Anna Gjøstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Gjøstein
Anna Gjøstein 02.jpg
FødtAnna Charlotte Moberg
15. juni 1869[1]Rediger på Wikidata
ÅsRediger på Wikidata
Død6. jan. 1956[2]Rediger på Wikidata (86 år)
StavangerRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Ektefelle Johan Gjøstein (18881935)[2]Rediger på Wikidata
Barn Ingerid Gjøstein ResiRediger på Wikidata
Parti AP, NSA
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata

Anna Charlotte Gjøstein (født Moberg; 15. juni 1869 i Ås i Akershus, død 6. januar 1956 i Stavanger[3]) var en norsk kvinnesakspioner og arbeiderpolitiker.

Hun ble født i Nordby sogn i Ås, men familien flyttet til Christiania da hun var liten, og hun hadde oppveksten i hovedstaden. Der gikk hun på frk. Sandbergs pikeskole.

Hun og forloveden Johan Gjøstein lot seg rive med av datidens amerikafeber og reiste i ung alder ut - til Michigan i USA. Der giftet de seg, og livnærte seg blant annet ved salg av norsk tørrfisk. Da de vendte hjem til Norge slo de seg i 1889 ned i Stavanger, der begge engasjerte seg i samtidas nye politiske bevegelser. Han ble en kjent skolemann, politiker, ordfører og etter hvert stortingsmann (AP/NSA). Hun ble sentral i byens kvinnebevegelse og satt mange år i bystyret.

Hun var aktiv i Stavanger kvinnesaksforening, der hun var leder fra 1898. I 1900 sto hun bak opprettelsen av Stavanger-avdelingen av Landskvindestemmeretsforeningen. I 1901 engasjerte hun seg i støtte til streikende hermetikkarbeidersker, en yrkesgruppe som var viktig i brislingbyen Stavanger. Engasjementet ledet til opprettelsen av Stavanger kvinnelige arbeiderforening, som Gjøstein ledet fra 1901 til 1911.

Gjøstein var også engasjert i kvinnespørsmålet på nasjonalt og internasjonalt plan. Hun skrev en rekke innlegg i Kvindeforbundets tidsskrift Kvinden (senere kalt Arbeiderkvinnen). Fra 1907 til 1912 var hun Kvindeforbundets representant og korrespondent for den internasjonale sosialistiske kvinnebevegelsen. I 1907 og 1910 var hun forbundets representant på kvinnekonferansene i Stuttgart og København, ledet av Clara Zetkin.

Hun ble valgt inn i Stavanger bystyre, der hun satt fra 1905 til 1913.[4] Gjøstein tok blant annet initiativ til opprettelsen av Stavanger kommunale husmorskole. I 1927 sørget hun også for at byen fikk et mødrehygienekontor[5], et tiltak hun selv ledet i årene fram til krigen. I kortfattet et intervju med avisen 1ste Mai den 26. oktober 1926 uttalte hun at hun mente kvinnene i Stavanger selv måtte sørge for å opprette et mødrehygienekontor i byen:

Det viser sig at kommunen ingen ting vil gjøre. Helserådet har jo svart nei. Men vi kan ikke gi oss med det. Et mødrehygienekontor må vi se og få, spesielt av hensyn til arbeiderkvinnene. De nuværende elendige tider med med arbeidsløshet og fattigdom skulde nettop tale for nødvendigheten av et slikt kontor, hvor mødrene kunne få den nødvendige hjelp og veiledning. Nøden kan være stor nok som den er rundt om i mange hjem, om man ikke skal gjøre den enda større ved å sette nye barn til verden.[5]

Politisk tilhørte hun liksom sin mann høyrefløyen i Arbeiderpartiet, og da stridighetene i AP i 1921 førte til splittelse fulgte hun Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Hun fant først veien tilbake til AP da de to partiene igjen ble samlet i 1927.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Anna Charlotte Gjøstein, Norsk biografisk leksikon ID Anna_Gj%C3%B8stein, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Gravminner i Norge : Anna Charlotte Gjøstein». Slekt og Data. Besøkt 8. april 2021. 
  4. ^ «Gjøstein, Johan», Arbeidernes Leksikon, bind III, Oslo 1933
  5. ^ a b Vil vi få mødrehygienekontor i Stavanger likevel? En samtale med fru Gjøstein. 1ste Mai. 26. oktober 1926. s. 1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]