Frankford Yellow Jackets

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frankford Yellow Jackets
Stiftet1899
Oppløst1931
Basert iFrankford i Philadelphia i Pennsylvania
LigaUavhengig (1899–1923)
National Football League (1924–1931)
HistorikkFrankford Athletic Association
(1899–1909, 1912–1924)

Loyola Athletic Club (1909–1912)
Frankford Yellow Jackets (1924–1931)
LagfargerBlå, gul, hvit
              
Hovedtrener(e)Punk Berryman (1924)
Guy Chamberlin (1925–26)
Charley Moran (1927)
Swede Youngstrom (1927)
Charley Rogers (1927)
Russ Daugherty (1927)
Ed Weir (1927–28)
Bull Behman (1929–31)
General managersTheodore Holden (1924–26)
James Adams (1926–30)
Shep Royle (1930–31)
Eier(e)Frankford Athletic Association
NFL Championships(1) 1926
Hjemmebane(r)Frankford Stadium
Mesterskapslaget i 1926

Frankford Yellow Jackets var et profesjonelt amerikansk fotballag som spilte i National Football League fra 1924 til 1931 og ble stiftet i 1899 som Frankford Athletic Association.[1] Yellow Jackets vant ligatittelen i 1926. De spilte hjemmekamper i Frankford Stadium (også kjent som Yellow Jacket Field) i Frankford nordøst i Philadelphia fra 1923.

Opphav[rediger | rediger kilde]

Frankford Athletic Association[rediger | rediger kilde]

Frankford Athletic Association ble stiftet i mai 1899 i salongen i Suburban Club. Prisen for en andel var $10, men det var også mulig for støttespillere å kjøpe seg inn for mellom $1 og $2,50. Det var en ideell organisasjon bestående av medlemmer av lokalsamfunnet og bedrifter som donerte all profitt til lokale veldedigheter, inkludert Frankford Hospital, Frankford Day Nursery, Boy Scouts og American Legion Post 211. Ansatte fikk verken lønn eller annen kompensasjon for deres arbeid.

Banen, Wistar Field, ble Yellow Jackets’ første hjemmebane. Da byggingen av en ny videregående skole ble foreslått flere år senere flyttet laget til Brown's Field. Organisasjonen hadde til å begynne med bare et baseballag før de senere opprettet fotballag og amerikansk fotballag. Amerikansk fotballaget spilte flere kamper i 1899, inkludert seiere over Pioneer Athletic Association, Jefferson Medical College, Philadelphia Athletic Club og et lag fra Atlantic City.

Det originale Frankford Athletic Association ble oppløst før 1909-sesongen. Flere av de originale spillerne fra 1899 holdt laget sammen under navnet Loyola Athletic Club. I 1912 endret de navn til Frankford Athletic Association.

Yellow Jackets og NFL[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1920-tallet fikk Frankford Athletic Associations Yellow Jackets et rykte for å være et av de beste uavhengige lagene i landet. I 1922 innlemmet Frankford Union Quakers of Philadelphia, og sikret samme år den uoffisielle tittelen i Philadelphia. I 1922 og 1923 gikk Yellow Jackets 6–2–1 mot lag i National Football League. Dette skulle føre til at organisasjonen fikk et lag i NFL i 1924.

1924-sesongen[rediger | rediger kilde]

I september 1924 ble Yellow Jackets satt sammen under trener Punk Berryman i forkant av sesongstart. Laget inkluderte spillere som Harry Dayhoff, Russ Stein, Joe Spagna, Whitey Thomas, Al Bedner og Bob Jamison og spilte ofte 15 til 20 kamper i løpet av en sesong. De arrangerte ofte to kamper samme helg, vanligvis en hjemmekamp på lørdag og, på grunn av Pennsylvanias lover, en bortekamp på søndag. I lagets første kamp som medlem av NFL slo Yellow Jackets Rochester Jeffersons 21–0. Frankford avsluttet sesongen med et sammenlagtresultat på 17–3–1, 11–2–1 mot andre lag i ligaen. De endte opp på tredjeplass, bak Cleveland Bulldogs og Chicago Bears; om ligaen hadde brukt de samme metodene for å avgjøre ligaplassering som de gjør i dag hadde Frankford avsluttet sesongen på førsteplass.

