Mamertinerfengselet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
På toppen av Mamertinerfengselet er det bygd en kirke, San Giuseppe dei Falegnami «Kirken til de hellige apostler», (Mamertinum)
Alter til minne om Peter og Paulus fangenskap i Mamertinerfengselet

Mamertinerfengselet (italiensk: Carcere Mamertino), i antikken kjent som Tullianum, var et fengsel (carcer) i Forum Romanum i det gamle Roma. Det var lokalisert i den nordøstlige skråningen av Kapitolhøyden, rett mot Curia og de keiserlige fora til Nerva, Vespasian, og Augustus. Lokalisert mellom fengselet og Tabularium (huset for opptegnelser) var det en trapp som førte til en arx (borg) på Kapitolhøyden. Trappen var kjent som Scalae Gemoniæ, men også kalt for «sorgens trapp» da den førte til den tarpeiske klippe hvor forrædere ble henrettet ved å bli kastet utenfor klippen. Den vanlige henrettelsesmetoden var kveling og skjedde inne i fengselet. Ifølge tradisjonen var det i dette fengselet apostlene Peter og Paulus satt fengslet. Kirken San Giuseppe dei Falegnami står nå over Mamertinerfengselet.[1]

Navn og opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til fengselets navn er usikker. Den tradisjonelle avledningen av «Tullianum» er fra navnet til en av de legendariske navnene til en av Romas konger, Tullus Hostilius eller Servius Tullius (sistnevnte forklaring er nevnt hos Titus Livius, Varro, og Sallustius). Det er en alternativ teori at det er fra arkaiske latinske tullius, «vannstråle», en referanse til sisterne. Navnet «Mamertiner» er fra middelalderen, og kan være en referanse til et Mars-tempel rett ved.

I henhold til tradisjonen ble fengselet bygget en gang i tiden 640–616 f.Kr. av Ancus Marcius, den legendariske fjerde konge av Roma. Den var opprinnelig bygget som en sisterne for en kilde i gulvet på i første etasje. Fanger ble firet ned gjennom en åpning til et fangehull i underetasjen.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Fengsling var ikke en dom under romerretten,[2] skjønt «frihetsberøvelse» nevnes i Tolvtavleloven og Digesta (en sammenstilling av romerske lover på 500-tallet).[3] «Frihetsberøvelse», inkludert nexum (gjeldsslaveri) var kjent tidlig i republikansk tid;[4] lenker (vincula publica), hovedsakelig for slaver; og i keisertiden straffarbeid ved møllene, gruvene eller steinbruddene.[5] Slaver eller borgere av lav status som ble dømt til straffarbeid, ble holdt i fangeleirer.[6]

Fengsling (publica custodia) på steder som Tullianum tjente som et midlertidig virkemiddel før rettssak eller henrettelse. Overtredelser av dette prinsippet skjedde, men ble offisielt sensurert.[7] Da Tullianum lå i nærheten av domstolene, tjente det som et fengsel i kortere perioder før henrettelse, og som rettersted. I 63 f.Kr. ble noen av Catilinas medkonspiratører, inkludert Publius Cornelius Lentulus Sura, holdt midlertidig fengslet i Tullianum før de ble henrettet der for sin deltagelse i det påståtte katilinske komplottet for å velte den romerske regjeringen.[8] I dette tilfellet ble henrettelsene utført i all hast, uten ankerett, under konsul Cicero, som senere ble forvist for dette.[9] Sejanus ble fengslet i Tullianum før sin bisarre henrettelse, der han ble sønderslitt i «Den gemoniske trapp» og utsatt for damnatio memoriæ; og de motstridende redegjørelsene for Quintus Pleminius synes å indikere at han døde på beleilig vis i fengselet før domfellelse. En sympatisør av brødrene Gracchus, Tiberius og Gaius, endte også opp i fengselet, hvor den uheldige haruspex Herennius Siculus kom til å slå hodet hans mot en arkitrav i cellen, slik at han døde før han kunne bli henrettet.[10]

Det er ingen bevis for at Tullianum noen gang ble brukt til langvarig fengsling, og de nederste fanghullene var uegnet for dette; men etasjen over kunne teoretisk vært benyttet.[11] Generelt var langvarig fengsling mer utbredt i det senere keiserriket, og fra 300-tallet, under kristent styre, indikerte romerske lover og tidvis personlig innblanding fra en keiser til voksende behov for å forhindre utstrakt misbruk på tilfeller av forferdelige forhold og bruk av tortur.[12]

