Ferdinand Foch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ferdinand Foch
Ferdinand Foch by Melcy, 1921.png
Født 2. oktober 1851
Tarbes, Oksitania
Død 20. mars 1929
Paris
Gravlagt Les Invalides
Utdannet ved École Polytechnique
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Académie française, Det franske vitenskapsakademiet, Académie de Stanislas, American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Æreslegionen, Croix de guerre 1914–1918, Marskalk av Frankrike, storkorsridder av Order of the Bath, storkors av Alaouite-ordenen, Distinguished Service Order, Den hvite ørns orden, Godfather promotion of Special Military School of Saint-Cyr, Q15042387, Médaille militaire, Ordenen Virtuti Militari, storkors av Leopoldsordenen

Ferdinand Foch (født 2. oktober 1851, død 20. mars 1929) var en fransk offiser. Under første verdenskrig ble han sjef for de vest-allierte styrkene.

Foch ble født i Tarbes og sluttet seg til den franske hæren i 1870 som infanterist. Han deltok under den fransk-prussiske krigen. I 1871 ble han opptatt ved det franske militærakademiet og ble artillerioffiser i 1873.

Han gav ut boken «Des Principes de la Guerre» («Krigens prinsipper») i 1903 og «De la Conduite de la Guerre» i 1904. I starten av første verdenskrig var han sjef for det franske XXX-korpset.

Foch stoppet den tyske fremrykningen under storoffensiven våren 1918 ved det andre slaget ved Marne i juli 1918. I juli 1918 ble Foch gjort til feltmarskalk, og det var han som tok imot den tyske overgivelsen i november 1918. Hans dom over Versaillestraktaten var: «Dette er ikke en fred. Det er en 20 års våpenhvile[1] Tiden skulle gi ham rett.

I etterkrigstiden tjenestegjorde han for den polske hæren i den polsk-sovjetiske krigen.

Det franske hangarskipet FS Foch er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Henning Poulsen: Hitlers krig (s. 11), forlaget Gyldendal, København 1990, ISBN 87-00-32462-0