Gerd Høst
| Gerd Høst | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. mars 1915[1][2][3] Oslo | ||
| Død | 1. mars 2007[4][2][3] (91 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, professor, lyriker | ||
| Far | Herman Fleischer Høst | ||
| Søsken | Herman Høst | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden | ||
Gerd Høst Heyerdahl (1951–2007) var en norsk forfatter, oversetter, skuespiller og professor.
Skuespiller
[rediger | rediger kilde]Hun hadde sin skuespillerdebut på Det norske teatret i 1934. Samme år ble hun ansatt som skuespiller ved Den Nationale Scene i Bergen. I 1936 ble hun skuespiller på Nationaltheatret.
Fra 1937 til 1938 arbeidet hun i Tobis Film i Berlin, der hun medvirket i filmene Der Maulkorb og Sgt. Berry, som begge hadde premiere i 1938). Høst spilte ved Deutsches Theater i Berlin fra 1938 til 1940, og i 1940 stod hun på scenen på Centralteatret i Oslo. I 1942 og 1943 var hun kabaretskuespiller i Danmark.
Filolog, oversetter og forfatter
[rediger | rediger kilde]Gerd Høst begynte å studere språkvitenskap under krigen, og ble mag. art. i 1949.
Hun ble dosent i tysk språkvitenskap ved Lærerhøgskolen i Trondheim i 1960, og leder av tyskundervisningen i NRK i perioden 1959–1969. I 1969 ble hun professor i germansk filologi ved Universitetet i Oslo (UiO), og fra 1971 til 1973 var hun bestyrer for UiOs Institutt for teatervitenskap.
Opp gjennom årene publiserte Høst over 40 vitenskapelige arbeider, og er særlig kjent for sine arbeider om krimgotisk og om norske runeinnskrifter.
Høst virkeet også som skjønnlitterær oversetter, og har blant annet oversatt de fleste av Elie Wiesels bøker til norsk.
I 1998 ga hun ut romanen Det var i Berlin. Hun skrev også en biografi om Elie Wiesel, Kampen mot glemselen (1987) samt en biografi om Knut Hamsuns datter Ellinor Hamsun, Så mange slags kjærlighet (2004). Videre ga hun ut diktsamlingene Skyggen av en fugl i flukt (1981), Blind mosaikk (1986) og Syng rune syng (2001), i tillegg til den selvbiografiske Cupido og det gamle apotek (1994).
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Hun var ridder av 1. klasse av St. Olavs orden og innehaver av Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.
Mottok Riksmålsforbundet oversetterpris 1981, for den franske romanen Testamentet av Elie Wiesel[a][5][6]
Familie
[rediger | rediger kilde]Gerd Høst var datter av Herman Fleischer Høst (1883–1980) og søster til Herman Høst (1926–2023).
I 1943 giftet hun seg med direktør Thorvald Emil Heyerdahl (1881–1957).
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 7. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Heyerdahl, Gerd Høst, Norsk biografisk leksikon ID Heyerdahl,_Gerd_Høst, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID e0fb43d7f58a43b680ac8f58d21f77e4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 131534564, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Langslet, Lars Roar (1999). I kamp for norsk kultur : riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år. Oslo: Riksmålsforbundet. s. 403. ISBN 8270500534.
- ^ a b «Riksmålsforbundets». Østlands-Posten. 27. mai 1982. s. 9. «Riksmålsforbundets oversetterpris for 1982 ble tildelt Gerd Høst [...]. Hun ble tildelt prisen for oversettelsen av romanen "Testamentet" av den jødiske forfatteren Elie Wiesel, som kom ut på fransk.»
- ^ Testamentet - Deichman.no (på norsk).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Gerd Høst - Store norske leksikon
- Heyerdal, Gerd Høst, Norsk biografisk leksikon
- Gerd Høst i NRK Forfatter
- Digitaliserte bøker av Gerd Høst hos Nasjonalbiblioteket.
- Minnetale over professor Gerd Høst Heyerdahl av Professor John Ole Askedal, Det norske vitenskapsakademi
- (en) Gerd Høst på Internet Movie Database
- (no) Gerd Høst hos Sceneweb
- Gerd Høst hos Norsk Oversetterleksikon