadde brukt
In 1940, the Dodgers chose Jock Sutherland as their team's next coach. Sutherland brought to Brooklyn the Single-wing formation, which han hadde brukt som trener for Lafayette College og Pitt. Under Sutherland endte Brooklyn på andreplass i Eastern Division bak Redskins og Parker ble utnevnt til ligaens MVP og ble tildelt Joseph Carr-troféet. I samme periode hentet Dodger inn Mike Gussie fra West Virginia University, Dick Cassiano og Ben Kish som spilte under Sutherland på Pitt, og signerte George Cafego og Banks McFadden.
I 1941 havnet laget igjen på andreplass i divisjonen, denne gangen bak Giants. Clarence «Pug» Manders ledet ligaen på løp den sesongen med 486 yards, det laveste antallet yards på løp en ligaleder har hatt i en sesong. Warren Alfson og Merlyn Condit ble en del av laget i 1941. De to sesongene under Sutherland skulle ende opp med å bli lagets mest vellykkede.
Nedgangstider[rediger | rediger kilde]
Da andre verdenskrig førte til mangel på spillere og lavere tilskuertall begynte også lagets nedgangstide i 1942. Sutherland, Ace Parker og flere andre spillere forlot laget for å bli med i militæret. Mike Getto tok over som hovedtrener, men uten lagets kjernespillere avsluttet Dodgers sesongen 3–8. Året etter vant de kun to kamper.
Laget endret navn til Tigers i 1944, men hadde da et sammenlagtresultat på 0–10. I et desperat forsøk på å overleve slo de seg sammen med Boston Yanks etter draftet i 1945 under navnet Yanks.[1] De spilte fire hjemmekamper i Boston og én i New York, men tilskuertallene var lave og de opplevde nok en tapende sesong med et resultat på 3–6–1.
Topping, Dodgers og AAFC[rediger | rediger kilde]
I desember 1945 annonserte Topping planer om å ta over All-America Football Conferences lag i New York. NFL svarte med å inndra NFL-laget hans umiddelbart, og alle spillerne hans ble gitt videre til Boston. Samtidig valgte AAFC å plassere et nytt lag i Brooklyn som også het Dodgers, som ble slått sammen med New York-laget i 1949. Toppings Yankees signerte flere tidligere Dodgers-spillere i 1946 og 1947, inkludert Parker, Kinard og Manders, og Yankees nådde tittelkampen i AAFC begge årene (de tapte begge kampene mot Cleveland Browns).
Indirekte tilknytning til Indianapolis Colts[rediger | rediger kilde]
Etter at Brooklyn Dodgers’ NFL-lag ble oppløst skulle en lang rekke med hendelser som skulle føre til stiftelsen av laget som nå heter Indianapolis Colts.
Boston Yanks flyttet til New Yorks og endret navn til Bulldogs i 1949. Etter sesongen hentet NFL inn tre lag fra AAFC. AAFC Yankees’ spillere ble fordelt mellom Giants og Bulldogs, og Bulldogs endret navn til New York Yanks samme sesong.
Etter 1951-sesongen solgte eieren av Yanks Ted Collins laget tilbake til ligaen. NFL solgte det deretter videre til Giles Miller, som flyttet laget til Dallas og endret navn til Dallas Texans. Miller returnerte laget til ligaen halvveise inn i 1952-sesongen, og NFL styrte det som et reiselag frem til det ble oppløst etter sesongen. I 1953 gav NFL et ekspansjonslag til en eiergruppe i Baltimore med restene etter Texas-laget. Dette ny laget, Colts, flyttet til Indianapolis i 1984. NFL ser derimot ikke offisielt på Colts som en fortsettelse av Brooklyn Dodgers.
