Los Angeles Chargers i AFL-sesongen 1960

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Los Angeles Chargers
Hovedtrener Sid Gillman
General manager Frank Leahy
Eier Barron Hilton
Liga American Football League
Divisjon AFL Western
Stadion Los Angeles Memorial Coliseum
Resultater
Stilling 10–4
Plassering i divisjon 1. Western Division
Sluttspill Tapte AFL Championship
(at Oilers) 16–24
AFL All-Stars
Chargers’ sesonger  • 1961 →
Los Angeles Memorial Coliseum var Chargers’ hjemmebane i den første sesongen

Los Angeles Chargers spilte i 1960 lagets første sesong i American Football Leagues (AFL) første sesong. Hovedtrener Sid Gillman ledet Chargers til divisjonstittelen i AFL Western Division med et sesongresultat på 10–4, med åtte seiere på ni kamper etter å ha startet sesongen 2–3, og kvalifiserte seg til å møte Houston Oilers i AFL Championship Game.[1][2]

Chargers hadde rettighetene til å arrangere tittelkampen i lagets egne stadion, Los Angeles Memorial Coliseum. Ettersom tilskuertallene var under 10 000 var ligaen og nettverket bekymret for å vise tomme seter i et stadion med en kapasitet på over 100 000, og overtalte Chargers til å gi fra seg fordelen med hjemmebane. Kampen ble flyttet til Houstons Jeppesen Stadium.[3] Da lagene møttes i seriespillet hadde de begge vunnet på hjemmebane, og Oilers, som nå spilte tittelkampen på hjemmebane, var favorittene.[4] Chargers lå under med ett poeng etter tre kvarter, men Oilers scoret en 88-yard touchdown i fjerde kvarter og Chargers endte opp med å tape kampen 24–16.[5][6]

Chargers’ lave tilskuertall, tildels et resultat av konkurranse med Los Angeles Rams, ledet tidlig til at det ble spekulert i om laget kom til å forlate Los Angeles.[7] I desember nektet eier Barron Hilton for at han planla å flytte laget,[8] men mot slutten av januar flyttet han Chargers til Balboa Stadium i San Diego før 1961-sesongen.[9][10][11] Laget flyttet ikke tilbake til Los Angeles før i 2017 da de flyttet inn i Dignity Health Sports Park i Carson i tre sesonger før de byttet til det nye Sofi Stadium i Inglewood sammen med Rams i 2020.[12]

Offseason[rediger | rediger kilde]

Grunnlegging av laget[rediger | rediger kilde]

American Football League gav Barron Hilton rettighetene til et lag i Los Angeles den 14. august 1959;[13] navnet «Chargers» ble annonsert den 27. oktober.[14] Hiltons første store signering var tidligere trener og administrator for Notre Dame Frank Leahy, som ble lagets første general manager den 14. oktober og begynte jakten på en hovedtrener.[15][16] Leahy ansatte også Don Klosterman som Director of Personnel, som skulle hjelpe å signere nye spillere.[17]

Trenerstall[rediger | rediger kilde]

Bob McBride, en tidligere assistent under Leahy på Notre Dame, ble utnevnt som Chargers’ første hovedtrener den 19. november, men innen 24 timer hadde McBride ombestemt seg og trakk seg fra stillingen.[18][19] Leahy forsøkte deretter å overtale Los Angeles Rams’ offensive line coach Lou Rymkus til å ta stillingen, men Rymkus endte opp med å ta en jobb med et annet lag i AFL, Houston Oilers.[20][21]

Den 12. desember forlot Sid Gillman NFLs Los Angeles Rams etter fem år som lagets hovedtrener.[22] Rams hadde nådd NFL Championship Game i Gillmans første sesong med laget, men endte 1959-sesongen 2-10.[23] Etter Rams vurderte Gillman å legge opp trenerkarrieren og bli en aksjemegler,[24] men endte opp med å signere en 3-årig kontrakt for Hilton den 7. januar 1960, kun 26 dager etter oppsigelsen.[25]

Gillman rekrutterte fire assistenttrenere i løpet av de neste månedene. Både Joe Madro og Jack Faulkner hadde jobbet under Gillman med Rams; de ble ansatt som trenere for henholdsvis offensive linen og defensive backfieldet.[26][27] Al Davis jobbet som defensive coordinator på University of Southern California da Gillman ringte ham for å tilby ham hvilken som helst stilling han ønsket. Davis tok over som trener for offensive ends, da han ønsket å være involvert i pasningsspillet.[28] Trenerstallen ble fullstendig den 1. februar da Chuck Noll ble ansatt som defensive line coach. Noll hadde nylig avsluttet en 7-årig karriere med Cleveland Browns hvor han hadde vært en offensive lineman og linebacker.[29][30] Tre av de fem trenerne er nå innlemmet i Hall of Fame: Gillman, Davis og Noll.[31]

I juli 1960 sa Leahy opp som general manager på grunn av helseproblemer, og Gillman tok over rollen i tillegg til å være hovedtrener.[32]

AFLs draft[rediger | rediger kilde]

Første picks[rediger | rediger kilde]

Eierne i AFL møttes den 22. og 23. november i 1959 for begynnelsen av ligaens første drafte. Den første dagen ble det avholdt et "territoriedraft" hvor hvert lag fikk rettighetene til en lokal spiller. Dette skulle øke lokal interesse for lagene.[33] Alle spillerne i denne runden ble godkjent av alle de åtte eierne; Chargers fikk Monty Stickles,[34] men enden fra Notre Dame endte opp med å signere med NFLs San Francisco 49ers.[35]

Dagen etter ble det avholdt 32 runder, hvor hver lag skulle få tre spillere i hver posisjon på angrepssiden.[36] Spillerne skal ha blitt valgt ved å trekke lodd, men ettersom møtet ble avholdt bak lukkede dører er detaljer rundt prosessen ukjent.[33] En samtidskilde lister opp 11 spillere som «Charger Choices»[37] og 22 som «ekstra valg».[38]

Rivalene i NFL avholdt sitt eget draft en uke senere, som markerte begynnelsen på budkrigen for spillere.[39] Inkludert Stickles spilte åtte av Chargers’ 33 spillere for lag i NFL i 1960. Det var kun tre som spilte for Chargers på åpningsdagen. Linebacker og punter Paul Maguire, som hadde spilt under Al Davis på The Citadel i 1956, gikk med på en kontrakt på $8 000 med en bonus på $1 000 på første juledag,[40][41] og Wisconsin safety Bob Zeman ble signert 12. januar 1960 etter et møte med Gillman.[42][43] Signeringen av Charlie Flowers var ikke like enkel. Flowers signerte en kontrakt med New York Giants, men ba dem om å holde avtalen hemmelig frem til etter Sugar Bowl i 1960 slik at han fremdeles kunne spille i kampen. Flowers ombestemte seg deretter og signerte med Chargers etter at de tilbød ham bedre lønn.[44] Giants fikk en kjennelse for å midlertidig hindre fullbacken i å spille for laget han hadde valgt,[45] men den 23. juni dømte domstolene i San Diegos favør.[46]

Ettersom rekkefølgen er ukjent er Chargers’ draft her presentert i alfabetisk rekkefølge. Spillerne er oppført med angrepsposisjoner selv om de ble brukt som forsvarsspillere.[37][38]

