Martin Olsen (Oslogjengen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Martin Olsen
Født13. januar 1920
Død30. mars 1979 (59 år)
Ektefelle Stella Dybwad
Barn Ola Dybwad-Olsen
Beskjeftigelse Fotballspiller, bandyspiller
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kompani Linge
Utmerkelser Krigskorset
Tjenestetid19401945
Militær gradLøytnant
EnhetKompani Linge
KommandoerOslogjengen
Deltok iandre verdenskrig

Martin Olsen (født 13. januar 1920 i Drammen, død 30. mars 1979) var en norsk motstandsmann under annen verdenskrig. Han var blant annet løytnant i Kompani Linge.

Oppvekst og tiden før krigen[rediger | rediger kilde]

Olsen var sønn av sjøkaptein Andreas Olsen og Olga Ekeland. Han vokste opp på Tangen i Drammen. Etter treårig teknisk aftenskole begynte Olsen å studere ved et tysk universitet for å bli ingeniør i mekanikk. Etter Tysklands overfall på Norge kom han seg hjem. Martin Olsen ble opptatt i Kompani Linge 2. mai 1941.

Krigsinnsats[rediger | rediger kilde]

Han var en av tolv kjernemedlemmer i Oslogjengen, og var spesielt sentral i «Operasjon Goldfinch» og «Operasjon Chaffinch» under andre verdenskrig. Han mottok Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse, for sin innsats. Olsen instruerte blant annet Milorg-folk i området mellom Hønefoss, Oslofjorden, Skien og Kongsberg. I Moss senket Tor Stenersen og Olsen et 2000 tonns lasteskip ved kai.

11. desember 1943 satt Tor Stenersen og Martin Olsen i en dekkleilighet i Drammensveien 117 i Oslo. En tidligere medarbeider i Milorgs Sentralledelse (SL) hadde i avhør hos Gestapo latt seg presse til å avsløre at et møte skulle holdes et sted i Halvdan Svartes gate i Oslo. Tyskerne valgte å starte ransakingen i krysset Halvdan Svartes gate og Drammensveien 117, akkurat der hvor Milorg-karene satt. Et skuddrama fant sted. Olsen kom seg unna med en skuddskade i den ene leggen. Tor Stenersen ble trolig truffet i bakhodet og brakt til Aker sykehus av en Schnellkommando-bil. Tor Stenersen ble flyttet til Akershus festning og døde etter et fluktforsøk der.

Martin Olsen fikk 18. februar 1944 beskjed om at han måtte senke et skip i Skiensfjorden på to dagers varsel. Olsen og hans gode lokale kontakter under ledelse av Kjell Staal Eggen organiserte og tilrettela alt på denne korte tiden. Båten de skulle sprenge skulle frakte tungtvann fra Vemork til Tyskland, men aksjonen i Skien kunne avblåses. Tidlig 20. februar 1944 var allerede tungtvannet sunket til bunns i Tinnsjøen.

På slutten av krigsårene, sent i mars 1945, ble Martin Olsen igjen overført til Oslogjengen etter å ha deltatt i både «Chaffinch» og «Goldfinch» og vært en del av rekognoseringspatruljen til baseplanen «ELG». I «ELG» var Olsen nestkommanderende. Gunnar Sønsteby og Martin Olsen ledet raidet den 2. mai 1945 mot Jonas Lies departement og Justisdepartementet, og sikret en lastebil full med dokumentarisk bevismateriale. Olsen tok Jonas Lies paradeuniform som privat krigsbytte.

Idrettsmann[rediger | rediger kilde]

Martin Olsen utmerket seg i flere idretter. Han spilte allerede som 17-åring på Drafns A-lag i fotball. I 1939 spilte han en B-landskamp. Etter krigen gikk han over i Lyn og spilte om lag 100 kamper for klubben, hvorav 35 i eliteserien i perioden 1949–1953. I bandy ble Olsen norgesmester for Drafn i 1938. Han debuterte samme år for det norske landslaget og spilte totalt 12 landskamper, blant annet under OL i Oslo i 1952 da bandy var demonstrasjonsgren.[1]

Olsen var dessuten en god langrennsløper. Han var formann i Lyn i perioden 1962–1964.[2]

Tiden etter krigen[rediger | rediger kilde]

Martin Olsen giftet seg etter krigen med Stella Dybwad. Hennes storesøster var gift med Per Gram, en slektning av Gregers Gram. Sønnen Ola Dybwad Olsen hadde en karriere i Ski- og Fotballklubben Lyn og på det norske landslaget i fotball. Olsen tok eksamen ved Krigsskolen etter andre verdenskrig, og fra 1946 og fremover hadde han mange ledende stillinger innen privat næringsliv, blant annet i Shell-konsernet. I sine siste ti leveår gjorde han det skarpt som internasjonal finansmegler.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ P. Chr. Andersen, Ragnar Wold, Truls Hoff, Per Jorsett (1958). Sport i navn og tall: Aftenpostens sportshåndbok (2 utg.). Oslo: Schibsted. s. 481. 
  2. ^ Grønnevold-Olsen, Erik og Odd Veie-Rosvoll: Lyn i 100. Ski- og Fotballklubben Lyn 1896 – 1996, Oslo: 1996, s. 202.
  3. ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 203.
  4. ^ «Martin Olsen», Aftenposten, morgenutgaven 2. april 1979, s. 11.
  5. ^ «Kongens og kronprinsfamiliens livvakt dekorert». Aftenposten. 20. august 1946. s. 1. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein (1948): Kompani Linge – Gyldendal
  • Jan Christensen: Oslogjengen Orion Forlag, 2005
  • Gunnar Sønsteby: Bak rapportene Orion Forlag, 2008
  • Eggen, Kjell Staal: Kampen, Norgesforlaget AS 2009. ISBN 9788292765265