1925-sesongen[rediger | rediger kilde]

I 1925 hentet Frankford Athletic Association inn Guy Chamberlin, som var spiller og trener for tidligere ligamestere Canton Bulldogs i 1922 og 19232 og Cleveland Bulldogs i 1924. Etter å ha begynte sesongen 9–1 mot ligamedlemmer mistet Frankford flere nøkkelspillere, inkludert Chamberlin, til skade. Etter et 49–0 tap mot Pottsville Maroons ble Frankfords lagkaptein Bull Behman suspendert fra laget på ubestemt tid for å ikke ha spilt for å vinne. Han ble anklaget for å ha sluttet å prestere sitt beste over flere uker på grunn av uenigheter med lagkamperater. Dette skulle føre til positive resultater for laget, som avsluttet sesongen 13–7 mot ligamotstandere.

Tittelkontroversen i 1925[rediger | rediger kilde]

Yellow Jackets var involvert i NFLs tittelkontrovers i 1925. Det var uenigheter rundt en kamp mellom Pottsville Maroons og Notre Dame All-Stars i Philadelphia; Yellow Jackets mente at det rivaliserende laget hadde krenket lagets territorielle rettigheter ved å spille en kamp i Philadelphia mot et lag som ikke var en del av NFL. Ligaen var enige og suspenderte Maroons, som førte til at Chicago Cardinals vant ligatittelen i 1925. Maroons fikk derimot delta i ligaen igjen året etter som respons på Red Granges American Football League, som ble sett på som en trussel for NFL.

Mesterskapssesongen 1926[rediger | rediger kilde]

Yellow Jackets begynte 1926-sesongen med en treningskamp mot Atlantic City Roses som Frankford vant 45–0. NFL-sesongen begynte seks dager senere med et uavgjortresultat, 6–6 mot Akron Pros. I den første helgen i oktober sikret laget to seiere over Hartford Blues, før de spilte to kamper mot Buffalo Rangers. I lørdagskampen vant Yellow Jackets 30–0 på hjemmebane. Jackets tok deretter turen til Buffalo for søndagskampen, som Rangers måtte avlyse på grunn av regnvær. Yellow Jackets forberedte seg for nok en serie på to kamper, denne gangen mot New York Giants, hvor begge kampene endte 6–0 i Frankfords favør. Canton Bulldogs var lagets neste motstandere; Frankford vant den første kampen 10–0, men den andre ble kansellert på grunn av regnvær.

Ved utgangen av oktober ledet Yellow Jackets ligaen 6–0–1, men var på vei mot to kamper mot lagets sterkeste motstandere så langt i sesongen, Providence Steam Rollers. Yellow Jackets og Steam Rollers vant én kamp hver. I november gikk de over til å spille én kamp per helg samt en kamp på Thanksgiving Day, som var en fordel for Yellow Jackets. De sikret seiere over Chicago Cardinals, Duluth Eskimos og Dayton Triangles, en seierrekke som gjorde laget til en av favorittene for ligatittelen før Thanksgiving Day-kampen mot Green Bay Packers, en kamp som skulle bli en tradisjon på Thanksgiving Day de neste fem sesongene. Frankford vant kampen 20–14, i hovedsak takket være en touchdownpasning fra Hust Stockton til Two-Bits Homan. To dager senere vant Yellow Jackets 7–6 over Detroit Panthers.

Etter en seier over Chicago Bears spilte Yellow Jackets lagets andre serie på to kamper mot Providence Steam Rollers. Frankford vant den første kampen 24–0, men den andre kampen ble kansellert på grunn av kraftig snøfall. Fankford måtte derette spille sesongfinalen mot Pottsville Maroons, som fremdeles var misfornøyde med å ha blitt strippet for ligatittelen etter Frankfords klage. Kampen endte i et målløst uavgjortresultat. Med et sesongresultat på 14–1–2 satt Yellow Jackets alene øverst på tabellen. Ettersom NFL ikke kom til å introdusere en tittelkamp før i 1933 var det laget med best sesongresultat som ble utnevnt til ligamestere, og det var ingen som kunne argumentere mot at Yellow Jackets ble utnevnt ligamestere. Med 14 seiere satte de også en NFL-rekord for flest seiere i seriespillet som ikke ble slått før San Francisco 49ers avsluttet 1984-sesongen 15–1–0.

