Oorang Indians

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oorang Indians
Stiftet1922
Oppløst1923
Basert iLaRue i Ohio
LigaNational Football League
HistorikkOorang Indians (1922–23)
LagfargerBurgunder, gull, hvit[1]
            
Hovedtrener(e)Jim Thorpe
General managersJim Thorpe
Eier(e)Walter Lingo
Maskot(er)Walter Lingo's Airedale Dogs
Oppkalt etterOorang Dog Kennels
All-Native American Team
Hjemmebane(r)Reisende lag

Oorang Indians (/ˈuːræŋ/) var et reisende lag i National Football League fra LaRue i Ohio. Walter Lingo satte sammen laget som et markedsføringsstunt for oorang terrier-kennelen sin. Alle spillerne var urfolk og Jim Thorpe var både spiller og trener for laget. De spilte i NFL i 1922- og 1923-sesongene. Kun en av lagets 20 kamper var på "hjemmebane" nær Marion i Ohio. Med et befolkningstall på under 1 000 forblir LaRue den minste byen til å ha hatt et lag i NFL, eller i noen av de profesjonelle ligaene i USA.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Begynnelsen[rediger | rediger kilde]

I 1919 møtte ble Walter Lingo, eieren av Oorang Kennel, kjent med Canton Bulldogs’ Jim Thorpe, en fremtidig Pro Football Hall of Famer som ble sett på som datidens beste idrettsutøver. Lingo drev med oppdrett av airedale terriere og var også svært interessert i den amerikanske urbefolkningens kultur.[3] LaRue i Ohio hadde tidligere vært en wyandotlandsby og Lingo mente at der var en overnaturlig tilknytning mellom uramerikanere og airedale terriere. Thorpe var en av de første som forsvarte Lingo etter at naboene anklaget Lingo for å drive med oppdrett av sauemordere, da han sa at han kjente en oorang airedale som hadde reddet en 6-årig jente som het Mabel fra å bli tråkket ihjel av en okse. De to ble gode venner som blant annet drev med jakt sammen.

I 1921 inviterte Lingo Thorpe og Pete Calac, en av Thorpes lagkamerater da han spilte på for Carlisle Indian School i Pennsylvania, til sin plantasje i LaRue for å jakte på pungrotter. Det var på denne turen at de ble enige om en måte å både reklamere for Lingos kennel og gi Thorpe en jobb etter at han ikke lenger skulle lede Canton Bulldogs. Lingo skulle kjøpe et lag i den nye National Football League som Thorpe skulle lede. Prisen for et lag i NFL var da $ 100, samtidig som Lingo kunne selge hunder for rundt $ 150. Lingo så på det som en måte å få reise rundt i landets største byer i hovedsak for å reklamere for kennelen sin, og han hadde derfor to krav for laget. Det første var at Thorpe kun skulle bruke spillere av uramerikansk opphav, det andre var at Lingo ville at laget skulle hjelpe ham med den daglige driften av kennelene i tillegg til å spille. Thorpe og Calac gikk begge med på dette.[2] Thorpe fikk en lønn på $500 i uken for å være trener og spiller på laget samt drifte kennelene.[3]

I juni 1922 reiste Lingo til Canton i Ohio og kjøpte et lag for $100. Han kalte laget Oorang Indians, etter navnet på kennelene og hunderasen han avlet opp. Navnet vakte oppsikt blant tilhengere av både idrett og hunder. Den originale planen var at laget skulle spille i LaRue, noe som var vanskelig å få til ettersom den lille byen ikke hadde en bane som egnet seg. Dette førte til at laget spilte omtrent alle kamepr på bortebane som et reisende lag, hvor de hadde bedre sjanser for å trekke store publikum. Thorpe og Lingo mente allikevel at det ville være en god idé å arrangere hjemmekamper en eller to ganger i året. Den nærmeste byen med en god bane var Marion i Ohio, hvor de endte opp med å spille hjemmekamper. Spillerne endte opp med å reise rundt hver eneste uke for å spille kamper i forskjellige storbyer; denne typen reisende lag var relativt vanlig i idretten på den tiden. Til tross for en hektisk timeplan insisterte Lingo på at spillerne ble tatt godt hånd om, da han brukte de samme ternerne og kostholdsekspertene for dem som han brukte for hundene sine.[2]

Spillerstallen[rediger | rediger kilde]

«White people had this misconception about Indians. They thought they were all wild men, even though almost all of us had been to college and were generally more civilized than they were. Well, it was a dandy excuse to raise hell and get away with it when the mood struck us. Since we were Indians we could get away with things the whites couldn't. Don't think we didn't take advantage of it.»

