Nettskyen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Nettskyen eller bare skyen (fra engelsk cloud computing) er en betegnelse for alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på tjenere («servere») i eksterne tjenerparker tilknyttet internett, også kjent som skytjenester.

Markedsutvikling[rediger | rediger kilde]

Markedsundersøkelseselskapet IDC har estimert at verden vil produsere 180 zettabyte (ZB) i 2025, opp fra om lag 10 ZB i 2015 og 44 ZB i 2020. Både private og offentlige virksomheter har i økende grad sett behov for alternativer til å selv investere i, og vedlikeholde, egne databehandlings- og lagringsbehov for denne enorme mengden data. Dette gir fleksibilitet og stordriftsfordeler, og har samtidig bidratt til vekst innenfor markedet for lagring og behandling av data.[1]

Ifølge IT-selskapet Cisco vil antallet store («hyperscale») datasentre globalt øke fra 259 i 2015 til 485 innen 2020, og store datasentre vil stå for 53 pst. av all datatrafikk i datasentre innen 2020. Analyseselskapet Gartner forventer at det globale markedet for skytjenester kommer til å vokse med 18 pst. i 2017, fra 209 milliarder USD i 2016 til 247 milliarder USD i 2017. Estimert marked i 2020 er 383 milliarder USD, en økning på 55 prosent fra estimatene fra 2017. Vi ser en liknende utvikling i Norge, der stadig flere foretak bruker skytjenester. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kjøper 48 prosent av foretak med minst 10 ansatte skytjenester i 2017. Dette er en økning fra 40 prosent i 2016 og 29 prosent i 2014. Statlige virksomheter bruker skytjenester mer enn næringslivet, og store foretak bruker skytjenester i større grad enn mindre foretak.[2]

Konsept og varianter[rediger | rediger kilde]

Tjenerparkene i nettskyen er laget for dynamisk skalering ved kapasitetsbehov og brukeren betaler vanligvis for faktisk bruk. Amazon, Google og Microsoft tilbyr for eksempel tjenerkapasitet i nettskyen på timesbasis.

Selv om det er utstrakt skepsis mot å flytte virksomhetskritiske bedriftstjenere ut til en ekstern leverandør i nettskyen, forventes det at nettskyen vil påvirke både IT-bransjen og bruken av IT i stor grad i tiden fremover ettersom den gir en lovende kombinasjon av kostnadseffektivitet og fleksibilitet. Istedenfor å måtte kjøpe maskinutstyr selv, kan bedrifter leie kapasitet ved behov.

Tjenester i nettskyen kommer i flere varianter:

Betalingsmodeller[rediger | rediger kilde]

  • Prosessortid (time)
  • Datalagring (GB/måned)
  • Båndbredde (GB/måned)
  • Per utført tjeneste som f.eks. forsendelse av faktura hos SendRegning.no
  • Per reklameeksponering (annonsører betaler for bruken av tjenesten, f.eks. via Google Adwords)[3]

Eksempler på leverandører av infrastructure as a service (IaaS)[rediger | rediger kilde]

Eksempler på leverandører av platform as a service (PaaS)[rediger | rediger kilde]

Eksempler på leverandører av software as a service (SaaS)[rediger | rediger kilde]

Eksempler på bruk av nettskyen i Norge[rediger | rediger kilde]

  • VG Nett bruker tjenester i nettskyen til å sende fotballkampene direkte på internett via servere i USA.[4]
  • Programmer eller mobilapplikasjoner som bruker bruker nettskyen til å koble klinikker med pasienter og forenkle blant annet timebestilling og reseptbehandling. [5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]