Kaffehus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Oljemaleri av Johan Friedrich Fritz som viser en gruppe greske, armenske og tyrkiske kjøpmenn i et kaffehus i Wien. Bildet er malt rundt 1820 og tilhører samlingen til Statens Museum for Kunst i København.[1]
Oljemaleriet Orientalere ved et parti skak uden for et tyrkisk kaffehus og barberstue, malt av den danske sjangermaleren Martinus Rørbye (1803-1848) i 1845. Bildet tilhører Statens Museum for Kunst.[2]

Kaffehus er en betegnelse på et bevertningssted der det primært serveres kaffe. Historisk brukes betegnelsen først og fremst enten om bevertningssteder på Den arabiske halvøy i middelalderen, eller om fasjonable etablissementer i Europa på 1700-tallet da kaffen var en ny motedrikk i denne delen av verden, eller om avholdskafeer i Norge på slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet.

De første kaffehusene[rediger | rediger kilde]

Det vi vet helt sikkert er at det begynte å dukke opp kaffehus i Jemen, ikke langt unna Etiopia, og andre steder på Den arabiske halvøy for minst 700 år siden. Dette området var på denne tiden dominert av islam, og folk kunne derfor ikke åpent nyte vin eller annen type alkohol lenger. Disse kaffehusene utviklet seg etterhvert til å bli samlingsplasser der folk kunne komme for å spille sjakk, diskutere, og høre på musikk. Etter hvert spredte kaffehusene seg videre i det ottomanske riket. Damaskus og Kairo fikk sine fra ca. 1530, og ca. 1555 ble det første etablert i Konstantinopel.

Europeiske kaffehus på 1600- og 1700-tallet[rediger | rediger kilde]

Gjennom handelsvirksomheten mellom Det ottomanske riket og Republikken Venezia spredte kaffehus-skikken seg til Europa, og i 1629 fikk byen Venezia sitt første kaffehus. Men det var først hos britene at utbredelsen av kaffehus virkelig begynte å ta av i Europa (Oxford, 1645). I 1715 hadde London over 3000 kaffehus. Der var det den britiske adelen og de intellektuelle møttes for å slå av en prat om viktige emner.[3]

I 1758 fantes det 22 kaffehus i Stockholm.[4] Carl Michael Bellmann (1740–1795) viet en av Fredmans epistler til vertinnen på ett av dem, i epistel nr. 9 Gumman på Thermopolium.[4] Bellmann skrev også en farse med tittelen Kaffehuset; den var skrevet på bestilling fra kong Gustav III og ble uroppført i forbindelse med feiringen av fødselsdagen til hertug Carl på Drottningholm den 7. oktober 1790.[5]

Kaffehusene til norsk avholdsbevegelse[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1800-tallet besluttet endel medlemmer av avholdsbevegelsen i Norge at for å få mer gjennomslag for sin oppfordring til avholdenhet, måtte de sørge for at folk fikk muligheten til å møtes på bevertningssteder der det ikke ble servert alkohol. I 1883 publiserte det norske Ugeskrift for Læger en artikkel som var basert på et amerikansk tidsskrifts omtale av en legekongress i Genève (eller «den hygieniske Kongres i Genf», som den ble omtalt som), der den brasilianske visepresidenten for Rio de Janeiros medisinske fakultet holdt et innlegg om at takket være kaffen fantes det ingen brasilianske alkoholikere; de eneste i Brasil som led av alkoholisme var europeiske innvandrere. Men selv disse innvandrerne utviklet en avsky mot alkohol etter å ha fått smaken på den brasilianske kaffen. Innvandrernes barn utviklet ifølge den brasilianske kongressdelegaten aldri alkoholisme, fordi de «fra en spæd Alder fødes op med Kaffe».[6] Det norske legetidsskriftet opplyste at man hadde konsultert en annen brasiliansk lege som ga uttrykk for at landsmannen kanskje hadde overdrevet litt, men at i det store og det hele var det sant at alkoholisme ikke fantes i Brasil, og at kaffen måtte være årsaken. Teorien om at «den tiltagende Smag for kaffe formindsker Trangen til Spiritus» ble formidlet videre til Agderpostens lesere.[6] Slike teorier blant medisinske fagfolk sammenfalt i tid med at avholdsbevegelsen anså at kaffen kunne være et middel til å fremme edruskapssaken i Norge.

Rundt om i Norge ble det derfor startet etablissementer som ble kalt «kaffehus», ofte drevet av foreninger som lokale avholdslosjer stiftet for formålet. Det samme skjedde for øvrig i utlandet; for eksempel ble det i 1883 åpnet et stort kaffehus i Birmingham av avholdsfolk der.[7]

Bergen[rediger | rediger kilde]

Et eksempel på den norske avholdsbevegelsens kaffehus er Selskabet for oprettelse av Kaffehuse i Bergen, som ble grunnlagt 26. april 1882. Kaffehuselskabet hadde følgende formålsparagraf:

§ 1. Selskabets Formaal er at motarbeide livet på Ølsjappene i Bergen og søge Arbeidernes velvære fremmet. § 2. Dette maal søges naaet ved Oprettelse af et eller flere “Kaffehuse”, der er beværtningssteder uden nogensomhelst spirituøse drikke, hvor der til billig betaling serveres med kaffe, the, mælk og deslige samt spise, ligesom der ogsaa gives gjæsterne anledning til daglig at være sammen under samtale og læsning af aviser og tidsskrifter.[8]

