Lambeth (distrikt)
| Lambeth | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  England | ||
| Region | Stor-London | ||
| Adm. grevskap | Stor-London | ||
| Seremonielt grevskap | Stor-London | ||
| Status | Bydel i London | ||
| Grunnlagt | 1. april 1965 | ||
| Oppkalt etter | Lambeth | ||
| Adm. senter | Brixton / London | ||
| Postnummer | SE | ||
| Retningsnummer | 020 | ||
| Areal | 26,82 km² | ||
| Befolkning | 274 869 (2002) | ||
| Bef.tetthet | 10 248,66 innb./km² | ||
| ONS-kode | 00AY | ||
 Lambeth 51°27′39″N 0°06′59″V | |||
Lambeth er en bydel i den sørvestlige delen av det indre London. Den ble opprettet i 1965 da kretsen Lambeth ble slått sammen med Streatham og Clapham i kretsen Wandsworth.
Den offisielle londonresidensen til erkebiskopen av Canterbury, Lambeth Palace, ligger i bydelen.
[rediger | rediger kilde]
Navnet er kjent fra 1062 som Lambehitha (av lamb = lam, og hythe = liten havn), og i 1255 som «Lambeth». Navnet beskriver et sted der lam ble landsatt fra båter. «South Lambeth» står registrert som Sutlamehethe i 1241, og «North Lambeth» som North Lamhuth i 1319. Områdets marskland, kjent som Lambeth Marshe, ble drenert på 1700-tallet, men lever videre i gaten Lower Marsh,[1] som er tegnet inn på de la Feuilles kart over London fra 1690,[2] og i dag anses som bevaringsverdig.[3]
Historie[rediger | rediger kilde]
Fra 1190 tilhørte Lambeth-godset erkebiskopen av Canterbury. Hans residens lå overfor Westminster Palace, og en ferge krysset Themsen mellom dem. Inntil omkring 1750 var den nordlige delen av Lambeth marskland, mens den sørlige delen rommet flere landsbyer og bosetninger, særlig ved Clapham og Streatham langs de gamle romerske veiene ned til sørkysten. Industrien lå i nord langs Themsen. Lambeth var kjent for sin produksjon av glass, keramikk og båter.[4] Lambeth var lenge en av Londons mest tvilsomme bydeler. Mot slutten av 1800-tallet var området stadig gjørmete myrlende uten drenering. Erkebiskopen av Canterbury og hertugen av Cornwall eide Lambeth i lag. De var begge rike som det var, og brydde seg aldri med å utvikle området slik andre av Londons store herrer gjorde - Grosvenor, Bedford og Devonshire - som skapte plassene og herskapshusene på Themsens vestbredd. I stedet var Lambeth preget av utleide rønner og forfalne lagerskur, og beryktet som en av Londons mest stinkende, larmende bydeler. Der var det skosvertefabrikker, såpekokerier, fargerier, kalkbrennerier og garverier, der arbeiderne gjorde skinnene mørkere med et stoff kalt pure (= rent), som i virkeligheten var hundemøkk innsamlet av de fattige. Jernbanelinjer svevde høyt over myrlandet, deriblant London Necropolis Railway,[5] anlagt for å frakte de døde til gravplasser i bydelen Woking.
En kvalmende lukt av gjær og humle sivet ut fra skorsteinen i det store bryggeriet Red Lion i Belvedere Road like nord for Hungerford Bridge. Lambeth lå utenfor den jurisdiksjonen som City of London og City of Westminster var underlagt. Administrativt tilhørte bydelen inntil 1888 County of Surrey, slik at hovedstadens strenge lover ikke omfattet den som krysset de nye broene - Waterloo Bridge, Blackfriars Bridge, Westminster Bridge eller Hungerford Bridge. Våget man seg inn i Lambeth (ofte kalt the Surrey-side), fikk man kjøpe absint; se teaterstykker som ikke slapp gjennom sensuren i London; eller kjøpe en prostituert i en hvilken som helst alder uten frykt for at en runner (= «purk» i datidens London-slang) blandet seg i det.[6]
Bekken Neckinger[rediger | rediger kilde]
Neckinger løp ut i Themsen, og fikk navnet sitt fra en makaber innretning ved munningen nær St Saviour's Dock, der det var reist en galge for henrettelse av dømte sjørøvere. Denne ble kjent som Devil's Neckerchief (= djevelens halsduk), et oppnavn som snart ble brukt om bekken. Neckingers kilder var å finne i Lambeths marskland, bak den nåværende Waterloo stasjon. Derfra fløt bekken i en lang kurve bort fra Themsen, rundt til Elephant & Castle stasjon, og videre til Bermondsey over det tidligere klosterområdet. Hele Neckingers løp er uvanlig flatt, og den er forbundet med Themsen ved kunstige kanaler i begge ender. Byutviklingen slettet Neckinger fra kartet raskere enn de fleste andre av Londons bekker.[7]
Steder i Lambeth[rediger | rediger kilde]
- Brixton
- Clapham, Clapham Park
- Gipsy Hill
- Herne Hill (vestlig del)
- Kennington
- Lambeth
- South Bank, South Lambeth, Stockwell, Streatham, Streatham Hill, Streatham Vale
- Tulse Hill
- Vauxhall
- West Norwood
Kollektivtransport[rediger | rediger kilde]
Jernbanestasjoner[rediger | rediger kilde]
- Brixton stasjon
- Clapham High Street stasjon
- Gipsy Hill stasjon
- Herne Hill stasjon
- Loughborough Junction stasjon
- Streatham stasjon
- Streatham Common stasjon
- Streatham Hill stasjon
- Tulse Hill stasjon
- Vauxhall stasjon
- Waterloo stasjon
- Wandsworth Road stasjon
- West Norwood stasjon
Undergrunnsstasjoner[rediger | rediger kilde]
- Brixton undergrunnsstasjon
- Clapham Common undergrunnsstasjon
- Clapham North undergrunnsstasjon
- Clapham South undergrunnsstasjon
- Kennington undergrunnsstasjon
- Lambeth North undergrunnsstasjon
- Oval undergrunnsstasjon
- Stockwell undergrunnsstasjon
- Vauxhall stasjon
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Mills, D. (2000). Oxford Dictionary of London Place Names. Oxford.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. mars 2016. Besøkt 29. juni 2012.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. juni 2012. Besøkt 29. juni 2012.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. juli 2012. Besøkt 4. juni 2012.
- ^ http://www.planetslade.com/necropolis-railway1.html
- ^ Simon Winchester: The Professor and the Madman (s. 7-8), forlaget HarperCollins, London 1998, ISBN 0-06-017596-6
- ^ http://lndn.blogspot.no/2010_04_01_lndn_archive.html
