Gregers Gram
| Gregers Gram | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Gregers Winther Wulfsberg Gram 15. des. 1917[1]  Vestre Aker, Oslo[2] | ||
| Død | 13. nov. 1944[1] (26 år) Oslo[2] Skuddsår | ||
| Beskjeftigelse | Militær, soldat[2], motstandskjemper |
||
| Far | Harald Gram |
||
| Parti | Høyre |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Gravlagt | Vestre gravlund |
||
| Medlem av | Kompani Linge, Oslogjengen |
||
| Utmerkelser | Military Medal, Military Cross, Krigskorset |
||
| Troskap | Norge | ||
| Militær grad | Fenrik | ||
| Deltok i | Operasjon Mardonius, Operasjon Bundle | ||
Gregers Winther Wulfsberg Gram (født 15. desember 1917 i Oslo, død 13. november 1944 i Oslo) var motstandsmann og fenrik i Kompani Linge.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Gregers Gram var sønnesønn av Gregers Gram, Norges statsminister i Stockholm i to perioder i unionstiden, og sønn av Harald Gram, byfogd i Oslo og tidligere stortingsmann. Harald Gram var sentral i motstandsgruppen 2A under annen verdenskrig. Han var også leder av Idrettskontoret ved legasjonen i Sverige.
Gregers Gram vokste opp på Heggeli i Aker kommune (nå i Vestre Aker bydel i Oslo). Han hadde studentereksamen fra 1938[3], rekruttskole og vinterrekruttskole fra 1940, og studerte jus ved Universitetet da den tyske invasjonen av Norge startet i april 1940.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
I 20-årsalderen var han styremedlem i Ullern Unge Høyre og formann i Veststrøket distriktsforening av Ullern Unge Høyre.[4][5] Før krigen var han dessuten aktiv idrettsmann i Sportsklubben Njård og var klubbens formann i 1938 og 1939.[6]
Etter krigsutbruddet deltok Gram som infanterist i kampene omkring Hamar. Samme år ble han med i motstandsarbeidet i det okkuperte Norge. I 1941 måtte han flykte til Sverige og klarte å ta seg derfra til Storbritannia via Sovjetunionen.
I Storbritannia fikk Gram opplæring i propagandavirksomhet i okkuperte områder. Etter hvert ble han rekruttert til Kompani Linge. I mars 1943 ble han sammen med Max Manus sendt tilbake til Norge, hvor de utførte vellykkede sabotasjeoppdrag rettet mot tyske skip i Oslo Havn (Operasjon Mardonius). Etter denne operasjonen vendte Gram og Manus tilbake til Storbritannia, men i november samme år var de tilbake i Oslo for å utføre nye angrep mot tysk skipstrafikk (Operasjon Bundle).
Fra 1944 var Gram medlem av Milorgs sabotasjegruppe, Oslogjengen, under ledelse av Gunnar Sønsteby. Han deltok i flere vellykkede sabotasjeaksjoner, blant annet sprengningen av Arbeidskontoret fredag 19. mai 1944 for å ødelegge kartotekene og forpurre Quisling-regjeringens planer om å tvangsutskrive inntil 25 000 nordmenn til tysk arbeidstjeneste. Torsdag 12. oktober samme år deltok han i sprengningen av et oljelager på Sørenga, noe som gjorde 200 000 liter olje ubrukelig.
Høsten 1944 ledet Gram sammen med Max Manus psykologisk krigføring (Operasjon Derby) mot tyske soldater ved å spre propaganda til dem. Gram ble drept mandag 13. november 1944 i et bakhold på Plasskafeen, som lå i Markveien 35 ved Olaf Ryes Plass i Oslo, da han og Edvard Tallaksen som en del av denne operasjonen skulle møte noen antatte tyske desertører. Gram ble truffet av flere skudd før han falt om og etterhvert døde på vei til sykehuset. Tallaksen ble skutt i kjeven, såret og tatt til fange. Han tok onsdag 29. november sitt eget liv for ikke å røpe motstandsorganisasjonen under tortur.
Gregers Gram er gravlagt i familiens gravsted på Vestre gravlund i Oslo.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
For sin innsats under andre verdenskrig ble Gregers Gram tildelt Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd i 1943. Han ble i 1947 tildelt sverd nr. 2 til Krigskorset (post mortem). Han ble også tildelt de britiske utmerkelsene Military Cross og Military Medal.
Utmerkelser
|
Etterminne[rediger | rediger kilde]
- En portrettbyste på granittsokkel av Gram ble i 1994, på 50-årsdagen for skuddvekslingen som kostet Gram livet, avduket ved Njårdhallen på Makrellbekken i Oslo. Den er utført av kunstneren Nina Sundbye.
- Gregers Grams vei på Ullernåsen i Oslo bærer hans navn.
- Nicolai Cleve Broch spilte Gregers Gram i filmen om Max Manus fra 2008.
- Kull Gram ved Krigsskolen har tatt sitt kullnavn etter Gregers Gram.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Gregers Winther Wulfsberg Gram, Norsk biografisk leksikon ID Gregers_Gram_-_2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1066804060, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Studentene fra 1938. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1938. 1963. s. 152f.
- ^ Aftenposten, 2. april 1936.
- ^ Aftenposten, 2. mars 1937.
- ^ Reidar Haanes, red. (1975). Njård 1924–1974. Oslo. s. 64.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein: Kompani Linge, Gyldendal 1948 ISBN 9788205377578
- Bernt Rougthvedt: Dødsspillet; en biografi om motstandsmannen Gregers Gram, Cappelen 2012 ISBN 8202323274
- Eggen, Kjell Staal: Kampen, Norgesforlaget AS 2009. ISBN 9788292765265