—Leon Boutwell, Oorang Indians Quarterback, da han ble spurt om han mente at laget utnyttet uramerikanere[2]

Jim Thorpe var spiller og trener for laget, og stod også for rekruttering. Han fulgte Lingos ønsker om at laget kun bestod av spillere av uramerikansk opphav, og folk reiste langveisfra for en sjanse til å spille for laget. Mange av de potensielle spillerne var tidligere skolekamerater av Thorpe på Carlisle Indian School. Flere av kandidatene hadde heller ikke spilt på flere år, og noen var over 40 år. Flere av spillerne var ikke fullblodsindianere—Thorpe selv var tre åttendedeler irsk—alle spillerne hadde uansett noe uramerikansk blod i årene. Oorang Indians bestod av medlemmer av stammene Cherokee, Mohawk, Chippewa, Blackfeet, Winnebago, Mission, Caddo, Sac and Fox, Seneca og Penobscot. På lagets spillerstall fant man navn som Long Time Sleep, Woodchuck Welmas, Joe Little Twig, Big Bear, War Eagle og Thorpe. Laget hadde også fire tidligere kapteiner fra Carlisle Indians i Thorpe, Joe Guyon, Pete Calac og Elmer Busch, og en av lagets trenere var John Morrison, som skal ha vært den første kapteinen for Carlisle.[2]

Walter Lingos sønn Bob fortalte senere at laget trente hver eneste dag, avhengig av hvor mye arbeid det var å gjøre på kennelen, men at treningen ble sett på som sekundær i forhold til arbeidet. På kennelen gjorde de alt fra å trene hunder til å bygge kassene de ble fraktet it. Dette resulterte i at spillerne alle var i god fysisk form, som de mente var viktigere en faktisk trening. Bob Lingo sa også at flere av lagets plays ble funnet på midt i kampen.[4]

1922-sesongen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Oorang Indians i NFLsesongen 1922

Indians hadde to fremtidige Hall of Famere i spillerstallen i Thorpe og Joe Guyon, men ingen av disse hadde mye spilletid. Thorpe måtte tilbringe størsteparte av første halvdel av 1922-sesongen som trener på sidelinjen, og spilte i under halvparten av resten av kampene. Guyon ble først med på laget halvveis inn i sesongen. Pete Calac, som vant flere Ohio League-titler med Thorpe og Canton Bulldogs, slet fremdeles med skader han pådro seg i Frankrike under første verdenskrig.[2]

Indians begynte sesongen 3–2 i lagets fem første kamper. Begge nederlagene kom mot NFL-lag, Canton Bulldogs og Dayton Triangles. To av seierne var mot uavhengige lag og en mot et NFL-lag, bunnlaget Columbus Panhandles. Kampen mot et av de uavhengige lagene, Indianapolis Belmonts, ble spilt i en snøstorm. Indians vant kampen 33–0 og tok med seg $2 000 for seieren samt en tackle, Chief Johnson, som Thorpe rekrutterte under halftime. En uke senere tapte de 62–0 mot Akron Pros. De tapte de tre neste kampene, som alle var mot ligamotstandere: Minneapolis Marines 13–6, Chicago Bears 33–6 og Milwaukee Badgers 13–0. Laget vant deretter to kamper mot ligamotstandere, 19–7 over Buffalo All-Americans og 18–6 i en omkamp mot Columbus. De avsluttet deretter sesongen med to nederlag mot uavhengige lag for et sammenlagtresultat i ligaen på 3–6 (5–8 totalt).[5]