Draft picks i første runde[rediger | rediger kilde]
| År | Pick | Spiller | College | Posisjon | Noter |
|---|---|---|---|---|---|
| 1936 | 4 | Dick Crayne | Iowa | Fullback | |
| 1937 | 2 | Ed Goddard | Washington State | Back | |
| 1938 | 3 | Boyd Brumbaugh | Duquesne | Back | |
| 1939 | 5 | Bob MacLeod | Dartmouth | Back | |
| 1940 | 4 | Banks McFadden | Clemson | Back | |
| 1941 | 8 | Dean McAdams | Washington | Halfback | |
| 1942 | 7 | Bobby Robertson | Southern California | Runningback | |
| 1943 | 4 | Paul Governali | Columbia | Quarterback | |
| 1944 | 3 | Creighton Miller | Notre Dame | Halfback | |
| 1945 | 3 | Joe Renfroe | Tulane | Back |
Pro Football Hall of Famers[rediger | rediger kilde]
| Brooklyn Dodgers/Tigers’ Hall of Famere | ||||
|---|---|---|---|---|
| Spillere | ||||
| Nr. | Navn | Posisjon | Periode | Innlemmet |
| 17 | Morris «Red» Badgro | End | 1936 | 1981 |
| — | Benny Friedman | QB/Trener | 1932–1934 | 2005 |
| — | Frank «Bruiser» Kinard | T | 1938–1944 | 1971 |
| — | Clarence «Ace» Parker | QB/HB | 1937–1941 | 1972 |
Pro Bowlere[rediger | rediger kilde]
Dodgers er det eneste oppløste laget med spillere som ble sendt til Pro Bowl/All-Star-kampen flere ganger utenom New York Yanks’ Brad Ecklund.[2]
- Frank «Bruiser» Kinard (5 ganger)
- Perry Schwartz (4 ganger)
- Clarence «Pug» Manders (3 ganger)
Sesongresultater[rediger | rediger kilde]
| Lag | År | S | T | U | Plass | Hovedtrener |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Brooklyn Dodgers | 1930 | 7 | 4 | 1 | 4. | Jack Depler |
| 1931 | 2 | 12 | 0 | 9. | ||
| 1932 | 3 | 9 | 0 | 6. | Benny Friedman | |
| 1933 | 5 | 4 | 1 | 2. East | Cap McEwen | |
| 1934 | 4 | 7 | 0 | 3. East | ||
| 1935 | 5 | 6 | 1 | 2. East | Paul J. Schissler | |
| 1936 | 3 | 8 | 1 | 4. East | ||
| 1937 | 3 | 7 | 1 | 4. East | Potsy Clark | |
| 1938 | 4 | 4 | 3 | 3. East | ||
| 1939 | 4 | 6 | 1 | 3. East | ||
| 1940 | 8 | 3 | 0 | 2. East | Jock Sutherland | |
| 1941 | 7 | 4 | 0 | 2. East | ||
| 1942 | 3 | 8 | 0 | 4. East | Mike Getto | |
| 1943 | 2 | 8 | 0 | 4. East | Pete Cawthon | |
| Brooklyn Tigers | 1944 | 0 | 10 | 0 | 5. East | Pete Cawthon, Ed Kubale, Frank Bridges |
| Yanks | 1945 | 3 | 6 | 1 | 3. East | Herb Kopf |
| Totaler | 1930–1945 | 63 | 106 | 10 |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Brooklyn Tigers and Boston Yanks may become one eleven». Lawrence Journal-World (engelsk). 10. april 1945. Besøkt 6. april 2022.
- ^ «Multi-time Pro Bowlers, 1938–1951». Pro-Football-Reference (engelsk). Besøkt 6. april 2022.
- Grosshandler, Stan (1990). «The Brooklyn Dodgers» (PDF). Coffin Corner. Professional Football Researchers Association. 12 (3): 1–7. Arkivert fra originalen (PDF) 9. oktober 2010. Besøkt 6. april 2022.
- Ziegler, Jack (1990). «Close But No Cigar» (PDF). Coffin Corner. Professional Football Researchers Association. 12 (3): 1–5. Arkivert fra originalen (PDF) 28. april 2012. Besøkt 6. april 2022.
- Carroll, Bob (1995). «How to get from Dayton to Indianapolis By Way Brooklyn, Boston, New York, Dallas, Hershey and Baltimore» (PDF). Coffin Corner. Professional Football Researchers Association. 17 (5): 1–6. Arkivert fra originalen (PDF) 17. juni 2013. Besøkt 6. april 2022.