I en del tilfeller er det uklart om en kilde benytter ordet carcer i betydningen «fengsel», eller fengsling et annet sted. Fanger av høy status, enten de var romere eller utlendinger, ble vanligvis holdt i varetekt privat, enten i romerske hjem eller på landsteder. Skillelinjen mellom å være krigsfange og lovlig gissel etter avtale var tynn, og forholdene under varetekt varierte stort fra den verste elendighet til relativ luksus. Som krigsfange ble Perseus av Makedonia plassert i et trangt og overfylt fangehull ved Alba Fucens, noen få km nord for Avezzano,[13] mens sønnen til den armenske kongen Tigranes oppholdt seg i huset til en pretor i Roma, og ble behandlet som en middagsgjest.[14] Tullianum spilte sjelden en rolle i disse frihetsberøvelsene. Utenlandske herskere eller generaler som var tatt til fange, ble vist fram og paradert i lenker i triumftog, og ved noen få tilfeller ble «de mest prominente, berømte eller feige» henrettet etterpå i Tullianum.[15] Disse var «påfallende få» i antall, og inkluderte samnitten Gaius Pontius (300-tallet f.Kr.), galleren Vercingetorix (død 46 f.Kr.); en del kilikiske pirater, og galatiske Adiatorix.[16] Jugurtha, konge av Numidia, kan ha blitt henrettet mot slutten av Gaius Marius’ triumf, eller dødd i fengsel flere dager senere.[17] De fleste prominente krigsfanger ble verken henrettet eller innestengt i lengre tid i Tullianum.[18] En del av disse framstående fangene ble løslatt, enten assimilert av det romerske samfunnet, eller sendt tilbake for å styre sitt område som romersk klientkonge. Andre kunne bli holdt i varetekt der de var før triumftoget, ikke i et fengsel, men under nær overvåking av romersk myndighetsperson.[19]

Kristen betydning[rediger | rediger kilde]

Ved inngangen står en minnetavle om apostlene Peter og Paulus' påståtte fangenskap her.

Det er ikke kjent når fengselet ble nedlagt for godt, men kristne har søkt hit siden middelalderen grunnet den påståtte tilknytningen til Skt. Peter og Paulus. I dag står to kirker på toppen av det tidligere fengselet: S. Giuseppe dei Falegnami (øvre) og S. Pietro in Carcere (nedre). Korsetalteret i det nedre kapellet står oppned i henhold til tradisjonen om at Skt. Peter ble korsfestet slik. En langvarig tradisjon hevder at han satt fengslet i Tullianum, og at kilden i kjelleren sprang mirakuløst, slik at han kunne forrette dåp,[20] men Catholic Encyclopedia påpeker at denne kilden eksisterte lenge før. Det foreligger ingen «pålitelige bevis» for at Peter faktisk satt fanget her,[21] og beretninger om han gjorde det, finnes først i tekster fra 500-tallet. Likevel ble stedet et mål for pilegrimer, og har vært besøkt av Teresa av Lisieux og Benedikt av Nursia.[22]

I august 2018 kollapset taket på S. Giuseppe dei Falegnami (= Skt. Josef av snekkerlauget). Kirken var stengt for besøkende om ettermiddagen da taket falt sammen, så ingen kom til skade. Med sitt rik barokkinteriør var kirken populær blant brudepar.[23]

Kjente personer fengslet i Tullianum[rediger | rediger kilde]

