Sejanus
| Sejanus | |||
|---|---|---|---|
 Sejanus blir arrestert, en etsning av G. Mochetti etter tegning av Bartolomeo Pinelli | |||
| Født | 3. juni 20 f.Kr.[1] Volsinii (Det romerske keiserriket)[2][3] | ||
| Død | 16. okt. 31 (51 år) Roma (Det romerske keiserriket) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Apicata Livilla (omstridt) | ||
| Partner(e) | Livilla Aemilia Lepida | ||
| Far | Lucius Seius Strabo[4] Sextus Aelius Catus (adoptivfar) | ||
| Mor | Junia Blaesa | ||
| Søsken | Lucius Seius Tubero (halvbror på mors side) Aelia Paetina (adoptivsøster) Aelia Catella (adoptivsøster) | ||
| Barn | Lucius Aelius Strabo (mor: Apicata) Aelia Junilla (mor: Apicata) Capito Aelianus (mor: Apicata) | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Lucius Aelius Seianus (født ca. 20 f.Kr., død 18. oktober 31 e.Kr.), også kjent som Sejanus, var en ambisiøs soldat, venn og betrodd av den romerske keiseren Tiberius. Tilhørende de romerske ridderne ved fødselen, steg han til makten som pretorisk prefekt av den keiserlige romerske livvakt, kjent som Pretorianergarden, som han var kommandør over fra år 14 til sin død i år 31. Han ble berømt i Storbritannia under den engelske renessanse av Ben Jonsons dramatragedie Sejanus’ fall (1605).[5]
Pretorianergarden ble formelt grunnlagt under keiser Augustus. Sejanus innførte en rekke reformer som førte til at den vokste fra en ren livvakttjeneste til å bli en mektig og innflytelsesrik faktor i regjeringen som involverte allmenn sikkerhet, sivil administrasjon og til syvende og sist som en politisk maktfaktor. Reformene fikk varig innflytelse på utviklingen av Principatet.
Hans far var Lucius Seius Strabo og tjenestegjorde som pretoriansk prefekt før han ble guvernør i Egypt, noe som ga den yngre Sejanus en direkte adgang inn i keiserlig tjeneste som de fleste utenforstående aldri kunne få tilgang til.[6] På 20-tallet samlet han makt ved å konsolidere sin innflytelse over Tiberius og å eliminere politiske motstandere, deriblant keiserens sønn Drusus Julius Caesar. Da Tiberius trakk seg tilbake til Capri i år 26, satt Sejanus igjen med kontrollen over hele statsapparatet som en de facto regent over imperiet. For en tid den mest mektige og fryktede borger i Roma, falt han plutselig fra maktens tinde i året 31, samme år som hans karriere kulminerte med rollen som romersk konsul. Mistenkt for en sammensvergelse mot Tiberius, ble han arrestert og henrettet, sammen med sine tilhengere:
«...det brøt ut en storm av skjellsord. Lammet ble han ført ut av senatet. Mobben angrep ham på gaten og veltet og lemlestet statuene hans foran øynene hans. Senere samme dag møttes senatet for å fordømme ham, og han ble henrettet. «Kroppen hans ble kastet ned trappene», skrev Dio Cassius, basert på samtidige kilder, «hvor pøbelen mishandlet den i tre hele dager og deretter kastet den i elven.» Deretter fulgte et blodbad av hans familie, venner og tilhengere og trakk ut i årevis mens gammel bitterhet ble gjort opp.[7]»
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ The Annals (Tacitus)/Book 4[Hentet fra Wikidata]
- ↑ The Annals (Tacitus)/Book 4, «genitus Vulsiniis patre Seio Strabone equite Romano...»[Hentet fra Wikidata]
- ↑ DOI 10.2307/291707[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Seiani[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Lucius Aelius Sejanus», British Museum
- ↑ «Sejanus: Why the Roman emperor's most trusted friend betrayed the imperial family», History Skill
- ↑ Champlin, Edward (september/oktober 2010): «My Sejanus», Humanities, 31 (5)