De første halftime-showene[rediger | rediger kilde]

Istedenfor å trekke inn i garderoben til halftime brukte Oorang Indians pausen på å vise frem Lingos Airedaler. Det ble stilt spørsmål ved om Indians var der for å spille amerikansk fotball eller for å promotere Airedaler under halftime. I tillegg til å vise frem hundene deltok Indians, inkludert Thorpe, i å fremføre triks med hundene.[6] Det var disse presentasjonene som gjorde at laget trakk seere tidlig på 1920-tallet. Underholdningen inkluderte skytekonkurranser hvor hundene hentet blinkene, uramerikanske danser samt kasting av kniver og tomahawker. Thorpe hadde også et rykte for å drop kicke baller mellom målstengene fra midtbanen.[7][8] Spilleren Nick Lassa (også kjent som «Long-Time-Sleep») hadde en gang en brytekamp med en bjørn.[9]

Oppførsel av banen[rediger | rediger kilde]

Indians’ spillere visste at Lingos eneste mål var å reklamere for hundene singe og at å vinne kamper ikke var like viktig for ham. De brukte derfor mye av sin fritid på festing og drikking. På kvelden før en kamp mot Chicago Bears i 1922 dro hele laget til baren «Everyman's Saloon» i Chicago. Klokken 02:00 sluttet bartenderen å servere drikke ettersom det var ulovlig å servere alkohol etter det i Illinois. De irriterte spillerne valgte å stenge bartenderen inne i en telefonboks som de snudde på hodet. Bare noen timer senere tapte de 33–6 mot Bears. En annen hendelse kom i St. Louis i november 1923 (Indians var i byen for å spille mot All-Stars), hvor flere av spillerne gikk ut for å drikke kvelden før kampen. Mot slutten av kvelden fant de en trikk de kunne ta tilbake til hotellet; trikken skulle derimot andre veien. For å løse dette problemet skal spillerne ha løftet opp vognen, snudd den, og plassert den tilbake på sporene, før de gav sjåføren beskjed om å dra til hotellet.[2][9]

Ifølge Ed Healey, en Hall of Fame tackle for Chicago Bears, var en annen grunn for lagets dårlige resultater at Thorpe ikke var en særlig god trener, især når det kom til disiplin. Healey nevnte også at spillerne var «tøffe jævler, men greie karer av banen.»[2]

1923-sesongen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Oorang Indians i NFL-sesongen 1923

Indians spilte enda en sesong i NFL i 1923, men med et svakere lag enn året før. Selv om spillerne hadde sine øyeblikk var det Thorpe, Guyon og Calac som forankret laget, men disse tre måtte flere ganger stå over kamper med skader. Guyon spilte ikke før i sesongens åttende kamp, og Thorpe pådro seg en sesongavsluttende skade i lagets niende kamp, mot Columbus Tigers. Selv om Thorpe fremdeles var en relativt god spiller hadde han mistet en del av hastigheten som hadde hjulpet ham tidlig i sin karriere.

Laget tapte alle de ni første kampene, som alle var mot NFL-lag, med en poengtotal på 235 mot og 12 poeng for. Indians vant endelig en kamp mot de uavhengige Marion Athletics, 33–0, før de tok en seier og et tap i sesongen, og lagets, to siste kamper: et 22–19 tap mot Chicago Cardinals og en 19–0 seier over Louisville Brecks.[5]

Nedgangstider[rediger | rediger kilde]

Til å begynne med hadde Oorang Indians gode tilskuertall. De fleste som møtte opp på kampene var klar over at laget ikke var noe særlig å se på, og de som allerede hadde sett halftime-showet holdt seg borte. Interessen dalte og Lingo endte opp med å trekke den økonomiske støtten. Etter 1923-sesongen ble laget oppløst. Lingo fornyet ikke rettighetene, og i 1924 var laget formelt nedlagt.[10]

Arv[rediger | rediger kilde]