Los Angeles Chargers’ draft i 1960 - Første picks
Spiller Posisjon College Noter
Ted Aucreman End Indiana
Bob Bercich Halfback Michigan State #179 i NFL Draft i 1959; signert av Dallas Cowboys
Barney Berlinger End Pennsylvania
Charles Boone Center Richmond
Bobby Boyd * Quarterback Oklahoma #119 i NFL Draft i 1960; signert av Baltimore Colts
Byron Bradfute Tackle Southern Mississippi Signert av Dallas Cowboys
Rod Breedlove * Guard Maryland #35 i NFL draft; signert av Washington Redskins
Tom Budrewicz Tackle Brown #140 i NFL draft
James Cameron Center East Texas State College
Jack Crouthamel Halfback Dartmouth Byttet til Boston Patriots
Pete Davidson Tackle/Guard The Citadel #165 i NFL draft
Floyd Faucette Halfback Georgia Tech Byttet til Houston Oilers
Charlie Flowers Fullback Mississippi #142 i NFL draft
Bobby Franklin Quarterback Mississippi #127 i NFL draft; signert av Cleveland Browns
Don Horn Fullback Iowa
Bob Jeter * Halfback Iowa #17 i NFL draft; signert av BC Lions
Bill Linder Tackle Pittsburgh
Billy Locklin Tackle New Mexico State Byttet til Oakland Raiders
William Lopasky Guard West Virginia
Paul Maguire * End The Citadel
Ed «Wahoo» McDaniel End Oklahoma Byttet til Houston Oilers
Charlie Milstead Quarterback Texas A&M #160 i NFL draft; byttet til Houston Oilers
Ed Pitts Tackle South Carolina
Bob Scholtz Center Notre Dame #27 i NFL draft; signert av Detroit Lions
Ed Serieka Fullback Xavier, Ohio
Russ Sloan End Missouri
John Stolte Tackle Kansas State
Ron Stehouwer Tackle Colorado #136 i NFL draft; signert av Pittsburgh Steelers
Wayne Stewart Guard The Citadel
Monty Stickles End Notre Dame #11 i NFL draft; signert av San Francisco 49ers
Andy Stynchula Tackle Penn State #28 i NFL draft; signert av Washington Redskins
Leonard Wilson Halfback Purdue
Bob Zeman * Halfback Wisconsin #179 i NFL Draft i 1959
      I spillerstallen     *   Spilte i minst en AFL All-Star-kamp eller NFL Pro Bowl i løpet av karrieren         Spilte i NFL i 1960  

Andre picks[rediger | rediger kilde]

Eierne i AFL møttes igjen den 2. desember 1959 for å velge spillere i 20 runder til. Ligaen publiserte ingen informasjon om rekkefølgen, men det antas at de igjen brukte loddtrekning.[33]

Ingen av de 20 spillerne Los Angeles valgte spilte for laget i 1960, men George Blair signerte med dem i 1961,[47] etter å ha spilt for University of Mississippi som senior.[48]

Los Angeles Chargers’ draft i 1960 - Andre picks
Spiller Posisjon College Noter
Jerry Beabout Tackle / guard Purdue
George Blair * Defensive back Mississippi #72 i NFL draft; spilte for Chargers i 1961
Frank Brixius Tackle / guard Minnesota
Joe Davis Tackle / guard The Citadel
Bob DeMarco * Tackle / guard Dayton #157 i NFL draft; signert av St. Louis Cardinals året etter
Bob Hain Tackle / guard Iowa #225 i NFL draft
Chuck Janssen Tackle / guard Tulsa
Gorden Kelley End Georgia Signert av San Francisco 49ers
Larry Lancaster Tackle / guard Georgia #189 i NFL draft; valgt av Oakland i Allocation Draft
Marv Lasater Halfback Texas Christian #58 i NFL draft
Warren Lashua End Whitworth
Perry McGriff End Florida
Kirk Phares Tackle / guard South Carolina #77 i NFL draft
Lamar Rawson Halfback Auburn
Ron Ray Tackle / guard Howard Payne #125 i NFL draft; signert av Hamilton Tiger Cats
Ken Talkington Quarterback Texas Tech
John Talley Quarterback Northwestern
Bob Waters Halfback Presbyterian #83 i NFL draft; signert av San Francisco 49ers
Bob Wehking Center Florida #130 i NFL draft
Larry Womack Halfback Colorado State
      I spillerstallen     *   Spilte i minst en AFL All-Star-kamp eller NFL Pro Bowl i løpet av karrieren         Spilte i NFL i 1960  

Spillerstallen[rediger | rediger kilde]

Lagene i AFL kunne ha en spillerstall på 35 spillere ved sesongstart.[49] Chargers hadde til å begynne med en spillerstall bestående av flere nykommere og et par tidligere NFL-spillere.

En av lagets mest vellykkede signeringer, Ron Mix, hadde blitt draftet av Boston Patriots,[50] men Los Angeles byttet til seg rettighetene og utkonkurrerte NFLs Baltimore Colts for å få signaturen hans. Mix ble offisielt en Chargers den 16. desember, ti dager før hans siste kamp for USC.[51] Han skulle ende opp med å bli den eneste som spilte for Chargers i alle ligaens ti sesonger, og ble utnevnt All-AFL som right tackle hvert eneste år fra 1960 til 1968.[52]

Jack Kemp hadde blitt kuttet av tre forskjellige lag i NFL før han signerte med Chargers.[53] Da Kemp ble signert ble han også tilbudt en jobb av hotellkjeden Hilton for å sikre ham en karriere etter spillerkarrieren.[54] Kemp ble tidlig anerkjent som en kandidat for rollen som startende quarterback.[55] Han endte opp med å lede Chargers til de to første tittelkampene i AFL, og vant senere to titler med Buffalo Bills.[56]

Etter at Al Davis ble en del av trenerstallen spilte han en viktig rolle i å overtale spillere om å signere for Chargers. Center Don Rogers hadde blitt kuttet av San Francisco 49ers sent i 1959. Han gikk tilbake til college på South Carolina, og fortalte Davis at han ikke lenger var interessert i å spille amerikansk fotball. Davis gav ikke opp og fortsatte å ringe ham, og gav ham også $500 for å signere en kontrakt til tross for at Rogers var klar på at han ikke hadde noen planer om å delta på treningsleiren. Rogers kjørte etter hvert til Los Angeles for å få sett California uten forventninger om å bli signert,[57] men ble utnevnt til kampstarter og fortsatte å spille for Chargers i fem år.[58] Andre spillere Davis signerte inkluderte guardene Fred Cole og Sam DeLuca.[59] I likhet med Rogers hadde running back Paul Lowe blitt kuttet av 49ers i 1959. Han tok en jobb med kredittkortselskapet Carte Blanche, som Hilton-familien eide. Administrasjonen i Chargers fant ut at Lowe jobbet på postrommet og tok kontakt med ham for å signere ham.[60] Lowe vant en plass på laget og spilte for Chargers frem til 1968, med nesten 5 000 yards på løp totalt.[61]

I noen situasjoner signerte Chargers viktige spillere fra lag i NFL ved å tilby dem mer penger. Tackle Ernie Wright ble garantert $33 000 over tre år; etter å ha hørt at lagkameraten Jim Parker fra Ohio State ble betalt under $8 000 i året av Baltimore Colts så han på kontrakttilbudet som for bra til å avslå.[62] Wright endte opp med å stille til start i over 100 kamper som en left tackle for Chargers.[63]