Det ble etter hvert tre kaffehus i Bergen; ett lå i Hollendergaten, ett i Strandgaten og et i Muralmenningen.[8] I 1909 ble driften av kaffehusene avviklet og Selskabet for Kaffehuse i Bergen ble oppløst.[8] Pengene som var igjen i selskapet, ble brukt til å etablere legatet «Kaffehusets legat for oprettelse og understøttelse av Folkeunderholdningsaftener i Bergen».[8] Legatstyret bestod av én representant for arbeiderbevegelsen, én representant for IOGT, og tre andre medlemmer som var personlig oppnevnt. Det var imidlertid ikke før i 1931 at styret i det nye legatet mente at legatmidlene hadde vokst seg store nok på konto til at det var mulig å avholde underholdningsarrangementer i tråd med legatets statutter. Legatet eksisterte frem til det ble avviklet i 1976.[8]

Arendal[rediger | rediger kilde]

I Arendal fantes aksjeselskapet «Arendal Nøkterheds Kaffehus A/S», som drev avholdskafé til 1909.[9] I 1915 kunne byen skilte med etablissementet «Nilsens avholdshotel & café».[10]

Stathelle[rediger | rediger kilde]

Stathelle i nedre Telemark holdt Godtemplarforeningen i 1903 et stiftelsesmøte for å opprette «Stathelle Kaffehus».[11] Noen dager etter stiftelsesmøtet annonserte det nyvalgte styret etter en bestyrerinne for kaffehuset; det var ifølge annonsen ønskelig med «en helst lidt ældre Kvinde med Øvelse i Madlavning samt Opvartning».[12]

Generell utbredelse[rediger | rediger kilde]

I 1915 fantes det en rekke bevertningssteder rundt om i Norge som av ideologiske grunner ikke serverte alkohol. Det var da mange ulike betegnelser i bruk for å signalisere at etablissementet støttet avholdsbevegelsen; begrepet kaffehus lot til å være på vei ut, til fordel for ord som avholdskafé, nøkterhetskafé, og sågar «avholdshotel & café».[10] I Tønsberg hadde man til og med «Totalavholdsforeningens café», og i Ålesund «Avholdshjemmets café».[10] I Kristiania var det minst 23 slike serveringssteder i 1915.[10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Johan Friedrich Fritz (Danish, 1798 - 1870): En gruppe græske, armenske og tyrkiske købmænd i et kaffehus i Wien». collection.smk.dk. Statens Museum for Kunst. Besøkt 23. mai 2021. 
  2. ^ «Martinus Rørbye (Danish, 1803-05-17 - 1848-08-29): Orientalere ved et parti skak uden for et tyrkisk kaffehus og barberstue». collection.smk.dk. Statens Museum for Kunst. Besøkt 23. mai 2021. 
  3. ^ Schivelbusch, Wolfgang (1980): Paradiset, smaken og fornuften (overs. & bearb. av Yngve Finlo). Side 58. ISBN 82-530-1143-1
  4. ^ a b «Thermopolium». litteraturbanken.se. Besøkt 23. mai 2021. «Thermopolium var 1758 ett av Stockholms tjugotvå kaffehus. Kaffehusen tillhandahöll i huvudsak varm choklad, kaffe och tobak.» 
  5. ^ Arvid Stålhane (1937). runeberg.org (svensk). 38 (Ord och Bild / Fyrtiosjätte årgången. 1937) http://runeberg.org/ordochbild/1937/0054.html. Besøkt 23. mai 2021. 
  6. ^ a b «Kaffe contra Alkohol». Agderposten. Arendal. 20. juni 1883. 
  7. ^ «Afholdssagen i England». Nordmanden. Oslo. 5. september 1883. «I Birmingham er aabnet et stort Kaffehus, opkaldt efter Richard Cobden. John. Brigth var tilstede ved Aabningsfesten.» 
  8. ^ a b c d e Nord, Evald (1978). Beretning : Selskabet for oprettelse af kaffehuse i Bergen og Folkeunderholdningsaftener i Bergen 1931-1976. forfatteren. 
  9. ^ «Jacobsens Kaffehus». Aust Agder fylke. Hanche. 1923. «Indehaveren av denne forretning overtok 1. august 1893 det gamle "Arendal Nøkterheds Kaffehus A/S" i egenskap av bestyrer. Da dette selskap i oktbr. 1909 ophørte at drive forretningen, leiede Jacobsen denne og og fortsatte i de gamle lokaler under ovenstaaende navn til høsten 1912, da det gamle A/S opløstes og huset blev solgt.» 
  10. ^ a b c d «Kaféer og restauranter» (PDF). Dagbladet. 1915. «Vore abonnenter og læsere gjøres opmærksom paa nedennævnte 334 kaféer og restaurationer, hvor man vil finde Dagbladet. Desuten findes Dagbladet paa 197 hoteller, hvis navne findes i vor Hotelveiviser.» 
  11. ^ «(Annonse)». Breviksposten. 8. januar 1903. «Generalforsamling i Aktieselskabet Stathelle Kaffehus afholdes Mandag den 12. ds. paa Godtemplarlokalet i Stathelle Kl. 7 Efterm. til Valg af Bestyrelse og Vedtagelse af Statuter m. m. | Komiteen.» 
  12. ^ «Post ledig». Breviksposten. 17. januar 1903. «Som Bestyrerinde i Stathelle Kaffehus ønskes en helst lidt ældre Kvinde med Øvelse i Madlavning samt Opvartning. Ansøgning med laveste Lønsforlangende samt Attester maa være indsendt til Bestyrelsens Formand, J. Sauer, Stathelle, inden 20. ds. | Stathelle 13. Jan. 1903 1 Bestyrelsen.»