Mexikansk nakenhund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mexikansk nakenhund
xoloitzcuintle, perro sin pelo de Mexico, xolo, tepeizeuintle m.m.
Mexikansk nakenhund
Xoloitzcuintle, med og uten pels
Hundetype spisshund, nakenhund, pariahund
Opprinnelse Mexico
Egenskaper vakthund, familiehund
Forventet livsløp 10-14
Størrelse Liten-middels (varierer kg)
Passer for Erfarne hundefolk
Anerkjennelser
FCI Gr. 5 seksjon 6
AKC Non - sporting
CKC Sjekk!
KC Sjekk!
UKC Sjekk!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Mexikansk nakenhund (FCI# 234)

Mexikansk nakenhund er kjent i hjemlandet som xoloitzcuintle, eller forkortelsen xolo. Nå har også flere kennelklubber valgt å gå tilbake til opprinnelsesnavnet på rasen. Det norske navnet kan være misvisende, siden rasen eksisterer både som hårløs variant (sin pelo) og pelset variant (con pelo). I tillegg finnes den i tre ulike størrelser: Miniatyr (25-35 cm), Mellom (36-45cm) og standard/stor (46-60cm +2cm hos gode individer)

Den først beskrivelsen av denne hunden er at man blant annet har funnet statuer fra colimakulturen datert ca. 3000 f.kr. Hundene var vanlig å forekomme i Mexico når spanjolene emigrerte på 1500-tallet. Rasens moderne historie begynner på 50-tallet da grevinnen Lascelles de Premio real sammen med Englands ambassadør Norman Pelham Wright m.fl, reiste rundt i Mexico og kjøpte opp hunder som siden førtes inn i Mexico´s kennel register. De første Xoloitzcuintle ble registrert i det Mexikanske kennelregisteret. Det skjedde 1.mai 1956 og etter nesten 50år er stamboken fortsatt open for innregistrering av hunder med ukjent avstamning.

Rasen regnes opprinnelig som en primitiv urhund og klassifiseres som sådan av FCI i gruppe 5 seksjon 6.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Mexikanske nakenhunder
Mexikanske nakenhunder

Navnet xoloitzcuintle er hentet fra den gamle aztekerguden Xolotl, en gud som fulgte sjelen til etterverden når de døde. Nøyaktig hvor gammel denne hunden er vet man ikke sikkert. Aztekerne brukte den i sine hellige ritualer, og som sådan ble den spist hevdes det, siden aztekerne trodde den hadde legende egenskaper. Det fortelles også at conquistadorene spiste slike hunder, men man har ingen dokumentasjon på at det var nettopp denne hundene de spiste. I begge tilfeller kan det altså være snakk om en sammenblanding.

Stadig flere har, med hensyn til opphavet, interessert seg for den såkalte eurasiske teorien. Man har hatt en hypotese om at nakenhundgenet opprinnelig stammer fra Eurasia og har migrert (sammen med mennesker) fra Asia over Beringstredet, mens det ennå var landfast, til Nord-Amerika, og derfra spredt seg videre sørover til Sør-Amerika. Denne hypotesen støttes nå også av nyere DNA-forskning, der blant annet xoloitzcuintle inngikk. Denne hunden har beviselig eksistert i Mexico i over 2 000 år[1][2], og kan derfor ikke ha kommet med europeiske sjøfarere på 1500-tallet. Genet må derfor enten ha oppstått i Amerika eller ha kommet over Beringstredet fra Asia. Siden man nå vet at hunden er en etterkommer av ulv, lar hypotesen seg teste. Om den hadde oppstått i Amerika måtte den i så fall være en etterkommer av amerikansk ulv, men det var den ikke.

Studier med mitokondrielt DNA viser at mexikansk nakenhund nedstammer fra eurasike hunder, på linje med alle andre nakenhunder. Slektskapet til andre hårløse hunder er imidlertid så fjernt at den ikke kan være progenitor (stamfar) til de andre nakenhundene i Amerika.[3]

Mexikansk nakenhund har en sjelden glucose-fosfat-isomerase allel B (GPIB), som ellers finnes hos afrikanske pariahunder (bush- og senjihunder) og mynderasene azawakh og sloughi, samt en håndfull sjeldne asiatiske hunderaser (for det meste japanske). Ellers opptrer GPIB bare hos afrikanske rever, sjakaler og italienske ulver. Tilstedeværelsen av GPI-B antyder en urgammel differensiering av mexikansk nakenhund fra andre populasjoner av hunder nær opprinnelsen av hundens familietre (der ulv og hund skiller lag).[4] Oppdagelsen støtter dermed et ikke-europeisk opphav.