Noen veteraner var ute etter å finne en jobb i Los Angeles. End Dave Kocourek og defensive end Ron Nery hadde begge lyst til å flytte tilbake til USA etter å ha spilt i Canadian Football League. De tok kontakt med Chargers og fikk en invitasjon til lagets treningsleir.[64][65] For mindre erfarne spillere tilbød Gillmans trenerstall prøvespilling i april.[66] En håndfull av disse ble invitert til treningsleiren som begynte 8. juli på Chapman College i Orange i California.[67] Spillerne ankom leiren i tre runder, hvor spillerne laget var mest interessert i kom senere, og laget jobbet seg ned mot maksgrensen på 35 spillere.[68]

Personale og spillerstall[rediger | rediger kilde]

Personale[rediger | rediger kilde]

Los Angeles Chargers personale 1960

Administrasjon

Hovedtrener

  • Hovedtrener – Sid Gillman

Offensive coaches

Defensive coaches



Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Los Angeles Chargers endelig spillerstall 1960
Quarterbacks

Running backs

Wide receivers

Tight ends

Offensive linemen

Defensive linemen

Linebackers

Defensive backs

Special teams

Reservelister

[69] [70]

Nykommere i skråskrift

Sesongoppkjøring[rediger | rediger kilde]

Uke Dato Motstander Resultat Stilling Stadion Tilskuere
1 6. august New York Titans S 27–7 1–0 Los Angeles Memorial Coliseum 27 778
2 11. august Houston Oilers S 22–13 2–0 Los Angeles Memorial Coliseum 11 491
3 19. august at Oakland Raiders S 24–17 3–0 Kezar Stadium 6 521
4 2. september Denver Broncos S 36–30 4–0 Los Angeles Memorial Coliseum 21 516

Seriespill[rediger | rediger kilde]

Terminliste[rediger | rediger kilde]

Uke Dato Motstander Resultat Stilling Stadion Tilskuere Oppsummering
1 10. september Dallas Texans S 21–20 1–0 Los Angeles Memorial Coliseum 17 724 Oppsummering
2 18. september at Houston Oilers T 28–38 1–1 Jeppesen Stadium 20 156 Oppsummering
3 25. september at Dallas Texans T 0–17 1–2 Cotton Bowl 42 000 Oppsummering
4 2. oktober at Buffalo Bills S 24–10 2–2 War Memorial Stadium 15 821 Oppsummering
5 8. oktober Boston Patriots T 0–35 2–3 Los Angeles Memorial Coliseum 18 226 Oppsummering
6 16. oktober at Denver Broncos S 23–19 3–3 Bears Stadium 19 141 Oppsummering
7 Bye
8 28. oktober at Boston Patriots S 45–16 4–3 Boston University Field 13 988 Oppsummering
9 4. november at New York Titans S 21–7 5–3 Polo Grounds 19 402 Oppsummering
10 13. november Houston Oilers S 24–21 6–3 Los Angeles Memorial Coliseum 21 805 Oppsummering
11 20. november Buffalo Bills T 3–32 6–4 Los Angeles Memorial Coliseum 16 161 Oppsummering
12 27. november Oakland Raiders S 52–28 7–4 Los Angeles Memorial Coliseum 15 075 Oppsummering
13 4. desember at Oakland Raiders S 41–17 8–4 Candlestick Park 12 061 Oppsummering
14 10. desember Denver Broncos S 41–33 9–4 Los Angeles Memorial Coliseum 9 928 Oppsummering
15 18. desember New York Titans S 50–43 10–4 Los Angeles Memorial Coliseum 11 457 Oppsummering
Note: Divisjonsmotstandere er i fet tekst.

Kampreferater[rediger | rediger kilde]

Uke 1: mot Dallas Texans[rediger | rediger kilde]

Uke 1: Dallas Texans at Los Angeles Chargers – Kampreferat
1 2 34Totalt
Texans 6 14 0020
Chargers 0 7 01421

i Memorial Coliseum, Los Angeles, California

  • Dato: 10. september
  • Vær: 75 °F (24 °C)
  • Publikum: 17 724
  • Referat
Kampinformasjon

Første kvarter

Andre kvarter

  • DAL – Jack Spikes 1-yard løp (Jack Spikes spark), 6:34. Texans 13–0. Drive: 17 plays, 94 yards.
  • LAC – Ralph Anderson 46-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 2:36. Texans 13–7. Drive: 1 play, 46 yards.
  • DAL – Abner Haynes 17-yard pasning fra Cotton Davidson (Jack Spikes spark), 0:20. Texans 20–7. Drive: 12 plays, 80 yards.

Tredje kvarter

  • Ingen scoringer.

Fjerde kvarter

  • LAC – Jack Kemp 7-yard løp (Ben Agajanian spark), 9:38. Texans 20–14. Drive: 10 plays, 68 yards.
  • LAC – Howie Ferguson 4-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 2:15. Chargers 21–20. Drive: 14 plays, 90 yards.

Beste passere

  • DAL – Cotton Davidson – 22/40, 230 yards, 2 TD, INT
  • LAC – Jack Kemp – 24/41, 275 yards, 2 TD

Beste på løp

  • DAL – Jack Spikes – 9 løp, 62 yards, TD
  • LAC – Paul Lowe – 8 løp, 20 yards

Beste mottakere

  • DAL – Abner Haynes – 7 mottakelser, 62 yards, TD
  • LAC – Ralph Anderson – 5 mottakelser, 103 yards, TD

Uke 2: at Houston Oilers[rediger | rediger kilde]

Uke 2: Los Angeles Chargers at Houston Oilers – Kampreferat
1 2 34Totalt
Chargers 7 7 01428
Oilers 14 7 17038

i Jeppesen Stadium, Houston, Texas

  • Dato: 18. september
  • Vær: 80 °F (27 °C)
  • Publikum: 20 156
  • Referat
Kampinformasjon

Første kvarter

  • LAC – Royce Womble 25-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 8:48. Chargers 7–0. Drive: 7 plays, 60 yards.
  • HOU – Dave Smith 47-yard løp (George Blanda spark), 5:17. Uavgjort 7–7. Drive: 2 plays, 47 yards.
  • HOU – George Blanda 1-yard løp (George Blanda spark), 1:58. Oilers 14–7. Drive: 5 plays, 27 yards.

Andre kvarter

  • HOU – George Blanda 1-yard løp (George Blanda spark), 11:30. Oilers 21–7. Drive: 8 plays, 36 yards.
  • LAC – Ralph Anderson 3-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 5:30. Oilers 21–14. Drive: 8 plays, 62 yards.

Tredje kvarter

  • HOU – George Blanda 1-yard løp (George Blanda spark), 11:47. Oilers 28–14. Drive: 7 plays, 71 yards.
  • HOU – George Blanda 13-yard field goal, 9:44. Oilers 31–14. Drive: 5 plays, 13 yards.
  • HOU – Charlie Tolar 1-yard løp (George Blanda spark), 7:43. Oilers 38–14. Drive: 4 plays, 18 yards.

Fjerde kvarter

  • LAC – Royce Womble 18-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 13:36. Oilers 38–21. Drive: 4 plays, 83 yards.
  • LAC – Charlie Flowers 55-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 1:48. Oilers 38–28. Drive: 5 plays, 89 yards.

Beste passere

  • LAC – Jack Kemp – 27/44, 337 yards, 4 TD, INT
  • HOU – George Blanda – 6/17, 101 yards

Beste på løp

  • LAC – Howie Ferguson – 7 løp, 20 yards
  • HOU – Dave Smith – 14 løp, 77 yards, TD

Beste mottakere

Uke 3: at Dallas Texans[rediger | rediger kilde]

Uke 3: Los Angeles Chargers at Dallas Texans – Kampreferat
1 2 34Totalt
Chargers 0 0 000
Texans 0 7 01017

i Cotton Bowl, Dallas, Texas

  • Dato: 25. september
  • Vær: 68 °F (20 °C)
  • Publikum: 42 000
  • Referat
Kampinformasjon

Første kvarter

  • Ingen scoringer.

Andre kvarter

Tredje kvarter

  • Ingen scoringer.

Fjerde kvarter

  • DAL – Curley Johnson 1-yard løp (Cotton Davidson spark), 10:53. Texans 10–0. Drive: 13 plays, 80 yards.
  • DAL – Cotton Davidson 11-yard field goal, 2:57. Texans 17–0. Drive: 10 plays, 44 yards.

Beste passere

  • LAC – Jack Kemp – 11/30, 89 yards, 4 INT
  • DAL – Cotton Davidson – 17/37, 167 yards, TD, 2 INT

Beste på løp

  • LAC – Howie Ferguson – 17 løp, 93 yards
  • DAL – Johnny Robinson – 9 løp, 45 yards

Beste mottakere

Uke 4: at Buffalo Bills[rediger | rediger kilde]

Uke 4: Los Angeles Chargers at Buffalo Bills – Kampreferat
1 2 34Totalt
Chargers 0 7 71024
Bills 0 3 7010

i War Memorial Stadium, Buffalo, New York

  • Dato: 2. oktober
  • Vær: 51 °F (11 °C)
  • Publikum: 15 821
  • Referat
Kampinformasjon

Første kvarter

  • Ingen scoringer.

Andre kvarter

Tredje kvarter

Fjerde kvarter

  • LAC – Charlie Flowers 7-yard løp (Ben Agajanian spark), 0:47. Texans 7–0. Drive: 2 plays, 13 yards.
  • LAC – Ben Agajanian 16-yard field goal, 0:47. Texans 7–0. Drive: 6 plays, 13 yards.

Beste passere

  • LAC – Bob Clatterbuck – 9/15, 70 yards, TD, INT
  • BUF – Bob Brodhead – 4/10, 60 yards, INT

Beste på løp

  • LAC – Charlie Flowers – 10 løp, 60 yards, TD
  • BUF – Billy Atkins – 1 løp, 36 yards

Beste mottakere

  • LAC – Paul Lowe – 3 mottakelser, 32 yards
  • BUF – Elbert Dubenion – 6 mottakelser, 88 yards, TD

Uke 5: mot Boston Patriots[rediger | rediger kilde]

Uke 5: Boston Patriots at Los Angeles Chargers – Kampreferat
1 2 34Totalt
Patriots 18 7 10035
Chargers 0 0 000

i Memorial Coliseum, Los Angeles, California

  • Dato: 8. oktober
  • Vær: 65 °F (18 °C)
  • Publikum: 18 226
  • Referat
Kampinformasjon

Første kvarter

  • BOS – Gino Cappelletti 23-yard field goal, 10:47. Patriots 3–0. Drive: 11 plays, 50 yards.
  • BOS – Ron Burton 4-yard løp (Gino Cappelletti–Jim Crawford pasning), 8:19. Patriots 11–0. Drive: 5 plays, 25 yards.
  • BOS – Jim Colclough 19-yard pasning fra Butch Songin (Gino Cappelletti spark), 1:28. Patriots 18–0. Drive: 5 plays, 65 yards.

Andre kvarter

  • BOS – Jim Crawford 1-yard løp (Gino Cappelletti spark), 4:36. Patriots 25–0. Drive: 5 plays, 84 yards.

Tredje kvarter

  • BOS – Alan Miller 1-yard løp (Gino Cappelletti spark), 7:18. Patriots 32–0. Drive: 8 plays, 26 yards.
  • BOS – Gino Cappelletti 33-yard field goal, 3:13. Patriots 35–0. Drive: 8 plays, 37 yards.

Fjerde kvarter

  • Ingen scoringer.

Beste passere

  • BOS – Butch Songin – 9/15, 182 yards, TD
  • LAC – Jack Kemp – 15/28, 140 yards, 2 INT

Beste på løp

  • BOS – Jim Crawford – 2 løp, 89 yards
  • LAC – Paul Lowe – 5 løp, 14 yards

Beste mottakere

Uke 6: at Denver Broncos[rediger | rediger kilde]

Uke 6: Los Angeles Chargers at Denver Broncos – Kampreferat
1 2 34Totalt
Chargers 7 3 13023
Broncos 6 3 01019

i Bears Stadium, Denver, Colorado

  • Dato: 16. oktober
  • Vær: 43 °F (6 °C)
  • Publikum: 19 141
  • Referat
Kampinformasjon

Første kvarter

  • DEN – Gene Mingo 17-yard field goal, 12:30. Broncos 3–0. Drive: 4 plays, 0 yards.
  • LAC – Paul Lowe 12-yard løp (Ben Agajanian spark), 7:49. Chargers 7–3. Drive: 3 plays, 55 yards.
  • DEN – Gene Mingo 13-yard field goal, 1:19. Chargers 7–6. Drive: 5 plays, 67 yards.

Andre kvarter

  • LAC – Ben Agajanian 11-yard field goal, 4:07. Chargers 10–6. Drive: 18 plays, 77 yards.
  • DEN – Gene Mingo 38-yard field goal, 0:33. Chargers 10–9. Drive: 12 plays, 50 yards.

Tredje kvarter

  • LAC – Ben Agajanian 26-yard field goal, 13:06. Chargers 13–9. Drive: 4 plays, -6 yards.
  • LAC – Ben Agajanian 47-yard field goal, 3:57. Chargers 16–9. Drive: 12 plays, 48 yards.
  • LAC – Paul Lowe 44-yard løp (Ben Agajanian spark), 0:52. Chargers 23–9. Drive: 4 plays, 62 yards.

Fjerde kvarter

  • DEN – Gene Mingo 45-yard field goal, 14:34. Chargers 23–12. Drive: 4 plays, -10 yards.
  • DEN – Al Carmichael 1-yard løp (Gene Mingo spark), 3:35. Chargers 23–19. Drive: 2 plays, 1 yard.

Beste passere

Beste på løp

  • LAC – Paul Lowe – 11 løp, 72 yards, 2 TD
  • DEN – Henry Bell – 3 løp, 73 yards

Beste mottakere

  • LAC – Paul Lowe – 4 mottakelser, 95 yards
  • DEN – Lionel Taylor – 7 mottakelser, 54 yards

Uke 8: at Boston Patriots[rediger | rediger kilde]

Uke 8: Los Angeles Chargers at Boston Patriots – Kampreferat
1 2 34Totalt
Chargers 7 21 71045
Patriots 0 0 14216

i Boston University Field, Boston, Massachusetts

  • Dato: 28. oktober
  • Vær: 49 °F (9 °C)
  • Publikum: 13 988
  • Referat
Kampinformasjon

Første kvarter

Andre kvarter

  • LAC – Jack Kemp 1-yard løp (Ben Agajanian spark), 5:15. Chargers 14–0. Drive: 7 plays, 80 yards.
  • LAC – Dick Harris 42-yard interception return (Ben Agajanian spark), 4:30. Chargers 21–0.
  • LAC – Paul Lowe 76-yard løp (Ben Agajanian spark), 0:30. Chargers 28–0. Drive: 4 plays, 93 yards.

Tredje kvarter

  • LAC – Paul Maguire blokkert punt plukket opp i målsonen (Ben Agajanian spark), 10:25. Chargers 35–0.
  • BOS – Walter Beach 51-yard pasning fra Butch Songin (Gino Cappelletti spark), 8:30. Chargers 35–7. Drive: 4 plays, 70 yards.
  • BOS – Oscar Lofton 21-yard pasning fra Butch Songin (Gino Cappelletti spark), 0:03. Chargers 35–14. Drive: 8 plays, 70 yards.

Fjerde kvarter

  • LAC – Ben Agajanian 18 yard field goal, 11:30. Chargers 45–14. Drive: 7 plays, 82 yard.
  • LAC – Ralph Anderson 38-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 8:50. Chargers 42–14. Drive: 1 play, 38 yards.
  • BOS – Don Rogers taklet i målsonen for en safety, 0:00. Chargers 45–16.

Beste passere

  • LAC – Jack Kemp – 13/24, 223 yards, TD, INT
  • BOS – Butch Songin – 11/25, 151 yards, 2 TD, 2 INT

Beste på løp

  • LAC – Paul Lowe – 8 løp, 137 yards, TD
  • BOS – Alan Miller – 12 løp, 32 yards

Beste mottakere

  • LAC – Ralph Anderson – 6 mottakelser, 124 yards, TD
  • BOS – Walter Beach – 6 mottakelser, 80 yards, TD

Uke 9: at New York Titans[rediger | rediger kilde]

Uke 9: Los Angeles Chargers at New York Titans – Kampreferat
1 2 34Totalt
Chargers 0 7 7721
Titans 0 0 707

i Polo Grounds, New York, New York

  • Dato: 4. november
  • Vær: 51 °F (11 °C)
  • Publikum: 19 402
  • Referat
Kampinformasjon

Første kvarter

  • Ingen scoringer.

Andre kvarter

Tredje kvarter

  • LAC – Paul Lowe 62-yard løp (Ben Agajanian spark), 10:23. Chargers 14–0. Drive: 3 plays, 80 yards.
  • NYT – Dewey Bohling 19-yard pasning fra Al Dorow (Bill Shockley spark), 5:45. Chargers 14–7. Drive: 8 plays, 80 yards.

Fjerde kvarter

  • LAC – Jack Kemp 1-yard løp (Ben Agajanian spark), 14:57. Chargers 21–7. Drive: 3 plays, 21 yards.

Beste passere

  • LAC – Jack Kemp – 13/33, 186 yards, INT
  • NYT – Al Dorow – 12/32, 169 yards, TD, 3 INT

Beste på løp

  • LAC – Paul Lowe – 10 løp, 80 yards, TD
  • NYT – Bill Mathis – 10 løp, 43 yards

Beste mottakere

Uke 10: mot Houston Oilers[rediger | rediger kilde]

Uke 10: Houston Oilers at Los Angeles Chargers – Kampreferat
1 2 34Totalt
Oilers 0 14 0721
Chargers 14 7 3024

i Memorial Coliseum, Los Angeles, California

  • Dato: 13. november
  • Vær: 56 °F (13 °C)
  • Publikum: 21 805
  • Referat
Kampinformasjon

Første kvarter

  • LAC – Ralph Anderson 34-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 6:05. Chargers 7–0. Drive: 1 play, 34 yards.
  • LAC – Ralph Anderson 4-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 1:49. Chargers 14–0. Drive: 7 plays, 43 yards.

Andre kvarter

  • HOU – Billy Cannon 6-yard pasning fra George Blanda (George Blanda spark), 4:36. Chargers 14–7. Drive: 12 plays, 93 yards.
  • LAC – Paul Lowe 3-yard løp (Ben Agajanian spark), 1:56. Chargers 21–7. Drive: 6 plays, 70 yards.
  • HOU – Bill Groman 3-yard pasning fra George Blanda (George Blanda spark), 1:04. Chargers 21–14. Drive: 8 plays, 68 yards.

Tredje kvarter

  • LAC – Ben Agajanian 22-yard field goal, 3:39. Chargers 24–14. Drive: 7 plays, 58 yards.

Fjerde kvarter

  • HOU – Billy Cannon 4-yard pasning fra George Blanda (George Blanda spark), 9:11. Chargers 25–0. Drive: 8 plays, 66 yards.

Beste passere

  • HOU – George Blanda – 31/55, 366 yards, 3 TD, 4 INT
  • LAC – Jack Kemp – 18/37, 296 yards, 2 TD, 2 INT

Beste på løp

  • HOU – Dave Smith – 11 løp, 31 yards
  • LAC – Paul Lowe – 12 løp, 85 yards, TD

Beste mottakere

Uke 11: mot Buffalo Bills[rediger | rediger kilde]

Uke 11: Buffalo Bills at Los Angeles Chargers – Kampreferat
1 2 34Totalt
Bills 6 13 01332
Chargers 0 3 003

i Memorial Coliseum, Los Angeles, California

  • Dato: 20. november
  • Vær: 62 °F (17 °C)
  • Publikum: 16 161
  • Referat
Kampinformasjon

Første kvarter

Andre kvarter

  • LAC – Ben Agajanian 31-yard field goal, 10:11. Bills 6–3. Drive: 8 plays, 55 yards.
  • BUF – Wray Carlton 1-yard løp (Billy Atkins spark), 3:17. Bills 13–3. Drive: 13 plays, 79 yards.
  • BUF – Archie Matsos 20-yard interception return (mislykket spark), 0:42. Bills 19–3.

Tredje kvarter

  • Ingen scoringer.

Fjerde kvarter

  • BUF – Wray Carlton 7-yard løp (Billy Atkins spark), 13:58. Bills 26–3. Drive: 5 plays, 22 yards.
  • BUF – Dan Chamberlain 49-yard pasning fra Johnny Green (spark blokkert), 9:06. Bills 32–3. Drive: 1 play, 49 yards.

Beste passere

  • BUF – Tommy O'Connell – 8/16, 92 yards, TD, INT
  • LAC – Jack Kemp – 13/30, 189 yards, 5 INT

Beste på løp

Beste mottakere

  • BUF – Dan Chamberlain – 2 mottakelser, 66 yards, TD
  • LAC – Ralph Anderson – 7 mottakelser, 109 yards

Uke 12: mot Oakland Raiders[rediger | rediger kilde]

Uke 12: Oakland Raiders at Los Angeles Chargers – Kampreferat
1 2 34Totalt
Raiders 7 0 71428
Chargers 14 17 71452

i Memorial Coliseum, Los Angeles, California

  • Dato: 27. november
  • Vær: 52 °F (11 °C)
  • Publikum: 15 075
  • Referat
Kampinformasjon

Første kvarter

  • LAC – Don Norton 69-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 12:44. Chargers 7–0. Drive: 4 plays, 84 yards.
  • OAK – J.D. Smith 1-yard løp (Larry Barnes spark), 7:36. Uavgjort 7–7. Drive: 4 plays, 13 yards.
  • LAC – Paul Lowe 63-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 6:50. Chargers 14–7. Drive: 2 plays, 62 yards.

Andre kvarter

  • LAC – Howie Ferguson 1-yard løp (Ben Agajanian spark), 7:41. Chargers 21–7. Drive: 11 plays, 80 yards.
  • LAC – Jack Kemp 1-yard løp (Ben Agajanian spark), 1:28. Chargers 28–7. Drive: 11 plays, 64 yards.
  • LAC – Ben Agajanian 28-yard field goal, 0:01. Chargers 31–7. Drive: 4 plays, 53 yards.