Dagen etter at laget sikret tittelen trakk Theodore «Thee» Holden seg som president og Guy Chamberlin seg som trener for Frankford Athletic Association.

1927–1929[rediger | rediger kilde]

James Adams tok over som Frankford Athletic Associations president i 1927. Han ansatte Charley Moran som hovedtrener, men Morans sønn Tom var i en kort periode midlertidig hovedtrener mens Charley var dommer i Major League Baseballs World Series mellom New York Yankees og Pittsburgh Pirates. Endringene hadde en klar negativ effekt på Yellow Jackets, som var 2–5–1 etter åtte ligakamper. Dette førte til at Ed Weir ble spiller og trener for laget. Spillerne Russ Daugherty, Charlie Rogers og Swede Youngstrom var assistenttrenere. Under Weir avsluttet laget 1927-sesongen 6–9–3. Jackets kom tilbake i 1928 med et sesongresultat på 11–3–2, og endte sesongen på andreplass bak Providence Steam Rollers. I 1929 ble Bull Behman lagets hovedtrener, og laget endte sesongen på tredjeplass i ligaen med et sammenlagtresultat på 9–4–5.

Nedgangstider[rediger | rediger kilde]

1930-sesongen[rediger | rediger kilde]

Yellow Jackets’ nedgangstider skyldtes i hovedsak’ de økonomiske problemene som fulgte den store depresjonen i 1930. Shep Royle president for Franklin Athletic Association, meldte trenerne Bull Behman og Wally Diehl på en trenerleir i Chicago som var ledet av Glenn «Pop» Warner og Dick Hanley med et håp om at de ville bli bedre trenere og utviklet solide metoder for å utvikle og bruke lagets spillere. Organisasjonens administrajon valgte samtidig å kun beholde et fåtall av lagets veteraner, og erstattet størsteparten av laget med ferske collegespillere. Dette førte til ti strake nederlag, lagets dårligste kamprekke noensinne. I et desperat forsøk på å redde sesongen kjøpte Frankford elleve spillere fra Minneapolis Red Jackets, og George Gibson tok over som trener etter Behman. Legion Post forskte også å støtte laget med et løfte om støtte. En kombinasjon av de økonomiske problemene og mangel på resultater på banen hadde derimot ført til minkende interesse blant tilhengere. Laget avsluttet sesongen 6–13–1 samlet, og 4–13–1 mot ligamotstandere.

Lagets siste sesong[rediger | rediger kilde]

Før begynnelsen av 1931-sesongen ble Frankford Stadium kraftig skadet etter en brann, og laget måtte finne en ny bane for hjemmekamper. De fleste passende stadioner var derimot allerede fullbooket. Yellow Jackets løste problemet ved å spille to forskjellige steder i Philadelphia: Philadelphia Municipal Stadium og Baker Bowl. Disse lå derimot utenfor Frankford-området, som førte til problemer for lagets tilhengere. Yellow Jackets hadde derimot et håp om å trekke til seg flere tilskuere fra andre deler av Philadelphia.

Herb Joesting tok over som hovedtrener i 1931, men laget var på det punktet allerede i en knipe. Flere journalister hadde begynt å referere til dem som Philadelphia Yellow Jackets i et forsøk på å øke interesse blant tilhengere, noe som ikke produserte resultater. Innen oktober hadde NFLs president Joe Carr, som fikk med seg hvor får tilskuere laget hadde i nederlaget mot Portsmouth Spartans på hjemmebane, godkjente en plan for å gjøre Yellow Jackets om til et reisende lag ut sesongen. Carr hadde et håp om at dette ville legge en demper på lagets økonomiske tap.

Den 26. oktober 1931 slo Yellow Jackets Chicago Bears 13–12 i Wrigley Field. Dette skulle bli den siste gangen et NFL-lag fra Philadelphia vant over Bears før Philadelphai Eagles slo dem den 17. oktober 1999, 20–16 i Soldier Field. Yellow Jackets’ seier over Packers i 1928 var også den siste gangen på 51 år at et NFL-lag fra Philadelphia hadde en borteseier over Packers, før Eagles sikret en seier over Green Bay i 1979.