Rasens moderne historie begynner i USA. Den fikk egen rasestandard av American Kennel Club i 1933, som den første. I hjemlandet Mexico kom man først igang på 1950-tallet, og standarden ble godtatt i 1955.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Den pelskledte varianten finnes i mange farger og kombinasjoner. Pelsen er kort og tilliggende. Typen minner om pariahunder som finnes i Asiaen hårløse varianter gir et litt annerledes inntrykk. Om man glemmer at den er hårløs, ligner denne hunden svært mye på både basenji og thai ridgeback, spesielt hva hodet og ansiktsuttrykket angår. I opprinnelses landet, mexico, kalles den pelsede varianten "con pelo" og den nakne varianten "sin pelo".

Den nakne varianten "sin pelo"Mexikansk nakenhund finnes i tre størrelsesvar6anter, (+2 cm mor gode individer) fed en skulderhøyd6 på 45-60 cm for den største, 35–45 cm på den mellomstore, og 25–35 cm på den minste varianten.

Kroppen er ganske langstrakt og kraftig med en rett rygglinje. Beina er slanke og forholdsvis lange. Brystet er dypt og buken godt opptrukket. Hodet er kileformet og noe langstrakt med en forholdsvis bred skalle. Snuten skal være like lang som skallen. Store, tynne, lavt ansatte opprettstående spisse ører. Halen er lavt ansatt, relativt lang og bæres over ryggen (men ikke i krøll) ved gange og hviler i stående possisjon. Den kan ha noe pels på skallen og halespissen, men er ellers er den hårløs. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt, men mørkt bronsefarget, elefantgrå, gråsvart eller svart foretrekkes.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Mexikansk nakenhund er i dag først og fremst en spesiell familiehund og utstillingshund, men den har også meget gode egenskaper som vakthund.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Mexikansk nakenhund er en livlig, blid og snill hund, som nok kan virke litt sky og reservert overfor fremmede, men ikke fiendtlig og aldri aggressiv.

Annet[rediger | rediger kilde]

Noen hevder at såkalte nakenhunder har en generelt høyere kroppstemperatur enn andre hunderaser (opp mot 40°C sier noen), men dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er at kroppstemperaturen er som for hunder flest, altså omkring 38°C.

Alle nakenhunder har et gen som gjør at de ofte mangler noen tenner. Nakenhunder som er lyse i huden blir fort solbrente i sterk sol og trenger beskyttelse, enten i form av bekledning eller solkrem med høy solfaktor. Mørke nakenhunder tåler imidlertid nesten like mye sol som hunder med behåring.

For solkremer bør man rådføre seg med en veterinær før man velger merke og type, eventuelt med andre som har erfaring på området. Nakenhunder kan (og bør) bades fra tid til annen, men ikke for ofte og en bør bruke en svært mild sjampo som ikke har tilsetninger av parfyme, primært en sjampo beregnet for hunder.

Det skal også påpekes at såkalte nakenhunder ikke er spesielt allergivennlige, slik mange tror. Se artikkel om hundeallergi for flere detaljer om hvorfor.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cordy-Collins, A. (1994) An unshaggy dog history. Natural History 2, 34–40.
  2. ^ R. Valadez. «Dogs Through Time: An Archaeological Perspective», S. J. Crockford, Ed. (British Archaeological Reports, Oxford, 2000), pp. 193-204
  3. ^ C. Vilà, J. E. Maldonado, R. K. Wayne. 1999. «Phylogenetic relationships, evolution, and genetic diversity of the domestic dog.» The Journal of Heredity 1999:90(1). pp. 71-77
  4. ^ Scherer, K. and Kluge, K. (1993) Biochemical variation of blood proteins in racehounds. Journal of Veterinary Medicine (Series A) 40, 169–177.