I 1997, 75 år etter at laget ble stiftet, plasserte Marion County Historical Society en Ohio Historic Marker på Oorang Indians’ treningsbane i LaRue i Ohio.[11] LaRue er fremdeles det minste samfunnet som har hatt et lag i NFL. To av lagets medlemmer, Jim Thorpe og Joe Guyon, var blant de første som ble innlemmet i National Football League Hall of Fame. Lingos kenneler, som var den eneste grunnen til at laget eksisterte, ble nedlagt i 1929 på grunn av den store depresjonen; Oorang Kennel Company fortsatte derimot å eksistere frem til Walter Lingo døde i 1969.[12] Indians skal også ha hatt den høyeste andelen spillere fra Oklahoma for et NFL-lag noensinne.[6] Det var også det første NFL-laget som avholdt treningsleir.[9]

Lingo stiftet et basketballag med samme navn på slutten av 1920-tallet, hvor Jim Thorpe igjen var stjernen; det er i dag lite tilgjengelig informasjon om dette laget.[13]

Pro Football Hall of Famere[rediger | rediger kilde]

Oorang Indians Hall of Famere
Spillere
Nr. Navn Posisjon Periode Innlemmet
— Joe Guyon T/HB 1922–1923 1966
— Jim Thorpe Back
Trener		 1922–1923 1963

Sesongresultater[rediger | rediger kilde]

År S T U Plass Trener
1922[2] 3 6 0 12. Jim Thorpe
1923[2] 1 10 0 18.

Stammer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Team Colors – NFL: National Football League – 1922 to Present» (engelsk). ColorWrex. Arkivert fra originalen 16. mars 2012. Besøkt 9. oktober 2022. 
  2. ^ a b c d e f g h i j Braunwart, Bob; Caroll, Bob; Horrigan, Joe (1981). «The Oorang Indians» (PDF). Coffin Corner (engelsk). Pro Football Researchers Association. 3 (1): 1–17. Besøkt 9. oktober 2022. 
  3. ^ a b Harmon, Jeffery G. (mai 2011). «Locals Played on Early NFL Team with Thorpe» (PDF) (engelsk). 11 (5). Temecula Historical Society: 1–2. Arkivert fra originalen (PDF) 30. januar 2012. Besøkt 9. oktober 2022. 
  4. ^ Willis, Chris (2002). «Remembering the Oorang Indians, Part II» (PDF). Coffin Corner (engelsk). Pro Football Researchers Association. 24 (4): 1–3. Besøkt 12. oktober 2022. 
  5. ^ a b Whitman, Robert Lowell (1984). Jim Thorpe and the Oorang Indians: The N.F.L.'s Most Colorful Franchise. The Hubbard Company. ASIN B000FIUJOO. 
  6. ^ a b Tramel, Jimmie (13. september 2009). «NFL's Indians were rich in Oklahomans». Tulsa World (engelsk). Besøkt 16. oktober 2022. 
  7. ^ «A Closer Look: 50-YD Dks» (PDF). Coffin Corner (engelsk). Pro Football Researchers Association. 1 (7): 1. 1979. Besøkt 16. oktober 2022. 
  8. ^ Willis, Chris. «Remembering the Oorang Indians» (PDF). Coffin Corner (engelsk). Pro Football Researchers Association. 24 (3): 1–3. Besøkt 16. oktober 2022. 
  9. ^ a b c Borowski, Sam (5. januar 1995). «Oorang Indians: One of the First NFL Teams». Indian Country Today (engelsk). Lakota Times. Arkivert fra originalen 12. september 2017. Besøkt 16. oktober 2022. 
  10. ^ «History:The Oorang Indians» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 16. oktober 2022. 
  11. ^ «Home of the Oorang Indians» (engelsk). Historical Marker Database. Besøkt 16. oktober 2022. 
  12. ^ «The Oorang Indians of LaRue, Ohio». MarionHistory.com (engelsk). Arkivert fra originalen 14. oktober 2008. Besøkt 16. oktober 2022. 
  13. ^ «History Detectives: Jim Thorpe Ticket». PBS.org. 

Videre litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Whitman, Robert (1984). Jim Thorpe and the Oorand Indians: NFL's Most Colorful Franchise. The Hubbard Co. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oorang_Indians&oldid=24152409»