Johan VI av Portugal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johan VI
Konge av Portugal, Brasil og Algarve
Johan VI av Portugal
Navn João Maria José Francisco Xavier de Paula Luís António Domingos Rafael de Bragança
Regjeringstid 20. mars 1816 - 26. mars 1826
Født 13. mai 1767
Lisboa
Død 26. mars 1826 (58 år)
Lisboa
Foreldre Peter III
og Maria I
Ektefelle Carlota Joaquina de Borbón
Barn bl.a.:

Johan VI av Portugal (portugisisk: Dom João VI; 13. mai 176710. mars 1826) var konge av Det forente kongerike Portugal, Brasil og Algarve fra 1816 til 1822, og, selv om det forente kongerike som han styrte over, opphørte å eksistere, forble han så de jure fra 1822 til 1825; etter at Brasil ble anerkjent som uavhengig under traktaten i Rio de Janeiro i 1825, fortsatte han som konge av Portugal og Algarve fram til sin død i 1826. Under den nevnte trakten ble han også titulær keiser av Brasil for livet, mens hans sønn Pedro ble både de facto og de jure monark av det nylige uavhengige landet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Johan VI ble født i Lisboa i 1767 som sønn av Peter III av Portugal og dronning Maria I av Portugal. Han var i begynnelsen en infante (prins, men ikke arving til tronen) av Portugal, og ble først kronprins da hans eldre bror José døde i 1788 av kopper 27 år gammel. Før han tiltrådte den portugisiske tronen hadde han titlene som hertug av Braganza og hertug av Beja, foruten også fyrste av Brasil. Han tjenestegjorde, fra 1799, som prinsregent av Portugal (og senere, fra 1815, som prinsregent av det forente kongerike Portugal, Brasil og Algarve), grunnet hans mor mentale sykdom. Til sist etterfulgte han sin mor som monark av det portugisiske imperiet, men uten noen endring i hans autoritet ettersom han som regent allerede hadde absolutt makt.

Som en av de siste representanter av eneveldet levde han i en urolig tid, hans styre opplevde aldri varig fred. Gjennom hans periode som regent og senere som konge fortsatte europeiske stormakter, som kongedømmet Spania, kongedømmet Frankrike og senere dets etterfølger, det første franske keiserdømme, og Storbritannia (fra 1801, Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland) å blande seg inn i portugisiske affærer. Da keiser Napoléon Bonapartes hær invaderte Portugal, ble den kongelige familie tvunget til flykte over Atlanterhavet og til Brasil. I Sør-Amerika måtte han stå over frihetsopprør som reflekterte tilsvarende hendelser i hovedstaden. Han ble tvunget til å vende tilbake til Europa midt i nye konflikter. Hans ekteskap var ikke mindre konfliktfylt da hans hustru, Carlota Joaquina av Spania, jevnlig konspirerte mot sin ektemann i favør av personlige interesser eller de til hennes opprinnelige hjemland Spania. Han tapte Brasil da hans sønn Pedro erklærte uavhengighet, og hans andre sønn Miguel (den senere Miguel I av Portugal) ledet et opprør som hadde til hensikt å avsette ham. I henhold til senere historisk forskning, kan hans død ha vært forsaket av forgiftning med arsenikk.[1] [2]

Til tross for motgangen etterlot han seg et varig merke, særlig i Brasil hvor han opprettet tallrike institusjoner og tjenester som la grunnlaget for et nasjonalt selvstyre. Han er likevel blitt sett på som en komisk figur, ikke alltid like rettferdig, i portugisisk og brasiliansk historiografi, anklaget for latskap, mangel på politisk kløkt og stadig ubestemt, og ofte framstilt som tunghørt og fysisk grotesk.[3]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

I løpet av Johans få år i Brasil beordret han opprettelsen av en rekke institusjoner, prosjekter og tjenester som skaffet landet stor foredeler økonomisk, administrativt, juridisk, vitenskapelig, kulturelt, kunstnerisk, og på andre måter, skjønt ikke alle var like vellykte, og en del fungerte direkte dårlig eller var unødvendige, eksempelvis Hipólito José da Costa. [4] Blant disse var han ansvarlig for etableringen av Imprensa Régia, Brasils første forlag, Jardim Botânico (den botaniske hagen i Rio de Janeiro),[5] Arsenal de Marinha do Rio de Janeiro (en militær organisasjon i den brasilianske marine), Fábrica de Pólvora (kruttfabrikk), [6] Rio de Janeiros brannavdeling, Brasils handelsflåte, og hospitalet Casa dos Expostos. [7] Han etablerte også ulike utdanningsprogrammer i Rio, Pernambuco, Bahia og andre steder, med undervisning i teologi, mekanikk, hydrodynamikk, kjemi, matematikk, geometri, botanikk, landbruk og språk som fransk og engelsk, med mere.

