Tor Stenersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tor Greiner Stenersen
Foto fra Våre falne
Født29. oktober 1917
Oslo
Død2. april 1944 (26 år)
Oslo
NasjonalitetNorge
Medlem avKompani Linge
UtmerkelserKrigskorset
Tjenestetid19401944
EnhetKompani Linge
KommandoerOslogjengen

Tor Greiner Stenersen (født 29. oktober 1917 i Oslo, død 2. april 1944 i Oslo) var en norsk motstandsmann og løytnant i Kompani Linge.

Av utdannelse hadde Stenersen middelskole og teknisk skole. Han var med i krigen i Finland i 1940 og deltok senere i kampene i Norge. Han dro så til Storbritannia og kom med i Kompani Linge.

Kompani Linge[rediger | rediger kilde]

Stenersen fikk trening som spesialagent av Special Operations Executive (SOE) i Kompani Linge i England.

I operasjonsordre til «Chaffinch» hadde man foreslått følgende rekkefølge på instruksjonskursene: 1 – Sikkerhet (2 timer), 2 – Våpen (de enkleste først) (9 timer), 3 – Ubevæpnet nærkamp (2 timer + praksis), 4 – Eksplosiver (15 timer), 5 – Ødeleggelse av stridsvogner og armerte kjøretøy (2 timer), 6 – Geriljataktikk (2 timer).[1]

Operasjoner i Norge[rediger | rediger kilde]

Minneplate over Tor Stenersen på Omholtfjell (Støle)

Stenersen deltok i Måløyraidet i romjula 1941, da Martin Linge falt.

Sammen med Martin Olsen ledet Stenersen «Operasjon Chaffinch» og «Operasjon Goldfinch». Stenersen hoppet i fallskjerm på Skrim den 17. november 1943 kl. 0200 med de første flybårne våpenlaster til Milorg distrikt 15 i Vestfold. Hans oppdrag under oppholdet i Oslo-traktene var blant annet å motta dropp av utstyr fra Storbritannia, og å trene norske hjemmefrontfolk, deriblant i sabotasje, våpenbruk og nærkamp.

Likvideringer[rediger | rediger kilde]

Stenersen gjennomgikk som SOE-agent ved Kompani Linge, trening i likvidering.[2] Det var Hjemmefrontens sentralledelse (ledet av Jens Chr. Hauge) som bidro med lister over hvem som skulle likvideres. Som regel var disse lister klarert med Storbritannia. I rapporter til Storbritannia oppgir Stenersen at Sentralledelsen presset ham hardt til å prioritere disse aksjonene, da de ønsket at de skulle gjennomføres av folk fra Storbritannia. Metoden skulle være «den stille», og likene måtte forsvinne sporløst.[2]

Stenersen benyttet, som dokumentert i egne rapporter til SOE, gjerne gift, i form av væsker som ble sprøytet i ofre, blandet i mat eller drikke, eller gitt i pilleform.[2] Fra SOE-rapportene kommer det frem at Stenersen selv ønsket å gå hardere til verks, blant annet ved å benytte sprengstoff, hvilket ble avslått av Sentralledelsen, da man ikke ønsket represalier.[2]

Sammen med Martin Olsen likviderte Stenersen 8. desember 1943 Elsa Kristoffersen.[2] Hun ble kidnappet hjemme hos sin mor, som deretter ble oppringt og fortalt at datteren skulle smugles til Sverige. Etter å ha avhørt henne i dekkleiligheten i Drammensveien 117B, kjørte gruppen utover mot Sandvika. Ved Nesøya ble Kristoffersen slått i bakhodet med en totensläger, men slaget var ikke hardt nok til at hun ble bevisstløs.[2] Hun ble deretter skutt med pistol i tinningen, og kastet utfor broen til Nesøya. Liket ble funnet av politiet dagen etter på isen under broen.

Død[rediger | rediger kilde]

Stenersen døde under eller etter forsøk på flukt fra fengsling under okkupasjonsmakten.[2]

Stenersen ble bisatt 12. juni 1945 med sangene «Norge mitt Norge», «Deilig er jorden», og «Gud signe vårt dyre fedreland».

Heder[rediger | rediger kilde]

Stenersen mottok Krigskorset med sverd og Krigsmedaljen.

Utmerkelser

Krigskorset med sverd

Krigsmedaljen

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Instruksjonskursene på Typografhytta ved Kikut.
  2. ^ a b c d e f g Ulateig, Egil: Med rett til å drepe, Tiden forlag, 1996, ISBN 8210041657

Litteratur[rediger | rediger kilde]