Santalhund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Santalhund
indisk dingo
Santalhund
Santalhunder
Hundetypedingo, urhund, pariahund
OpprinnelseIndia, Nepal
Egenskaperjakt- og vakthund
Forventet livsløp10-14 (5-7 vill)
Størrelseliten-middels (8-15 kg)
Passer foreksperter
Anerkjennelser
FCIIngen! (FCI #)
AKCIngen!
CKCIngen!
KCIngen!
UKCIngen!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Santalhund (Canis lupus dingo) er en genetisk variant av asiatisk dingo og som sådan regnet som mer renraset enn andre indiske pariahunder. Man vet imidlertid svært lite om denne hunden, som har en rekke fellestrekk med den sørøstasiatiske boranhunden.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Santalhunder

Santalhunden er oppkalt etter santalene, den største urbefolkningen i India. Typen er mest vanlig i Jharkhand, Bihar, Bengal, Assam i India og i de søndre delene av Nepal. Deler av bestanden kan trolig fortsatt klassifiseres som ekte dingo, men neppe alle. Santalhunder regnes allikevel som den mest dingonære av alle pariahundene i India.

I motsetning til australsk dingo, som utvandret fra Asia til Australia i Oseania for 3500-5000 år siden, må den indiske varianten ha blitt igjen og utviklet seg uavhengig. Anatomiske studier viser imidlertid at australsk dingo og santalhund er tilnærmet 100% indentiske, til trots for at kostholdet har vært svært forskjelling.

Santalhunden spiser større andeler planteføde (opp mot 50% blir det antatt), men ikke så store andeler som boranhunden. Den australske dingoens kosthold består av mer enn 80% kjøtt.

Ifølge DNA-analyser kan dingoen ha oppstått alt for 135000 år siden og være den første semi-domestiserte hunden vi kjenner til. Det er funnet en «markør» hos dingo som ulver ikke har, noe som kan antyde at dingo kanskje kan betraktes som egen art.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Santalhunden ligner den australske dingoen, men er gjerne noe mindre og slankere. Den blir cirka 40-50 cm i skulderhøyde og veier typisk 8-15 kg. Kroppslengden er omkring 70-90 cm og halen cirka 20-32 cm lang.

Pelsen er slett og ligger glatt til kroppen. Dekkhårene på kroppen er stive. Grunnfargen varierer fra lys gulbrun til nærmest sort. Mangel på hvite labber og gulbrune øyne er gjerne en indikator på hybridisering med vanlige hunder.

Annet[rediger | rediger kilde]

Forsøk med domestisering har vist at dingoen lar seg tilpasse mennesket i en helt annen grad enn ulver. De er territoriale, men regnes som omgjengelige og snille når de sosialiseres fra valpestadiet av.

Se også[rediger | rediger kilde]