Joachim Fest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Joachim Fest
Joachim Fest 002.jpg
Født 8. desember 1926
Karlshorst
Død 11. september 2006
Kronberg im Taunus
Parti Christlich Demokratische Union
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Utmerkelser Theodor Wolff-prisen, Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Wilhelm Leuschner-medaljen, Einhard-prisen, Hanns Martin Schleyer-prisen, Friedrich-Schiedel-litteraturprisen

Joachim Clemens Fest (født 8. desember 1926 i Berlin, død 11. september 2006 i Kronberg im Taunus) var en tysk journalist og historiker. Kjent for biografier og skildringer tett innpå ledelsen av Det tredje rike. I tiden 19731993 var han medutgiver av Frankfurter Allgemeine Zeitung.

Faren var anti-nazist, og nektet sønnen å delta i Hitlerjugend. Men han ble som alle andre innrullert i Wehrmacht og endte for sin del opp som krigsfange i Frankrike.

Han arbeidet etter krigen som journalist, både for aviser og radio/TV. Han var tidlig ute med historisk forskning rundt det nasjonalsosialistiske Tyskland, og sikret seg slik øyenvitneskildringer før vitnene begynte å bli borte. Han var blant de få som systematisk intervjuet hjemvendte krigsfanger fra fangeleirer i Sovjetunionen da disse kom tilbake i tiden frem til 1956. På det tidspunkt var det ellers lite interesse i Tyskland for krigstiden, for dette var en periode en snarere ønsket å legge bak seg, heller enn å dokumentere for ettertiden.

Fests gjennombruddsverk var biografien om Adolf Hitler fra 1973, hvor han blant annet hevder[bør utdypes] at Hitlers vei til makten ikke bare skyldes økonomiske faktorer og de ydmykende fredsbetingelsene etter første verdenskrig, som de fleste historikerne hadde hevdet, men fraværet av moralsk integritet blant de utdannede tyskerne.[trenger referanse]

Han skrev boken Der Untergang, som filmen med samme navn bygger på.

Utvalgt biografi[rediger | rediger kilde]