Arv[rediger | rediger kilde]

Frankford Athletic Association hadde ikke bare et amerikansk fotballag, men hadde også et korps samt Frankford Legion Post 211 Drum & Bugle Corps. Organisasjonen sponset også bussreiser og togturer for tilhengere som ville reise med laget til kamper i blant annet Pottsville og New York, hvor journalister for hjemmelagene merket seg tilhengernes entusiasme. Laget sponset til tider også underholdning med Frankford Midgets og kvinnelaget under halftime, et av de første eksemplene på organisert amerikansk fotball for kvinner (i 1926).[2][3]

Frankfords Ignacio Molinet ble ligaens første latinamerikanske spiller.

Philadelphia Fire Departments Engine 14, som er stasjonert i Frankford, bruker navnet Yellow Jackets for sine kjøretøy.

Philadelphia Eagles[rediger | rediger kilde]

To nederlag etter seieren over Chicago stanset driften av Yellow Jackets. Frankford Athletic Association klarte ikke å finne kjøpere, og rettighetene ble returnert til ligaen.

NFL brukte over ett år på å finne et nytt lag i Philadelphia. Den 9. juli 1933 fikk Bert Bell og Lud Wray et ekspansjonslag fra ligaen, og fikk også Yellow Jackets’ aktiva. Bell og Wray kalte laget sitt Eagles, etter symbolet for Franklin Roosevelts New Deal.

Dette førte til noen antakelser om at Yellow Jackets endret navn til Eagles, flyttet til Philadelphia og var tilbake i ligaen i 1932, men dette stemmer ikke. Bell og Wray kjøpte ikke opp Yellow Jackets, men rettighetene til å ha et NFL-lag i Philadelphia som tidligere hadde tilhørt Frankford Athletic Association.

På grunn av pauseperioden tok ikke Eagles over Yellow Jackets historie og resultater, og NFL ser på Eagles som et ekspansjonslag som ble stiftet i 1933. I tillegg var det kun én spiller fra Yellow Jackets som spilte for Eagles i 1933, Art Koeninger.

I lagets første par sesonger brukte Eagles pudderblå og gule uniformer som hadde flere liketer med Yellow Jackets, men dette var mer fordi dette er de samme fargene man finner i Philadelphias flagg. Den 23. september 2007 brukte Eagles throwback-uniformer basert på 1934-uniformene som en del av feiringene av lagets 75. sesong i en kamp mot Detroit Lions.

Hall of Famere[rediger | rediger kilde]

Frankford Yellow Jackets’ Hall of Famers
Spillere
Nr. Navn Posisjon Periode Innlemmet
Guy Chamberlin End/HB
Trener
1925–1926 1965
William «Link» Lyman T 1925 1964

Andre kjente spillere[rediger | rediger kilde]

Sesongresultater[rediger | rediger kilde]

(Kun sesonger i NFL)

Year W L T Finish Coach
1924 11 2 1 3. Punk Berryman
1925 13 7 0 6. Guy Chamberlin
1926 14 1 1 1.
1927 6 9 3 7. Charley Moran (2–5–1)
Swede Youngstrom / Charley Rogers / Russ Daugherty / Ed Weir (4–4–2)
1928 11 3 2 2. Ed Weir
1929 10 4 5 3. Bull Behman
1930 4 13 1 9. Bull Behman (2–10–1)
George Gibson (2–3)
1931 1 6 1 10. Bull Behman

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Frankford Yellow Jackets, History». HickokSports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 5. november 2003. Besøkt 31. mai 2022. 
  2. ^ Sparks, Melinda. «Central Florida Anarchy Women's Football Team Home». CFAnarchy.com (engelsk). Besøkt 4. juni 2022. 
  3. ^ «A History of Women in Tackle Football» (engelsk). Besøkt 4. juni 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Frankford Yellow Jackets – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Prestasjoner
Forgjenger :
Chicago Cardinals
1925


NFL Champions
Frankford Yellow Jackets

1926
Etterfølger :
New York Giants
1927