Tredje kvarter

  • LAC – Paul Lowe 3-yard løp (Ben Agajanian spark), 7:45. Chargers 38–7. Drive: 11 plays, 55 yards.
  • OAK – Tony Teresa 11-yard pasning fra Tom Flores (Larry Barnes spark), 3:16. Chargers 38–14. Drive: 14 plays, 77 yards.

Fjerde kvarter

  • OAK – Billy Lott 4-yard løp (Billy Lott løp), 12:54. Chargers 38–22. Drive: 5 plays, 59 yards.
  • LAC – Fred Ford 1-yard løp (Ben Agajanian spark), 7:48. Chargers 45–22. Drive: 10 plays, 75 yards.
  • LAC – Doyle Nix 17-yard interception return (Ben Agajanian spark), 7:17. Chargers 52–22.
  • OAK – Doug Asad 8-yard pasning fra Babe Parilli (mislykket løp), 2:56. Chargers 52–28. Drive: 11 plays, 55 yards.

Beste passere

  • OAK – Tom Flores – 13/24, 119 yards, TD
  • LAC – Jack Kemp – 13/24, 307 yards, 2 TD, 2 INT

Beste på løp

  • OAK – Billy Lott – 8 løp, 77 yards, TD
  • LAC – Paul Lowe – 26 løp, 149 yards, TD

Beste mottakere

  • OAK – Billy Lott – 5 mottakelser, 51 yards
  • LAC – Don Norton – 4 mottakelser, 119 yards, TD

Uke 13: at Oakland Raiders[rediger | rediger kilde]

Uke 13: Los Angeles Chargers at Oakland Raiders – Kampreferat
1 2 34Totalt
Chargers 0 14 02741
Raiders 0 14 3017

i Candlestick Park, San Francisco, California

  • Dato: 4. desember
  • Vær: 50 °F (10 °C)
  • Publikum: 12 061
  • Referat
Kampinformasjon

Første kvarter

  • Ingen scoringer.

Andre kvarter

  • LAC – Royce Womble 3-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 14:21. Chargers 7–0. Drive: 5 plays, 72 yards.
  • OAK – Billy Lott 2-yard løp (Larry Barnes spark), 10:20. Uavgjort 7–7. Drive: 7 plays, 72 yards.
  • OAK – Charlie Hardy 11-yard pasning fra Tom Flores (Larry Barnes spark), 1:57. Raiders 38–14. Drive: 6 plays, 46 yards.
  • LAC – Don Norton 21-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 0:52. Uavgjort 14–14. Drive: 6 plays, 70 yards.

Tredje kvarter

  • OAK – Larry Barnes 25-yard field goal, 3:53. Chargers 17–14. Drive: 9 plays, 82 yards.

Fjerde kvarter

  • LAC – Paul Lowe 49-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 12:59. Chargers 21–17. Drive: 3 plays, 66 yards.
  • LAC – Jack Kemp 6-yard løp (Ben Agajanian spark), 8:35. Chargers 28–17. Drive: 5 plays, 44 yards.
  • LAC – Jack Kemp 9-yard løp (Ben Agajanian spark), 2:54. Chargers 35–17. Drive: 5 plays, 27 yards.
  • LAC – Rommie Loudd 49-yard fumble return (mislykket spark), 0:44. Chargers 41–17.

Beste passere

  • LAC – Jack Kemp – 17/25, 289 yards, 3 TD
  • OAK – Tom Flores – 16/27, 219 yards, TD, INT

Beste på løp

  • LAC – Paul Lowe – 18 løp, 90 yards
  • OAK – Tony Teresa – 14 løp, 67 yards

Beste mottakere

  • LAC – Dave Kocourek – 6 mottakelser, 123 yards
  • OAK – Charlie Hardy – 4 mottakelser, 123 yards, TD

Uke 14: mot Denver Broncos[rediger | rediger kilde]

Uke 14: Denver Broncos at Los Angeles Chargers – Kampreferat
1 2 34Totalt
Broncos 10 13 7333
Chargers 14 10 01741

i Memorial Coliseum, Los Angeles, California

  • Dato: 10. desember
  • Vær: 51 °F (11 °C)
  • Publikum: 9 928
  • Referat
Kampinformasjon

Første kvarter

  • DEN – Gene Mingo 41-yard field goal, 12:30. Broncos 3–0. Drive: 6 plays, 45 yards.
  • DEN – Lionel Taylor 49-yard pasning fra Frank Tripucka (Gene Mingo spark), 9:46. Broncos 10–0. Drive: 2 plays, 50 yards.
  • LAC – Howie Ferguson 39-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 9:18. Broncos 10–7. Drive: 2 plays, 68 yards.
  • LAC – Paul Lowe 3-yard løp (Ben Agajanian spark), 6:05. Chargers 14–10. Drive: 3 plays, 32 yards.

Andre kvarter

  • DEN – Gene Mingo 1-yard løp (Gene Mingo spark), 12:36. Broncos 17–14. Drive: 12 plays, 98 yards.
  • DEN – Gene Mingo 41-yard field goal, 10:17. Broncos 20–14. Drive: 4 plays, 6 yards.
  • LAC – Royce Womble 12-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 6:46. Chargers 21–20. Drive: 6 plays, 74 yards.
  • LAC – Ben Agajanian 23-yard field goal, 2:46. Chargers 24–20. Drive: 9 plays, 35 yards.
  • DEN – Gene Mingo 13-yard field goal, 1:45. Chargers 24–23. Drive: 5 plays, 62 yards.

Tredje kvarter

  • DEN – Jim Greer 21-yard pasning fra Frank Tripucka (Gene Mingo spark), 5:29. Broncos 30–24. Drive: 4 plays, 45 yard.
  • LAC – Ben Agajanian 40-yard field goal, 1:04. Broncos 30–27 Drive: 8 plays, 43 yards.

Fjerde kvarter

  • DEN – Gene Mingo 28-yard field goal, 13:06. Broncos 33–27. Drive: 9 plays, 70 yards.
  • LAC – Jack Kemp 1-yard løp (Ben Agajanian spark), 6:53. Chargers 34–33. Drive: 9 plays, 35 yard.
  • LAC – Don Norton 15-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 5:02. Chargers 41–33. Drive: 2 plays, 1 yard.

Beste passere

  • DEN – Frank Tripucka – 17/35, 291 yards, 2 TD, 2 INT
  • LAC – Jack Kemp – 15/32, 205 yards, 3 TD, 2 INT

Beste på løp

  • DEN – Dave Rolle – 17 løp, 68 yards
  • LAC – Paul Lowe – 19 løp, 106 yards, TD

Beste mottakere

  • DEN – Lionel Taylor – 9 mottakelser, 171 yards, TD
  • LAC – Don Norton – 5 mottakelser, 81 yards, TD

Uke 15: mot New York Titans[rediger | rediger kilde]

Uke 15: New York Titans at Los Angeles Chargers – Kampreferat
1 2 34Totalt
Titans 7 14 15743
Chargers 10 6 171750

i Memorial Coliseum, Los Angeles, California

  • Dato: 18. desember
  • Vær: 54 °F (12 °C)
  • Publikum: 11 457
  • Referat
Kampinformasjon

Første kvarter

  • LAC – Paul Lowe 25-yard løp (Ben Agajanian spark), 7:24. Chargers 7–0. Drive: 1 play, 25 yards.
  • NYT – Bill Mathis 1-yard løp (Bill Shockley spark), 4:09. Uavgjort 7–7. Drive: 7 plays, 80 yards.
  • LAC – Ben Agajanian 41-yard field goal, 1:06. Chargers 10–7. Drive: 7 plays, 19 yards.