Gravstein i Mamertinerfengselet med navnene til kjente personer som var fengslet i påvente av henrettelse.
  • Publius Cornelius Lentulus Sura, deltager i Catilinas sammensvergelse. Henrettet sammen med andre konspiratører.
  • Herennius Siculus, tilhenger av brødrene Gracchus, slo hodet mot en arkitrav i sin celle og døde før han kunne bli henrettet.
  • Quintus Pleminius, propretor. Arrestert og deretter forvist etter at han mistet all makt.
  • Gaius Pontius, leder for samnittene under samnitterkrigene. Arrestert og henrettet.
  • Vercingetorix, leder av den gallisk motstanden under gallerkrigen. Henrettet etter Julius Cæsars triumf i 46 f.Kr.
  • Adiatorix, tetrark fra Galatia. Fengslet for å ha drept alle romerske kolonister ved Heraklea Pontika
  • Jugurtha, konge av Numidia. Døde av sult her i 104 f.Kr.
  • Apostelen Paulus
  • Apostelen Peter, muligens fengslet her før han ble korsfestet.
  • Sejanus, hærfører og fortrolig av keiser Tiberius. Falt fra makten, ble fengslet her og deretter henrettet.
  • Simon bar Giora, jødisk opprørsleder. Tatt til fange i Judea, fraktet til Roma og vist fram under triumfprosesjonen. Henrettet som «forræder» i 70 e.Kr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Watkin, David (2009): The Roman Forum, Profile Books, ISBN 0-674-03341-8, s. 128
  2. ^ Bauman, Richard A. (1996): Crime and Punishment in Ancient Rome, Routledge, s. 23.
  3. ^ Millar, Fergus (2004 ): «Condemnation to Hard Labour in the Roman Empire, from the Julio-Claudians to Constantine» i: Rome, the Greek World, and the East: Society and Culture in the Roman Empire, University of North Carolina Press, bind 2, s. 131.
  4. ^ Peters, Edward M. (1995): «Prison before the Prison: The Ancient and Medieval Worlds» i: The Oxford History of the Prison: The Practice of Punishment in West Society, Oxford University Press, s. 14.
  5. ^ Millar, Fergus (2004 ): «Condemnation to Hard Labour in the Roman Empire, from the Julio-Claudians to Constantine», s. 123, 131.
  6. ^ Millar, Fergus (2004 ): «Condemnation to Hard Labour in the Roman Empire, from the Julio-Claudians to Constantine», s. 122ff
  7. ^ Bauman, Richard A. (1996): Crime and Punishment in Ancient Rome, s. 23; Millar, Fergus (2004 ): «Condemnation to Hard Labour in the Roman Empire, from the Julio-Claudians to Constantine», s . 122, 130. Sitat: «the carcer was employed for the retention of prisoners awaiting trial or punishment» og «any tendency for it to be used as a place of sentence was always resisted».
  8. ^ Watkin, David (2009): The Roman Forum, s. 79.
  9. ^ Bauman, Richard A. (1996): Crime and Punishment in Ancient Rome, s. 27–38.
  10. ^ Wilkins, Ann Thomas (2000): «Sallust's Tullianum: Reality, Description, and Beyond» i: Rome and Her Monuments: Essays on the City and Literature of Rome in Honor of Katherine A. Geffcken, Bolchazy-Carducci, s. 108.
  11. ^ Peters, Edward M. (1995): «Prison before the Prison: The Ancient and Medieval Worlds», s. 19.
  12. ^ Peters, Edward M. (1995): «Prison before the Prison: The Ancient and Medieval Worlds», s. 19–22.
  13. ^ Peters, Edward M. (1995): «Prison before the Prison: The Ancient and Medieval Worlds», s. 18.
  14. ^ Tatum, W. Jeffrey (1999): The Patrician Tribune: Publius Clodius Pulcher, University of North Carolina Press, s. 170.
  15. ^ Romersk triumftog framhevet fangenes prakt og etnisitet, tidvis lenket, andre ganger ikke: «Suksessrike generaler skaffet seg liten ære ved å fremstille sin seier som vunnet mot en skabbete gruppe svake motstandere. De beste erobringene var vunnet mot tøffe og verdige motstandere, ikke mot noen som virket uskikket til å yte større motstand i det hele tatt.» Se Beard, Mary (2007): The Roman Triumph, Harvard University Press, kapittel 4, «Captives on Parade», s. 107–142, sitatene over er oversatt fra s. 128 og 134.
  16. ^ Beard, Mary (2007): The Roman Triumph, s. 129–130.
  17. ^ Beard, Mary (2007): The Roman Triumph, s. 130.
  18. ^ Beard, Mary (2007): The Roman Triumph, s. 128–131.
  19. ^ Beard, Mary (2007): The Roman Triumph, s. 134–137.
  20. ^ Squires, Nick (25. juni 2010): «Archeologists find evidence of St Peter's prison», The Telegraph
  21. ^ Hassett, Maurice (1910): «Mamertine Prison» i: The Catholic Encyclopedia, New York: Robert Appleton Company, 9, New Advent.
  22. ^ http://www.romeguide.it/monumenti/carceremamertino/carceremamertinoeng.html
  23. ^ https://www.thelocal.it/20180830/historic-church-roof-collapses-in-rome-san-giuseppe-dei-falegnami

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Mamertinum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons