Evansville Crimson Giants
| Stiftet | 1921 | ||
|---|---|---|---|
| Oppløst | 1922 | ||
| Basert i | Evansville i Indiana | ||
| Liga | National Football League (1921–22) | ||
| Historikk | Evansville Crimson Giants (1921–22) | ||
| Lagfarger | Høyrød, hvit | ||
| Hovedtrener(e) | Frank Fausch | ||
| Eier(e) | Frank Fausch | ||
| Hjemmebane(r) | Bosse Field |
Evansville Crimson Giants var et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Evansville i Indiana som spilte i National Football League i 1921 og 1922. Laget spilte hjemmekamper i Bosse Field. I 1921 skrev Evansville Courier and Press at de overrasket lokale tilskuere med et vinnende lag, og at tilhengerne reagerte positivt på lagets ensidige seiere over lag utenfor ligaen. Suksessen var derimot kortvarig, i stor grad på grunn av dårlig planlegging og problemer med ledelsen. Lokale idrettsentusiaster var heller ikke positive og laget slet med lave tilskuertall.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Tidligere collegespillere[rediger | rediger kilde]
Crimson Giants’ historie bygger på det første store semiprofesjonelle laget i Evansville, Evansville Ex-Collegians, som ble stiftet i 1920. Laget var et typisk semiprofesjonelt lag i sin tidsperiode, som stilte med så godt som bare lokale spillere som fikk lønn basert på billettinntekter per kamp. Laget hadde også så godt som ingen ledelse, og det var defor spillerne som tok seg av lagets økonomi og planlegging av kamper. I 1920 forsøkte en gruppe lokale forretningsmenn å kjøpe laget, men partene klarte ikke å komme til enighet.
Etter to seiere skrøt Ex-Collegians om muligheten for å spille mot det mest kjente laget i landet, Canton Bulldogs, på første juledag i 1920. Selv om sjansene for at kampen ville bli satt opp var små førte ryktene til økt oppmerksomhet for det nye laget. De avsluttet 1920-sesongen 7–1.[1]
Stiftelsen av Crimson Giants[rediger | rediger kilde]
De samme forretningsmennene som hadde forsøkt å ta over Ex-Collegians i 1920 valgte å stifte et nytt lag i 1921. Frank Fausch, fullback for Ex-Collegians og Mark Ingle, en offensive lineman for laget, forlot Ex-Collegians for å stifte organisasjonen American Football Association, som senere kom til å eie et nytt profesjonelt lag under navnet Crimson Giants. Fausch var lagets persident og general manager mens Ingle var visepresident. De to organiserte en eiergruppe som inkluderte ledende forretningsmenn og idrettsutøvere i Evansville. Byens borgermester, Benjamin Bosse, samt visepresidenten av City National Bank, var med i gruppen. Byen var også involvert i promotering av laget.[1]
Sammenslåingen av Ex-Collegians og Crimson Giants[rediger | rediger kilde]
De gjenværende spillerne for Ex-Collegiants, inkludert quarterback og lagkaptein Menz Lindsey, nektet først å bli med Fausch og Ingle, og ville heller spille videre alene som et uavhengig lag. Fausch trengte derimot flere av disse spillerne om de ønsket å stifte et nytt lag. Han kom eventuelt til enighet med Guy Morrison, en baseballspiller for Evansville Evas i Illinois–Indiana–Iowa League. Sammen arrangerte de en veldedighetskamp som skulle samle inn penger til byggingen av et minnemerke for veteraner fra første verdenskrig. Crimson Giants klarte dermed å sikre eksklusiv bruk av det eneste passende stadionet i Evansville, Bosse Field. Lindsey forsøkte å utfordre Giants til en kamp, men Fausch nektet å svare.
Flere profesjonelle spillere kom til Crimson Giants i perioden like etter. Bourbon Bondurant, en forsikringsagent som tidligere hadde spilt for Fort Wayne Friars; Joe Windbiel, en lokal high school-trener som selv spilte for Detroit Heralds; arkitekten Earl Warweg som hadde vært semiprofesjonell i Indianapolis i fem år; Clarence Specht og June Talley, var blant de som ble en del av laget.
Etter at de ikke klarte å finne et sted å spille kamper i Evansville ble flere av Ex-Collegians-spillerne med på Crimson Giants. Doc Gorman ble den første etter Fausch og Ingle til å gå over til det nye laget. Innen en uke hadde også to av grunnstøttene i Ex-Collegians, Lindsey og Clarence Spiegel, også med på Crimson Giants.[1]
NFL[rediger | rediger kilde]
Den 27. august 1921 reiste Fausch til Chicago for å sikre en plass i American Professional Football Association (omdøpt National Football League i 1922) for Evansville. Fausch fikk en plass, og Giants begynte å spille i APFA i 1921.[1]
1921-sesongen[rediger | rediger kilde]
Crimson Giants vant fem av lagets syv første kamper. Deres første seier i ligaen kom på hjemmebane den 2. oktober 1921 med en 21–0 seier over Louisville Brecks.[2] Uken etter slo de Muncie Flyers 14–0, før de gikk på sitt første nederlag mot Hammond Pros, 3–0, uken etter, Hammonds første seier i ligaen.[2] Herb Henderson sa senere at noen av spillerne for Hammond spurte ham etter kampen om han kunne legge litt mindre kraft bak taklingene sine ettersom spillerne måtte være i form til jobb på mandagen. Henderson, som var trener for high schools, nektet og forklarte at han måtte vise sine egne spillere, som stat i tribunene under kampene, måtte se hvordan man skulle takle.[3]
Laget tapte derimot en del penger etter en rekke planleggingsfeil i andre halvdel av november. Kun fem av de 11 planlagte kampene ble spilt, og kun halvparten av kampene Giants endte opp med å spille i sesongen var mot andre lag i ligaen. I begynnelsen av november reiste Crimson Giants til Green Bay i Wisconsin for å møte APFAs Green Bay Packers i Hagemeister Park. Selv om Fausch hadde planer om å spille alle kampene i Evansville valgte han her å ta en garantert sum fra Packers istedenfor å risikere videre økonomiske tap i Bosse Field, hvor tilskuertallene hadde gått nedover. Ettersom flere spillere ikke kunne forlate byen over helgen fant Faush erstatningsspillere, men Crimson Giants endte opp med å tape kampen mot Green Bay 43–6.[1]
Fausch satt ederetter opp noen kamper mot lag utenfor ligaen. Den første kampen skulle spilles i Chicago, men ble kansellert på grunn av tungt snøfall og den andre kampen ble kansellert av motstanderlaget. Fausch satte kjapt opp en ekstra kamp mot Cincinnati Celts, men endte opp med å avlyse kampen i siste liten på grunn av dårlig spilleunderlag etter to dager med tung nedbør. Istedenfor å spille foran et lite publikum og tape enda mer penger valgte han å ikke spille en kamp i det hele tatt.
Crimson Giants hadde kansellert de tre siste kampene sine, hvorav en skulle spilles på Thanksgiving Day, den største dagen for idretten i året. Dette resulterte i at ingen av spillerne fikk betalt, og at Fausch måtte betale leie for et ubrukt stadion.
Fausch sørget for at den neste kampen ble spilt. Kampen mot Cincinnati Celts ble flyttet og Fausch informerte pressen om at kampen skulle spilles uavhengig av tilstander. Han erklærte også at laget skulle spille tre kamper til, to mot lag i APFA, i Evansville. Celts-kampen ble spilt i et vannskadet Bosse Field. Crimson Giants vant sesongens sjette kamp 48–0, men tapte allikevel penger på grunn av lave tilskuertall. En målløs kamp mot et lag som ikke var en del av APFA to uker senere markerte slutten på 1921-sesongen for Crimson Giants.[1]
Committee of Five[rediger | rediger kilde]
Flere spillere var misfornøyde med måten Fausch styrte laget etter 1921-sesongen, og en liten gruppe valgte å ta grep. The Committe of Five var ledet av Menz Lindsey og Clarence Spiegel, og tvingte Fausch til å gi fra seg ledelsen. Gruppen klarte derimot ikke å gjøre noe med lagets økonomiske problemer, og gikk i minus i den eneste kampen under gruppens ledelse. Fausch og American Football Association tapte omtrent $10 000 i løpet av sesongen, til tross for at de spilte ni hjemmekamper og kun én bortekamp. Fausch erklærte at han holdt rettighetene til lagets medlemskap i American Professional Football Association, og dermed også eide Crimson Giants. I et forsøk på å dempe lagets økonomiske kvaler foreslo han at laget skulle spille alle kamper på bortebane.