Andre kvarter

  • NYT – Don Herndon 6-yard pasning fra Al Dorow (Bill Shockley spark), 11:02. Titans 14–10. Drive: 10 plays, 84 yards.
  • LAC – Don Norton 11-yard pasning fra Jack Kemp (spark blokkert), 3:23. Chargers 16–14. Drive: 7 plays, 46 yards.
  • NYT – Art Powell 34-yard pasning fra Al Dorow (Bill Shockley spark), 1:06. Titans 21–16. Drive: 5 plays, 67 yards.

Tredje kvarter

  • LAC – Ben Agajanian 37-yard field goal, 9:33. Titans 21–19. Drive: 4 plays, 8 yards.
  • LAC – Don Norton 31-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 6:47. Chargers 26–21. Drive: 2 plays, 33 yards.
  • NYT – Al Dorow 1-yard løp (Dick JamiesonThurlow Cooper pasning), 3:13. Titans 29–26. Drive: 3 plays, 13 yards.
  • LAC – Fred Ford 53-yard løp (Ben Agajanian spark), 1:00. Chargers 33–29. Drive: 4 plays, 80 yards.
  • NYT – Bill Shockley 42-yard pasning fra Al Dorow (Bill Shockley spark), 0:01. Titans 36–33. Drive: 2 plays, 72 yards.

Fjerde kvarter

  • NYT – Leon Burton 11-yard løp (Bill Shockley spark), 13:00. Titans 43–33. Drive: 2 plays, 20 yards.
  • LAC – Blanche Martin 11-yard pasning fra Jack Kemp (Ben Agajanian spark), 10:23. Titans 43–40. Drive: 5 plays, 63 yards.
  • LAC – Jack Kemp 5-yard løp (Ben Agajanian spark), 5:06. Chargers 47–43. Drive: 6 plays, 48 yards.
  • LAC – Ben Agajanian 27-yard field goal, 1:18. Chargers 50–43. Drive: 4 plays, 8 yards.

Beste passere

  • NYT – Al Dorow – 12/28, 200 yards, 3 TD, 3 INT
  • LAC – Jack Kemp – 16/29, 239 yards, 3 TD, 4 INT

Beste på løp

  • NYT – Leon Burton – 12 løp, 90 yards, TD
  • LAC – Fred Ford – 7 løp, 109 yards, TD

Beste mottakere

  • NYT – Art Powell – 5 mottakelser, 82 yards, TD
  • LAC – Dave Kocourek – 5 mottakelser, 92 yards

Tabell[rediger | rediger kilde]

AFL Western Division
S T U PST DIV PF PM STK
Los Angeles Chargers 10 4 0 .714 5–1 373 336 S4
Dallas Texans 8 6 0 .571 4–2 362 253 S3
Oakland Raiders 6 8 0 .429 2–4 319 388 S1
Denver Broncos 4 9 1 .308 1–5 309 393 T3

Merknad: Kamper som endte uavgjort ble ikke telt i AFL.

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

Runde Dato Motstander Resultat Stadion Tilskuere Oppsummering
Championship 1. januar 1961 Houston Oilers T 16–24 Jeppesen Stadium 32 183 Oppsummering

Kampreferat[rediger | rediger kilde]

AFL Championship Game: at Houston Oilers[rediger | rediger kilde]

AFL Championship Game 1960 – Los Angeles Chargers at Houston Oilers – Kampreferat
1 2 34Totalt
Chargers 6 3 7016
Oilers 0 10 7724

i Memorial Coliseum, Los Angeles, California

Kampinformasjon

Første kvarter

  • LAC – Ben Agajanian 38-yard field goal, 10:58. Chargers 3–0. Drive: 9 plays, 46 yards.
  • LAC – Ben Agajanian 22-yard field goal, 6:44. Chargers 6–0. Drive: 5 plays, 33 yards.

Andre kvarter

  • HOU – Dave Smith 17-yard pasning fra George Blanda (George Blanda spark), 11:09. Oilers 7–6. Drive: 11 plays, 83 yards.
  • HOU – George Blanda 18-yard field goal, 0:05. Oilers 10–6. Drive: 4 plays, 11 yards.
  • LAC – Ben Agajanian 27-yard field goal, 8:48. Oilers 10–9. Drive: 7 plays, 60 yards.

Tredje kvarter

  • HOU – Bill Groman 7-yard pasning fra George Blanda (George Blanda spark). Oilers 17–9. Drive: 10 plays, 55 yards.
  • LAC – Paul Lowe 2-yard løp (Ben Agajanian spark). Oilers 17–16. Drive: 8 plays, 63 yards.

Fjerde kvarter

  • HOU – Billy Cannon 88-yard pasning fra George Blanda (George Blanda spark). Oilers 24–16. Drive: 3 plays, 89 yards.

Beste passere

  • LAC – Jack Kemp – 21/41, 171 yards, 2 INT
  • HOU – George Blanda – 16/31, 301 yards, 3 TD

Beste på løp

  • LAC – Paul Lowe – 21 løp, 165 yards, TD
  • HOU – Billy Cannon – 18 løp, 50 yards

Beste mottakere

  • LAC – Dave Kocourek – 3 mottakelser, 57 yards
  • HOU – Billy Cannon – 3 mottakelser, 128 yards, TD

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Selv om American Football League All-Star Game ikke ble utpsilt før i AFLs andre sesong utnevnte Associated Press et All-AFL Team med fire spillere for Chargers: Dick Harris, Jack Kemp, Paul Lowe og Ron Mix.[71] I tillegg fikk Kemp seks stemmer mot UPI AFL MVP,[a] og Gillman fikk fem stemmer mot UPI Coach of the Year.[b]

