Smeden og Bageren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Illustrasjon til Johan Herman Wessels satiriske dikt Smeden og Bageren. Tegningen er utført av eventyrillustratøren Theodor Kittelsen og er fra 1890.
Dommeren konsulterer lovsamlingen.
Den arme bakeren.

Smeden og Bageren er et dikt av Johan Herman Wessel. Det er en humoristisk fortelling utformet som en parodi på den tids memento mori og som kritiserer rettsvesenet og mangelen på fornuft i samfunnet. Diktet ble skrevet i 1770-årene og trykket for første gang i 1784, i Wessels ukeblad, Votre Serviteur Otiosis. På denne tiden hadde man ingen begreper om plagiering; handlingen i diktet fikk han mer eller mindre i sin helhet fra en engelskspråklig tekst.[trenger referanse]

Handlingen finner sted i en liten by der det bor to bakere og en smed. Smeden dreper en annen mann og blir stilt for retten. Fire av borgerne i byen sier til dommeren at de bare har en smed i byen, og derfor må dommeren la smeden gå. Og siden byen har to bakere, og den ene er gammel og skrøpelig, kan heller han sone straffen, og bli hengt, i stedet for smeden.

Slik går det: Bakeren blir dømt til døden uskyldig, mens den skyldige smeden får gå fri. Fra dette diktet stammer uttrykket «å rette baker for smed», om å straffe feil person for en forbrytelse.

Moralen i fortellingen, hevder Wessel, er at man alltid skal være forberedt på døden.

Flere steder i diktet vender forfatteren seg til leseren for å overbevise ham om at han ikke skriver om seg selv.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource (da) Smeden og Bageren – originaltekster fra den danskspråklige Wikikilden