Fausch endte derimot opp med å tape alle sine spillere. Flere annonserte at de helelr skulle spille for Knights of Columbus, og Menz Lindsey valgte å gjenetablere Ex-Collegians med Herb Henderson som trener. Lindseys lag sikret økonomisk støtte fra Evansville Baseball Fans’ Association. Johnny Nee, som var manager for Evanston Evas, tok styring over forretningssiden av laget, som fikk navnet Fans’ Association team.[1]
Fausch deltok under APFA-møtet i Columbus i Ohio hvor han la ned $1 000 for å sikre sine rettigheter til et lag i lgiaen. Det var under samme møte at George Halas, eier av Chicago Bears, foreslo at ligaen endret navn til National Football League. Crimson Giants’ medlemskap i NFL førte til at Fans’ Association ikke kunne spille i ligaen, og måtte derfor spille mot lag som ble sett på som annenrangs. De hadde derimot sikret eksklusive rettigheter til bruk av Bosse Field gjennom hele sesongen, og Crimson Giants hadde derfor ikke en hjemmebane i 1922-sesongen. Fans’ Association signerte også flere av Crimson Giants’ viktigste spillere i 1921. Det var på samme tid at Johnny Nee endret navn på Fans’ Association til Evansville Pros og forsøkte å arrangere kamper mot Hammond Pros, Dayton Triangles og Louisville Brecks. NFLs daværende president Joseph Carr sendte derimot ut et brev hvor han påpekte at Nees Evansville Pros ikke var medlemmer av NFL og at ligaens lag kun hadde tillatelse til å spille mot Fauschs Crimson Giants.[1]
1922-sesongen[rediger | rediger kilde]
Crimson Giants spilte de tre første kampene i sesongen på bortebane. Fausch hadde et håp om at Evansville Pros ville oppløses i oktober slik at han kunne få tilbake rettighetene til Bosse Field. Pros endte opp med å legges ned etter å ha gått 0–1–1 med lave tilskuertall, og Fausch begynte å forhandle med Nee om salget av leieavtalen for Bosse Field. Forhandlingene nådde derimot ikke mål og Crimson Giants endte opp med å kansellere resten av lagets hjemmekamper. Laget spilte bare tre kamper i 1922, og alle på bortebane. Alle kampene endte i nederlag, mot Toledo Maroons, Rock Island Independents and Louisville Brecks.[4]
Seierne for Brecks og Maroons ble de første i Louisville og Toledos historie. Rock Island Independents ble det andre laget til å ha to spillere med over 100 yards på løp da de slo Evansville 60–0. Jimmy Conzelman løp for fem touchdowns i kampen og satte en NFL-rekord som stod frem til 1929 da Ernie Nevers scoret 40 poeng mot Chicago Bears. Independents ble også det første laget i NFL til å løpe for 300 yards i en kamp, med 396 yards på 66 løp. Crimson Giants hadde kun 26 plays i kampen, hvorav syv var punts.[4]
Slutten på Crimson Giants[rediger | rediger kilde]
Fausch hadde i en kort periode planer om å omorganisere Crimson Giants i forkant av 1923-sesongen, men kom aldri i gang med dette. Flere av lagets spillere gikk over til andre lag i NFL. Selv om Evansville Crimson Giants var det eneste ligalaget som ble oppløst mellom etter 1922-sesongen og før 1923-sesongen var det få lag som gikk i pluss.[1][5]
Sammensetningen av lagene i Evansville[rediger | rediger kilde]
Crimson Giants var mer avhengige av spillere utenfor lokalsamfunnet enn lagets forgjengere, Ex-Collegians. 17 av de 30 spillerne for Crimson Giants i 1921 var fra Evansville, men innen 1922 var kun fem av lagets 17 spillere fra nærmiljøet. Til sammenligning var 22 av de 23 spillerne for Ex-Collegians i 1920 fra Evansville. Da Crimson Giants utfordret dem i 1921 hentet Ex-Collegians inn et par spillere utenbys før laget ble oppløst, men semiprofesjonelle lag hadde generelt sett lite fokus på rekruttering. Både Ex-Collegians og Crimson Giants spilte profesjonell amerikansk fotball i Evansville på begynnelsen av 1920-tallet. Av spillerne hvis jobb var kjent var størsteparten av dem kontorarbeidere. I 1921 hadde Crimson Giants tre advokater, en lege og en tannlege, som førte til mistanker om at håndverkere ble utestengt fra idretten i Evansville på grunn av manglende fritid.[1]
Sesongresultater[rediger | rediger kilde]
| År | S | T | U | Plass | Trener |
|---|---|---|---|---|---|
| 1921 | 3 | 2 | 0 | 6. | Frank Fausch |
| 1922 | 0 | 3 | 0 | 15. |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h i j k Maltby, Marc S. (1992). «The Early Struggles Of Professional Football: Evansville, Indiana» (PDF). Coffin Corner (engelsk). Professional Football Researchers Association. 14 (4): 1–8. Besøkt 16. mai 2022.
- ^ a b Maher, Tod (1993). «Famous (or forgotten) firsts for every NFL franchise» (PDF). Coffin Corner (engelsk). Professional Football Researchers Association. 15 (3): 1–9. Besøkt 29. mai 2022.
- ^ Bashore, Mel (1993). «More Crimson Giants» (PDF). Coffin Corner (engelsk). Professional Football Researchers Association. 15 (1): 1–2. Besøkt 29. mai 2022.
- ^ a b Gill, Bob (1991). «Forgotten Firsts» (PDF). Coffin Corner (engelsk). Professional Football Researchers Association. 13 (5): 1–2. Besøkt 16. mai 2022.
- ^ «A Few Loose Ends: 1922» (PDF) (engelsk). Professional Football Researchers Association: 1–5. Besøkt 30. mai 2022.