Ingeborg Bachmann
Ingeborg Bachmann | |||
---|---|---|---|
Født | 25. juni 1926[1][2][3][4]![]() Klagenfurt[5][6] ![]() | ||
Død | 17. okt. 1973[1][2][3][4]![]() Roma[7][6] ![]() | ||
Beskjeftigelse | 9 oppføringer
Lyriker[8], skribent[8], journalist, manusforfatter, filosof, essayist, dramatiker, librettist, oversetter
![]() |
||
Partner(e) | Max Frisch, Paul Celan![]() |
||
Nasjonalitet | Østerrike![]() |
||
Medlem av | Gruppe 47, Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung![]() |
||
Utmerkelser | Anton-Wildgans-prisen (1971) Großer Österreichischer Staatspreis für Literatur (1968) Georg Büchner-prisen (1964) Bremen litteraturpris (1957) | ||
Signatur | |||
Ingeborg Bachmann (født 25. juni 1926 Klagenfurt, død 17. oktober 1973 i Roma) var en østerriksk forfatter som regnes blant 1900-tallets betydelige tyskspråklige lyrikere og prosaforfattere.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Ingeborg Bachmann var rektoren Mathias Bachmann og Olga Haas' førstefødte. Allerede fra ung alder skrev hun musikk og dikt, og hadde opprinnelig til hensikt å slå inn på en løpebane som musiker.
Bachmann studerte filosofi, psykologi, germanistikk og rettsvitenskap ved universitetene i Innsbruck, Graz og Wien, og avsluttet studiene med å ta doktorgraden på den kritiske mottakelsen av eksistensialfilosofien til den tyske filosofen Martin Heidegger.[9][10] På slutten av 1940-årene hadde hun et kjærlighetsforhold med den langt eldre essayisten og litteraturkritikeren Hans Weigel.[11]
Novellen Die Fähre, som sto på trykk i Kärntner Illustrierte i 1946, er Bachmanns første publikasjon.[12] I studieårene ble hun kjent med Paul Celan, Ilse Aichinger og Klaus Demus.
I 1946 hadde hun sin første høytlesing i Gruppe 47 og foretok den første reisen til Italia. For diktsamlingen Die gestundete Zeit fikk hun i 1953 Gruppe 47s litteraturpris. Fra seinsommeren samme år bodde hun i Italia: Ischia, Napoli og til slutt Roma.
I august 1954 ble hun hovedoppslag i det tyske ukesmagasinet Der Spiegel og ble med ett kjent for et bredere publikum.[13][14]
De følgende årene skrev hun dikt, essays, operalibretti og noveller som bragte henne stor internasjonal anerkjennelse.
Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Dikt
- Die gestundete Zeit, 1953.
- Anrufung des grossen Bären, 1956.
- Ich weiß keine bessere Welt. Unveröffentliche Gedichte, 2000.
- Romaner
- Malina (Todesarten 1), 1971.
- Requiem für Fanny Goldmann, fragment, utgitt posthumt 1978.
- Der Fall Franza, fragment, utgitt posthumt 1978.
- Noveller
- Das 30. Jahr, 1961.
- Simultan, 1972.
- Erzählungen, posthumt 1978.
- Hørespill
- Ein Geschäft mit Träumen, 1952.
- Die Zikaden, 1955.
- Das erstgeborene Land, 1956.
- Der gute Gott von Manhattan, 1958
- Libretti
- Der Prinz von Homburg, 1960. (Musikk av Hans Werner Henze)
- Der junge Lord, 1965. (Musikk av Hans Werner Henze)
- Annet
- Ein Ort für Zufälle, 1965.
- Essays. Reden. Vermischte Schriften. Anhang, 1978.
- Die kritische Aufnahme der Existentialphilosophie Martin Heideggers, 1985.
- Wir müssen wahre Sätze finden. Gespräche und Interviews, 1983.
- Poetische Korrespondenzen (med Paul Celan), 2000.
- Frankfurter Vorlesungen. Probleme zeitgenössischer Dichtung, 1980.
- Briefe einer Freundschaft, 2004. (Brev til Hans Werner Henze)
- Kritische Schriften, 2005.
