Ingeborg Bachmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ingeborg Bachmann
Klagenfurt - Musilhaus - Ingeborg Bachmann.jpg
Født 25. juni 1926
Klagenfurt
Død 17. oktober 1973
Roma
Nasjonalitet Østerrike
Medlem av Gruppe 47, Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Utmerkelser Anton-Wildgans-prisen, Großer Österreichischer Staatspreis für Literatur, Georg Büchners pris
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Ingeborg Bachmann (født 25. juni 1926 Klagenfurt, død 17. oktober 1973 i Roma) var en østerriksk forfatter som regnes blant 1900-tallets betydelige tyskspråklige lyrikere og prosaforfattere.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ingeborg Bachmann var rektoren Mathias Bachmann og Olga Haas' førstefødte. Allerede fra ung alder skrev hun musikk og dikt, og hadde opprinnelig til hensikt å slå inn på en løpebane som musiker.

Bachmann studerte filosofi, psykologi, germanistikk og rettsvitenskap ved universitetene i Innsbruck, Graz og Wien, og avsluttet studiene med å ta doktorgraden på den kritiske mottakelsen av eksistensialfilosofien til den tyske filosofen Martin Heidegger.[1][2] På slutten av 1940-årene hadde hun et kjærlighetsforhold med den langt eldre essayisten og litteraturkritikeren Hans Weigel.[3]

Novellen Die Fähre, som sto på trykk i Kärntner Illustrierte i 1946, er Bachmanns første publikasjon.[4] I studieårene ble hun kjent med Paul Celan, Ilse Aichinger og Klaus Demus.

I 1946 hadde hun sin første høytlesing i Gruppe 47 og foretok den første reisen til Italia. For diktsamlingen Die gestundete Zeit fikk hun i 1953 Gruppe 47s litteraturpris. Fra seinsommeren samme år bodde hun i Italia: Ischia, Napoli og til slutt Roma.

I august 1954 ble hun hovedoppslag i det tyske ukesmagasinet Der Spiegel og ble med ett kjent for et bredere publikum.[5][6]

De følgende årene skrev hun dikt, essays, operalibretti og noveller som bragte henne stor internasjonal anerkjennelse.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Dikt
  • Die gestundete Zeit, 1953.
  • Anrufung des grossen Bären, 1956.
  • Ich weiß keine bessere Welt. Unveröffentliche Gedichte, 2000.
Romaner
  • Malina (Todesarten 1), 1971.
  • Requiem für Fanny Goldmann, fragment, utgitt posthumt 1978.
  • Der Fall Franza, fragment, utgitt posthumt 1978.
Noveller
  • Das 30. Jahr, 1961.
  • Simultan, 1972.
  • Erzählungen, posthumt 1978.
Hørespill
  • Ein Geschäft mit Träumen, 1952.
  • Die Zikaden, 1955.
  • Das erstgeborene Land, 1956.
  • Der gute Gott von Manhattan, 1958
Libretti
  • Der Prinz von Homburg, 1960. (Musikk av Hans Werner Henze)
  • Der junge Lord, 1965. (Musikk av Hans Werner Henze)
Annet
  • Ein Ort für Zufälle, 1965.
  • Essays. Reden. Vermischte Schriften. Anhang, 1978.
  • Die kritische Aufnahme der Existentialphilosophie Martin Heideggers, 1985.
  • Wir müssen wahre Sätze finden. Gespräche und Interviews, 1983.
  • Poetische Korrespondenzen (med Paul Celan), 2000.
  • Frankfurter Vorlesungen. Probleme zeitgenössischer Dichtung, 1980.
  • Briefe einer Freundschaft, 2004. (Brev til Hans Werner Henze)
  • Kritische Schriften, 2005.

Oversettelser og gjendiktninger til norsk[rediger | rediger kilde]

  • Vårherre fra Manhattan, 1962. (Oversatt av Inger Hagerup)
  • Ord mot avmakt, 1977. (Gjendiktning ved Odd Abrahamsen)
  • Tredve (noveller), 1980. (Oversatt av Gerd Høst og Åse-Marie Nesse)
  • Ny tenkning, nytt språk, 1996.(Oversatt av Sverre Dahl)
  • Böhmen ligger ved havet. Utvalgte dikt, 1997. (Gjendiktning ved Karin Haugane)
  • Malina, 1997. (Oversatt av Sverre Dahl)
  • Det er rimelig å kreve sannheten av mennesket. Essays, mindre skrifter og intervjuer, 1997. (Oversatt av Sverre Dahl)
  • Simultan, 1998. (Oversatt av Sverre Dahl)

Priser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Monika Albrecht, Dirk Göttsche (red.): Bachmann-Handbuch. Leben - Werk - Wirkung. Metzler, Stuttgart/ Weimar 2002, ISBN 3-476-01810-5.
  • Kurt Bartsch: Ingeborg Bachmann. Metzler, Stuttgart 1988, ISBN 3-476-10242-4.
  • Peter Beicken: Ingeborg Bachmann. Beck, München 1988, ISBN 3-406-32277-8.
  • Ingeborg Gleichauf: Ingeborg Bachmann und Max Frisch. Eine Liebe zwischen Intimität und Öffentlichkeit. Piper, München 2013, ISBN 978-3-492-05478-2
  • Marion Schmaus: Ingeborg Bachmann: Epoche - Werk - Wirkung. Verlag C. H. Beck, München 2013, ISBN 978-3-406-65329-2.
  • Karin Struck, Annegret Soltau: Annäherungen an Ingeborg Bachmann. Gesellschaft Hessischer Literaturfreunde, Justus von Liebig Verlag, Darmstadt 2003, ISBN 3-87390-172-2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Ingeborg Bachmann – sitater

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Katalogkort i Universitätsbibliothek Wien
  2. ^ Brinker-Gabler, Gisela (2004). If We Had the Word: Ingeborg Bachmann Views and Reviews. Riverside, CA, USA: Ariadne Press. s. 2. ISBN 978-1-57241-130-2. 
  3. ^ Du bist Wüste und Meer Der Spiegel 32/2008
  4. ^ Kärntner Illustrierte: Abb. 4: Die erste Veröffentlichung von Ingeborg Bachmann, die Kurzerzählung: „Die Fähre“
  5. ^ GEDICHTE AUS DEM DEUTSCHEN GHETTO, Der Spiegel 34/1954
  6. ^ Stenogramm der Zeit, Der Spiegel 34/1954