Peruviansk inkahund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Peruviansk inkahund
Peruviansk inkaorkidé (pio), måneblomsthund
Peruviansk inkahund
HundetypeSpisshund, nakenhund
OpprinnelseSør-Amerika, Peru
EgenskaperJakthund, familiehund
Forventet livsløp8-12
StørrelseLiten-middels (4-8, 8-14 kg)
Passer forMeget erfarne
Anerkjennelser
FCIIngen! (FCI #)
AKCIngen!
CKCIngen!
KCIngen!
UKCIngen!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Peruansk inkahund, eller måneblomsthund, peruansk inkaorkidé og perro flora som den også kalles, er en variant av peruansk nakenhund (Perro sin Pelo del Perú), men skiller seg fra denne gjennom å ha enten lys eller mørk grunnfarget hud med innslag av mørkere eller lysere flekker. Det er disse hudmønstrene som har gitt denne varianten de flotte blomsternavnene.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Det er uenighet blant kynologer og forskere om peruansk inkahund og peruansk nakenhund skal klassifiseres som samme hunderase eller som varianter. Det er imidlertid ingen uenighet omkring opphavet til blomsternavnene denne hunden har, men det hersker stor forvirring omkring dette. Peruansk nakenhund, som altså ikke har disse flekkmønstrene, gikk heller ikke under slike blomsternavn blant inkaene.

De fleste kennelklubbene regner dem som samme hunderase, men det finnes en rekke indikasjoner på at dette kan være en sammenblanding. Ikke minst har det nå blitt klart at khala er en egen variant av peruansk nakenhund, derfor mener mange at også peruansk inkahund og peruansk nakenhund bør skille lag som egne varianter.

Inkaindianerne regnet denne hunden som hellig og så på den som en gave fra gudene, og den ble derfor spist etter bestemte rituelle handlinger, fordi inkaene også trodde den hadde legende egenskaper. Hvor gammel hunderasen er, vet man ikke. Men man antar at den må være svært gammel av opprinnelse. Også opphavet er ukjent. Det fortelles at denne hunden bare fikk gå løs om natten, noe man tror skyldes den ømfintlige huden denne hunden har. Dette er også en indikasjon på den forskjell mange mener hersker mellom peruansk inkahund og nakenhund, siden sistnevnte på grunn av sin helmørke hud ikke trenger like mange hensyn på grunn av solen.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Peruansk inkahund har en kropp som er ganske langstrakt og slank med en lett buet rygglinje. Beina er slanke og forholdsvis lange, og den beveger seg med korte kjappe steg. Brystet er dypt og buken godt opptrukket. Hodet er kileformet og noe langstrakt med en forholdsvis bred skalle. Snuten er omtrent like lang som skallen. En ekstremitet er at disse hundene ofte mangler tenner i tannsettet. Store, tynne og lavt ansatte opprettstående spisse ører. Halen er lavt ansatt, relativt lang, og bæres vannrett. Den kan ha noe pels på skallen, halespissen og beina. Enkelte hårstrå på ryggen er også tillatt.

Peruansk inkahund finnes i to størrelsesvarianter, kalt medio og pequeño. Som sådan finnes den i en rekke farger, men grunnfargen skal være lys (nærmest hvit) med mørkere flekkmønster.

  • Medio har en skulderhøyde på ca. 40-50 cm og en vekt på ca. 8-12 kg.
  • Pequeño har en skulderhøyde på ca. 25-40 cm og en vekt på ca. 4-8 kg.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Peruansk inkahund er en familiehund med gode brukshundegenskaper, blant annet som vakthund.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Peruansk inkahund er en livlig, oppmerksom og svært hurtig hund, men den er langt mer primitiv enn grunnformen. De er ofte sky og mistenksomme overfor fremmede, og passer best for mennesker som har erfaring med primitive hunder.

Annet[rediger | rediger kilde]

Noen hevder at såkalte nakenhunder har en generelt høyere kroppstemperatur enn andre hunderaser (opp mot 40°C sier noen), men dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er at kroppstemperaturen er som for hunder flest, altså omkring 38°C.

Alle nakenhunder har et gen som gjør at de ofte mangler noen tenner. Nakenhunder som er lyse i huden blir fort solbrente under sterk sol og trenger beskyttelse. Enten i form av bekledning, eller solkrem med høy solfaktor. Mørke nakenhunder tåler imidlertid nesten like mye sol som hunder med behåring.

For solkremer bør man rådføre seg med en veterinær før man velger merke og type, eventuelt med andre som har erfaring på området. Nakenhunder kan (og bør) bades fra tid til annen, men ikke for ofte. Og en bør bruke en svært mild shampoo som ikke har tilsetninger av parfyme. Primært en shampoo beregnet for hunder.

Det skal også påpekes at såkalte nakenhunder ikke er spesielt allergivennlige, slik mange tror. Se artikkel om hundeallergi for flere detaljer om hvorfor.