Don Klosterman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Don Klosterman
10
Posisjon: quarterback
Informasjon
Født: 18. januar 1930
Fødested: Le Mars
Død: 7. juni 2000 (70 år)
Karriereinformasjon
College: Loyola
NFL Draft: 1952 / Runde: 3 / Pick 26
Laghistorie
Som spiller
Administrativt
Spillerstatistikk på PFR
Spillerstatistikk på NFL.com

Donald Clement Klosterman (født 18. januar 1930 i Le Mars i Iowa, død 7. juni 2000) var en av de mest vellykkede lederne i amerikansk fotball som bygget opp lag i tre forskjellige ligaer etter en alvorlig ulykke endte spillerkarrieren hans som quarterback og gjorde ham delvis lam i begge bena. På 1960-tallet spilte Klosterman en viktig rolle i American Football Leagues (AFL) arbeid med å utkonkurrere National Football League (NFL) i budkrigene som eventuelt førte til at den eldre ligaen ønsket en sammenslåing med AFL. På 1970-tallet var han en vellykket general manager for NFLs Baltimore Colts og Los Angeles Rams, og på 1980-tallet signerte han All-American quarterback Steve Young til en stor kontrakt for Los Angeles Express i United States Football League (USFL).

Tidlig liv og spillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Klosterman ble født i Le Mars i Iowa som den 12. av 15 barn. Som barn flyttet familien til Compton i California. Han var den beste pasningsspilleren i college i 1951 da han spilte for Loyola University i Los Angeles, nå Loyola Marymount University. Cleveland Browns draftet ham i 1952 og endte opp som reserve for Otto Graham før han ble byttet til Los Angeles Rams, hvor han var reserve for Norm Van Brocklin og Bob Waterfield. Han flyttet nord og spilte quarterback for Calgary Stampeders i Canadian Football League frem til han var i skiulykke.

Klosterman døde nesten i en skiløype i Banff i Alberta på St. Patrick's Day i 1957. Han forsøkte å unngå en annen skiløper og endte opp med å skade ryggraden da han kolliderte med et tre. Han gikk gjennom åtte operasjoner og ble fortalt at han aldri ville kunne gå igjen, men begynte å få følelser tilbake og kunne gå med hjelp av en stav innen et år.

Lederkarriere[rediger | rediger kilde]

I 1960 var Frank Leahy, tidligere hovedtrener for University of Notre Dame, general manager for AFLs Los Angeles Chargers. Han ba Klosterman om hjelp til å rekruttere spillere. Klosterman tok en jobb med laget og hjalp med signeringen av fremtidige future Hall of Famere som Lance Alworth, Ernie Ladd, Ron Mix, John Hadl og Jack Kemp. Han gikk deretter over til AFLs Dallas Taxans og hjalp dem, senere under navnet Kansas City Chiefs, å signere Bobby Bell, Buck Buchanan, Pete Beathard, Mike Garrett og Otis Taylor, hvor mesteparten av dem spilte en viktig rolle i Chiefs’ seier over Minnesota Vikings i det fjerde AFL-NFL World Championship Game. Han styrte AFLs Houston Oilers til to sluttspill i løpet av sine fire år som lagets general manager (1966–1969). Den 26. november 1968 siktet den nylig kuttede wide receiveren Charles Lockhart en ladet pistol mot Klosterman fordi Lockhart mente at Oilers skyldte ham $13 000. Med ham i rommet det hendte var talentspeideren Tom Williams, som klarte å ta våpenet fra Lockhart. Tre måneder senere ble Lockhart dømt til 90 dager i fengsel. Klosterman valgte å ikke anmelde Lockhart for å truet ham på livet.[1]

Etter hans 4-årige kontrakt med Oilers utløp ble han den 6. januar 1970 ansatt som general manager for Baltimore Colts, hvor han tok over for Harry Hulmes som fikk en assisterende stilling. Hovedgrunnen for utnevnelsen av Klosterman som general manager var at han var godt kjent med American Football League, som utgjorde størsteparten av American Football Conference som Colts skulle spille i fra 1970 av.[2] Colts vant Super Bowl V etter Klostermans første år med laget.