Han satte i gang opprettelsen av en rekke samfunn og akademier for vitenskapelige, litterære og kunstneriske studier, slik som Junta Vacínica (administrering av vaksine for kopper), det akademiske institutt for vitenskap og kunst, akademiet for vitenskap og kunst i Fluminense (Rio),[8] Escola Anatômica, Cirúrgica e Médica do Rio de Janeiro,[9] det kongelige akademi for artilleri, befestning og formgivning,[10] Academia dos Guardas-Marinhas, Academia Militar,[6] Brasils nasjonalbibliotek,[11] det kongelige museum (i dag Brasil nasjonalmuseum),[12] Teatro Real de São João (i dag Teatro João Caetano), foruten også å rekruttere internasjonalt anerkjente solositer og støtte andre musikere av det kongelige kapell, inkludert Fader José Maurício, den ledende brasilianske komponist i hans tid,[7] støttet også ankomsten av Missão Artística Francesa, noe som resulterte i etableringen av Escola Real de Ciências, Artes e Ofícios (høyere kunstundervisning), forløperen til dagens Escola Nacional de Belas Artes ved Det føderal universitet i Rio de Janeiro, noe som hadde avgjørende betydning for fornyelsen av undervisning og kunstproduksjon i Brasil.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schnupp, Jan; Nelken, Israel; King, Andrew (2011): Auditory Neuroscience: Making Sense of Sound, MIT Press, s. 297
  2. ^ «Assassinato na corte – Pesquisadores portugueses comprovam que dom João VI foi envenenado com doses altas de arsênico» i: Revista Época, 5. juni 2000.
  3. ^ «Concealed Hearing Devices of the 19th Century», Washington University School of Medicine, St. Louis, Missouri
  4. ^ Lima, Oliveira: Apud Administração e justiça. Os interesses agrícolas e industriais, kapittel XVIII, Filosofia e Ciências Humanas
  5. ^ Fernandes, Cláudia Alves & Fernandes Junior, Ricardo de Oliveira (15.–17. august 2008): «Dom João VI: arquiteto da emancipação brasileira» i: XXII Simpósio de História do Vale do Paraíba, Associação Educacional Dom Bosco, Resende, s. 39
  6. ^ a b «A Vinda de D.João e da Família Real Portuguesa para o Brasil». Empresa Brasileira de Correios e Telégrafos
  7. ^ a b Mariz, Vasco (2008): A música no Rio de Janeiro no tempo de D. João VI. Casa da Palavra, s. 19.
  8. ^ Varela, Alex Gonçalves (2006): Juro-lhe pela honra de bom vassalo e bom português: análise das memórias científicas de José Bonifácio de Andrada e Silva (1780–1819). Annablume, s. 75–77
  9. ^ [http://www.dichistoriasaude.coc.fiocruz.br/iah/P/verbetes/escancimerj.htm Escola Anatômica, Cirúrgica e Médica do Rio de Janeiro. Dicionário Histórico-Biográfico das Ciências da Saúde no Brasil (1832–1930), Casa de Oswaldo Cruz / Fiocruz.
  10. ^ Caruso, Ernesto (2008): «Ponta do Calabouço – início do século XX: berço fardado dos doutores» i: Revista do Clube Militar, ano LXXXI, n. 430, s. 14–16.
  11. ^ Apresentação. Fundação Biblioteca Nacional
  12. ^ Museu Real. Dicionário Histórico-Biográfico das Ciências da Saúde no Brasil (1832–1930), Casa de Oswaldo Cruz / Fiocruz
  13. ^ Schwarcz, Lilia Moritz (2008): O sol do Brasil: Nicolas-Antoine Taunay e as desventuras dos artistas franceses na corte de d. João. Companhia das Letras, s. 176–188

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gomes, Laurentino (2007): 1808: The Flight of the Emperor, subtitled How a Weak Prince, a Mad Queen, and the British Navy Tricked Napoleon and Changed the New World. Planeta.
  • Schultz, Kirsten (2001): Tropical Versailles: Empire, Monarchy, and the Portuguese Royal Court in Rio de Janeiro, 1808-1821. Routledge. ISBN 0415929881

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Johan VI av Portugal – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Maria I 
Konge av Portugal og Algarve
Etterfølger:
 Peter IV 
Forgjenger:
 - 
Konge av Brasil
Etterfølger:
 Monarkiet avskaffet