Noter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Abner Haynes fra Texans vant med ni stemmer.[72]
  2. ^ Lou Rymkus fra Oilers vant med ni stemmer.[72]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Chargers clinch Western crown». Spokesman-Review (engelsk). Spokane, Washington. 11. desember 1960. s. 2, sports. Besøkt 8. januar 2024. 
  2. ^ «Chargers, Oilers set for big test». Spokane Daily Chronicle (engelsk). Washington. 19. desember 1960. s. 14. Besøkt 8. januar 2024. 
  3. ^ «Chargers history». Los Angeles Times (engelsk). 17. september 1985. Besøkt 8. januar 2024. 
  4. ^ «Oilers choice to win AFL grid title». Spokesman-Review (engelsk). Spokane, Washington. 1. januar 1961. s. 3, sports. Besøkt 8. januar 2024. 
  5. ^ «Blanda paces Oilers to AFL title». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). 2. januar 1961. s. 44. Besøkt 8. januar 2024. 
  6. ^ «Oilers stop LA pass attack, win AFL title contest, 24-16». Eugene Register-Guard. Oregon. 2. januar 1961. s. 2C. 
  7. ^ «Sports Merry-Go-round». Long Beach Independent (engelsk). 22. november 1960. Besøkt 8. januar 2024. 
  8. ^ «Harry Wismer optimistic about future». Gettysburg Times (engelsk). Pennsylvania. 23. desember 1960. s. 5. Besøkt 8. januar 2024. 
  9. ^ «LA Charger owner Hilton likes the setup in San Diego». Lodi News-Sentinel (engelsk). California. 7. januar 1961. s. 9. Besøkt 8. januar 2024. 
  10. ^ «Chargers move south». Spokesman-Review (engelsk). Spokane, Washington. 25. januar 1961. s. 13. Besøkt 8. januar 2024. 
  11. ^ «Chargers go to San Diego». Eugene Register-Guard (engelsk). Oregon. 25. januar 1961. s. 3B. Besøkt 8. januar 2024. 
  12. ^ Knoblauch, Austin (12. januar 2017). «Chargers announce decision to relocate to Los Angeles». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 8. januar 2024. 
  13. ^ «Los Angeles Chargers Team History». Pro Football Hall of Fame (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  14. ^ «'Chargers' Name of New Pro Grid Team». Los Angeles Times. 28. oktober 1959. s. IV-2. 
  15. ^ «Leahy Signs as Top Official of New L.A. Football Club». Los Angeles Times (engelsk). 15. oktober 1959. Besøkt 8. januar 2024. 
  16. ^ «L.A. Pro Boss Leahy Eyes Coach». Mirror News (engelsk). 15. oktober 1959. Besøkt 8. januar 2024. 
  17. ^ Goldstein, Richard (9. juni 2000). «Don Klosterman, 70, Builder Of Many Pro Football Teams». New York Times (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  18. ^ «Ex-Notre Dame Aide Named Charger Coach». Los Angeles Times (engelsk). 20. november 1960. Besøkt 8. januar 2024. 
  19. ^ «McBride out as Coach of Chargers». Los Angeles Times. 
  20. ^ «Rymkus Says Chargers Seek Him as Coach». Los Angeles Times (engelsk). 3. desember 1959. Besøkt 8. januar 2024. 
  21. ^ «Lou Rymkus Record». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  22. ^ «Gillman 'Quits'». Los Angeles Times (engelsk). 13. desember 1959. Besøkt 8. januar 2024. 
  23. ^ «Sid Gillman Record». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  24. ^ Tobias, Todd (2004). Charging Through the AFL. Turner. s. 11. 
  25. ^ «Sid Gets Lucrative 3-Yr. Pact». Los Angeles Times (engelsk). 7. januar 1960. Besøkt 8. januar 2024. 
  26. ^ «Joe Madro back with Sid Gillman». Los Angeles Times (engelsk). 16. januar 1960. Besøkt 8. januar 2024. 
  27. ^ «Faulkner to Remain with Sid». Los Angeles Times (engelsk). 21. januar 1960. Besøkt 8. januar 2024. 
  28. ^ «Al Davis – February 13, 2004». Tales from the American Football League (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  29. ^ «Noll Joins Chargers as Line Coach». Los Angeles Times (engelsk). 2. februar 1960. Besøkt 8. januar 2024. 
  30. ^ «Chuck Noll Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  31. ^ «The Most Impressive Coaching Staff, Perhaps Ever!!!». Tales from the American Football League (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  32. ^ «Gillman Takes Leahy's Job with Chargers». Los Angeles Times (engelsk). 9. juli 1960. Besøkt 8. januar 2024. 
  33. ^ a b c «The AFL's first draft». Pro Football Hall of Fame (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  34. ^ «Territorial Draft». Los Angeles Times (engelsk). 23. november 1959. s. IV-4. Besøkt 8. januar 2024. 
  35. ^ «Blow at Hunt's AFL Citadel». Los Angeles Times (engelsk). 2. desember 1959. Besøkt 8. januar 2024. 
  36. ^ «Professional Grid Officers Prepare for Bidding Battle». The Jackson Sun (engelsk). 22. november 1959. Besøkt 8. januar 2024. 
  37. ^ a b «Charger Choices». Los Angeles Times (engelsk). 24. november 1959. Besøkt 8. januar 2024. 
  38. ^ a b «Additional Selections». Los Angeles Times (engelsk). 24. november 1959. Besøkt 8. januar 2024. 
  39. ^ Morrison, Jim (14. januar 2010). «The American Football League's Foolish Club» (engelsk). Smithsonian Magazine. Besøkt 8. januar 2024. 
  40. ^ Tobias, Todd (2004). Charging Through the AFL. Turner. s. 57. 
  41. ^ «Chargers Sign Citadel End». Los Angeles Times (engelsk). 25. desember 1959. Besøkt 8. januar 2024. 
  42. ^ «Bob Zeman Interview, August 21, 2003». Tales from the American Football League (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  43. ^ «Bob Zeman Signs With L.A.Chargers». Kenosha News (engelsk). 13. januar 1960. Besøkt 8. januar 2024. 
  44. ^ Flynn, Bryan (18. desember 2014). «Charlie Flowers». Jackson Free Press (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  45. ^ «Injunction Issued in Flowers Case». Los Angeles Times (engelsk). 6. april 1960. Besøkt 8. januar 2024. 
  46. ^ «Gillman Plans Offensive Role for Flowers». Los Angeles Times (engelsk). 24. juni 1960. Besøkt 8. januar 2024. 
  47. ^ «George Blair Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  48. ^ «Advice to Football Card Players». Independent (engelsk). Long Beach, California. 22. september 1960. Besøkt 8. januar 2024. 
  49. ^ «Chargers cut four, sign Agajanian». Los Angeles Times (engelsk). 8. januar 1960. Besøkt 8. januar 2024. 
  50. ^ «Boston 1960 AFL Draft Class». Los Angeles Times (engelsk). 24. november 1959. Besøkt 8. januar 2024. 
  51. ^ «Chargers Sign Mix, Finneran». Los Angeles Times (engelsk). 17. desember 1959. Besøkt 8. januar 2024. 
  52. ^ «The AFL's Twenty for Ten». Remember the AFL (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  53. ^ Dowd, Maureen (28. juni 1987). «Is Jack Kemp Mr. Right?». New York Times (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  54. ^ «Kemp Tries .. Again .. And Again .. And ..». Los Angeles Times (engelsk). 6. januar 1960. Besøkt 8. januar 2024. 
  55. ^ «Gillman Named». Los Angeles Times (engelsk). 8. januar 1960. Besøkt 8. januar 2024. 
  56. ^ «Jack Kemp Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  57. ^ Charging Through the AFL. Turner. 2004. s. 62. 
  58. ^ «Don Rogers Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  59. ^ Charging Through the AFL. Turner. 2004. s. 45, 47. 
  60. ^ «Paul Lowe recalls his start with the Chargers». Tales from the American Football League (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  61. ^ «Paul Lowe Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  62. ^ Charging Through the AFL. Turner. 2004. s. 64. 
  63. ^ «Ernie Wright Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  64. ^ «Dave Kocourek – August 28, 2000». Tales from the American Football League (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  65. ^ «The San Diego Chargers Ron Nery». Tales from the American Football League (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  66. ^ «L.A. Charger Drills Open Tomorrow». Los Angeles Times (engelsk). 8. april 1960. Besøkt 8. januar 2024. 
  67. ^ «Gillman Happy Over Welcome». Los Angeles Times (engelsk). 10. juli 1960. Besøkt 8. januar 2024. 
  68. ^ Tobias, Todd (2004). Charging Through the AFL. Turner. s. 12. 
  69. ^ «Maguire, Star Charger, Lost for Season, Faces Knee Surgery Today». Los Angeles Times (engelsk). 30. november 1960. Besøkt 8. januar 2024. 
  70. ^ «AFL Title Game Rosters». Los Angeles Times (engelsk). 1. januar 1961. Besøkt 8. januar 2024. 
  71. ^ «1960 AFL All-Pros». Pro-Football-Reference (engelsk). Besøkt 11. januar 2024. 
  72. ^ a b «1965 awards voting». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 11. januar 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]