Klosterman var en del av overgangen til Los Angeles Rams etter at Carroll Rosenbloom byttet lag med Robert Irsay den 13. juli 1972.[3] I The New York Times beskrev Diane K. Shah Klosterman som «one of football's smoothest talkers and shrewdest dealmakers»,[4] han hadde også «annually stockpiled excess draft choices that give Los Angeles wonderful trading leverage» ifølge Paul Attner i The Washington Post.[5] Fire måneder etter at Georgia Rosenbloom arvet 70 % av laget etter at ektemannen døde 2. april 1979 erstattet han den nye majoritetseierens stesønn Steve Rosenbloom som executive vice president den 16. august.[6] Avgjørelsen kom som et resultat av en maktkamp mellom Klosterman, som hadde alliert seg med Georgia, og Steve, som hadde flyttet størsteparten av general managerens ansvarsområder til director of player personnel Dick Steinberg.[7] Forholdet mellom Klosterman og eieren nådde etterhvert et punkt hvor han kun var en assistent som i de to siste årene med Rams i 1982 og 1983 ikke hadde lov til å besøke kamper eller lagets fasiliteter.[8] Han hadde en personlig konflikt med Dominic Frontiere, Georgias nye ektemann. Han hadde også vært syndebukk for et søksmål fra Fred Dryer som ble plassert på waivers av hovedtrener Ray Malavasi før 1981-sesongen til tross for at laget hadde valgt å bruke en kontraktsklausul for å beholde ham for $250 000.[4][9]

Klosterman ble utnevnt general manager for Los Angeles Express i United States Football League (USFL) i desember 1983. Signeringen han er best kjent for med Express var den 4-årige kontrakten med Steven Young til en verdi på over $40 millioner den 5. mars 1984.[4] Han ble oppsagt 4. juli 1985 da USFL forsøkte å kutte kostnader etter å ha tatt kontroll over laget fordi den forrige eieren, J. William Oldenburg, måtte gi fra seg laget av juridiske og økonomiske årsaker i februar samme år.[10] Han saksøkte Express og USFL tre måneder senere, den 8. oktober, hvor han ba om $5 millioner straffeerstatning og $737 500 i ubetalt lønn og fristillingserstatning.[11]

I 1995, etter ta Los Angeles Rams flyttet til St. Louis og Los Angeles Raiders flyttet tilbake til Oakland, forsøkte Klosterman og tidligere trener for 49ers Bill Walsh å etablere et NFL-lag i Los Angeles uten hell.

Klosterman døde i Los Angeles den 7. juni 2000 av et hjerteinfarkt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bristol, Jason (14. juli 2023). «Ex-Oiler pulls gun on general manager: Strange but true». KHOU-TV 11 (engelsk). Houston, Texas. Arkivert fra originalen 15. juli 2023. Besøkt 13. januar 2024. 
  2. ^ «Ex-Oiler Official Is Hired by Colts». New York Times (engelsk). 6. januar 1970. Besøkt 13. januar 2024. 
  3. ^ Wallace, William N. (14. juli 1972). «Colts' Franchise Traded for Rams; Players Remain». The New York Times (engelsk). Besøkt 13. januar 2024. 
  4. ^ a b c Shah, Diane K. (7. mars 1984). «Football's Persuader Is Back». The New York Times (engelsk). Besøkt 13. januar 2024. 
  5. ^ Attner, Paul (21. august 1983). «Rams Recover With New Coach, New Frontiere». The Washington Post (engelsk). Besøkt 13. januar 2024. 
  6. ^ «Owner of Rams Dismisses Her Stepson as Top Officer». The New York Times (engelsk). 16. august 1979. Besøkt 13. januar 2024. 
  7. ^ «Shake‐Up at Rams Strengthens the Hand of Georgia Rosenbloom». The New York Times (engelsk). 18. august 1979. Besøkt 13. januar 2024. 
  8. ^ Janofsky, Michael (7. august 1983). «Changes Are Bringing Order From Rams' Chaos». The New York Times (engelsk). Besøkt 13. januar 2024. 
  9. ^ «Dryer v. Los Angeles Rams (1985)». Justia.com (engelsk). Besøkt 13. januar 2024. 
  10. ^ «Sports People: Klosterman Out». The New York Times (engelsk). 5. juli 1985. Besøkt 13. januar 2024. 
  11. ^ «Klosterman Sues Express, U.S.F.L.». The New York Times (engelsk). 10. oktober 1985. Besøkt 13. januar 2024. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Don_Klosterman&oldid=24380004»