Indre London

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Indre London
Indre London (statistikk)

Indre London (engelsk Inner London) er en betegnelse på de 12 bydeler i Stor-London som tradisjonelt har utgjort London by. Fra til 1965 utgjorde området grevskapet London. Unntaket er North Woolwhich, som ble overført til Newham og dermed tilhører ytre London. Begrepet brukes også i en mer begrenset og uformell forstand om et mindre område i indre bykjerne, og da gjerne i forbindelse med omtale av storbyproblemer.

Bydelene som regnes med er: Camden, Greenwich, Hackney, Hammersmith and Fulham, Islington, Kensington and Chelsea, Lambeth, Lewisham, Southwark, Tower Hamlets, Wandsworth og Westminster. City of London administreres ikke som en del av Stor-London, men i enkelte sammenhenger regnes også denne selvstendige byen med fordi visse tjenester utføres i samarbeid.

Indre London er mindre enn Ytre London både angående befolkning og areal, men befolkningstettheten er mer enn det dobbelte enn med Ytre London. Indre London er offisielt det rikeste området i Europa med de mest kostbare gatene i Europa, BNP per hode er mer enn €80 000[1] Mange av verdens rikeste mennesker bor i Indre London, men det er samtidig en utstrakt fattigdom.[2] Sentrale London, den aller innerste delen av London, er lokalisert i kjernen av Indre London.

I enkelte sammenhenger, spesielt med tanke på befolkningsstatistikk, brukes en annen definisjon der Haringey og Newham er inkludert, mens Greenwich regnes som del av ytre London.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Regional GDP per capita in the EU in 201: eight capital regions in the ten first places» (PDF), Eurostat newsrelease, 21. mars 2013. Arkivert fra originalen (PDF) den 3. mars 2013
  2. ^ Rogers, Simon (29. mars 2011): «Indices of multiple deprivation: find the poorest places in England», The Guardian.