Oversettelser og gjendiktninger til norsk[rediger | rediger kilde]
- Tredve (noveller), 1980. (Oversatt av Gerd Høst og Åse-Marie Nesse)
- Ny tenkning, nytt språk, 1996.(Oversatt av Sverre Dahl)
- Böhmen ligger ved havet. Utvalgte dikt, 1997. (Gjendiktning ved Karin Haugane)
- Malina, 1997. (Oversatt av Sverre Dahl)
- Det er rimelig å kreve sannheten av mennesket. Essays, mindre skrifter og intervjuer, 1997. (Oversatt av Sverre Dahl)
- Simultan, 1998. (Oversatt av Sverre Dahl)
Dessuten er hørespillet Vårherre fra Manhattan sendt på NRKs Radioteateret i 1962, i oversettelse ved Inger Hagerup og regi av Barthold Halle,[15] og 7 dikt tatt med i Odd Abrahamsens samling med gjendiktninger Ord mot avmakt (Solum Forlag 1977).
Priser[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ingeborg-Bachmann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118505602, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KALLIOPE Austria, side(r) 141-142[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 111056, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Katalogkort i Universitätsbibliothek Wien». Arkivert fra originalen 17. oktober 2013. Besøkt 5. august 2016.
- ^ Brinker-Gabler, Gisela (2004). If We Had the Word: Ingeborg Bachmann Views and Reviews. Riverside, CA, USA: Ariadne Press. s. 2. ISBN 978-1-57241-130-2.
- ^ Du bist Wüste und Meer Der Spiegel 32/2008
- ^ Kärntner Illustrierte: Abb. 4: Die erste Veröffentlichung von Ingeborg Bachmann, die Kurzerzählung: „Die Fähre“
- ^ GEDICHTE AUS DEM DEUTSCHEN GHETTO, Der Spiegel 34/1954
- ^ Stenogramm der Zeit, Der Spiegel 34/1954
- ^ Ingvild Folkvord: «Nyskapende radioestetikk og pragmatisk leilighets-arbeid – hørespillsjangeren i Inger Hagerups verk» i Nordlit 30, Universitetet i Tromsø 2012, s. 178
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Monika Albrecht, Dirk Göttsche (red.): Bachmann-Handbuch. Leben - Werk - Wirkung. Metzler, Stuttgart/ Weimar 2002, ISBN 3-476-01810-5.
- Kurt Bartsch: Ingeborg Bachmann. Metzler, Stuttgart 1988, ISBN 3-476-10242-4.
- Peter Beicken: Ingeborg Bachmann. Beck, München 1988, ISBN 3-406-32277-8.
- Ingeborg Gleichauf: Ingeborg Bachmann und Max Frisch. Eine Liebe zwischen Intimität und Öffentlichkeit. Piper, München 2013, ISBN 978-3-492-05478-2
- Marion Schmaus: Ingeborg Bachmann: Epoche - Werk - Wirkung. Verlag C. H. Beck, München 2013, ISBN 978-3-406-65329-2.
- Karin Struck, Annegret Soltau: Annäherungen an Ingeborg Bachmann. Gesellschaft Hessischer Literaturfreunde, Justus von Liebig Verlag, Darmstadt 2003, ISBN 3-87390-172-2.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ingeborg Bachmann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ingeborg Bachmann på Internet Movie Database
- (en) Ingeborg Bachmann på AllMovie
- (en) Ingeborg Bachmann hos The Movie Database
- (en) Ingeborg Bachmann på Discogs
- (en) Ingeborg Bachmann på MusicBrainz
- (de) Verk av og om Ingeborg Bachmann i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Ingeborg Bachmann i Deutsche Digitale Bibliothek
- (de) Ingeborg Bachmann i Perlentaucher
- (de) Irmgard Zündorf: Ingeborg Bachmann. Livsløp på tabellform i LeMO (DHM og HdG)
- (de) Joey Horsley: Ingeborg Bachmann, fembio.org, Frauen-Biographieforschung (med litteraturangivelser og sitater).
- (de) Ingeborg-Bachmann-Forum
- (de) Leben und Werk von Ingeborg Bachmann, biografi, bibliografi og annet
- (de) Literatur-Verein Ingeborg Bachmann
Wikiquote: Ingeborg Bachmann – sitater