IBM Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
International Business Machines AS
Org.formAksjeselskap
Org.nummer931 482 580
Etablert29. januar 1935
MorselskapInternational Business Machines
HovedkontorSundtkvartalet, Oslo
StyrelederGuido Raoul Bartels
Adm. dir.Arne Norheim
Nettsideibm.no

IBM Norge er den norske virksomheten til IBM. Selskapets virksomhetsområder omfatter blant annet analyse av store datamengder, nettskytjenester, samt sosiale og mobile løsninger. IBM var tidligere mest kjent for å levere infrastrukturløsninger og maskinvare. I dag er selskapet også blant de ledende innen leveranse av IKT-tjenester og programvare til offentlige og private sektor. På verdensbasis har selskapet over 430 000 ansatte i 170 land. IBM Norge har hovedkvarter på Mastemyr ved Kolbotn og hadde ved utgangen av 2013 538 ansatte. Administrerende direktør i Norge er Arne Norheim.

Historie[rediger | rediger kilde]

IBMs første hullkortmaskiner kom til Norge i 1931. Maskinene ble levert av en lokal salgsrepresentant underlagt det nystiftede nordiske hovedkontoret i Stockholm.[1] Den 29. januar 1935 ble AS Hollerith etablert, som etter andre verdenskrig skiftet navn til IBM Norge.[1] Selskapet leverte hullkortsystemer til NSB, Statens pensjonskasse og Norges Brannkasse som var de eneste institusjonene som hadde hullkortmaskiner.[2] Norge var blant de få landene i verden hvor bedrifter tok i bruk Hollerith-hullkortmaskiner i mellomkrigstiden. Allerede før andre verdenskrig begynte IBM Norge å selge elektriske skrivemaskiner. Den første kom til landet i 1937 og ble levert til NSB.

Under andre verdenskrig ble IBM Norge beordet av nazistene til å levere og innføre hullkortmaskiner til mobilisering av ungdom til tjeneste ved Østfronten. Motstandsgruppene Milorg og Osvald-gruppen gjennomførte parallelt aksjoner for å forsøke å ødelegge arbeidstjenestens sentralarkiv og senere IBMs hullkortanlegg gjennom en sprengingsaksjon 19. mai 1944. Aksjonene skjedde i forståelse mellom IBM Norge, regjeringslojale krefter i politiet, og regjeringen i London.

I etterkrigstiden var hullkortmaskiner, skrivemaskiner, kontormaskiner og stemplingsur viktige produkter. På 1960-tallet begynte IBM opplæring av operatører og programmerere for elektronisk databehandling (EDB). Dette fikk stor utbredelse i større bedrifter og offentlige etater. Fokuset lå på programmeringsspråkene FORTRAN og COBOL.

IBM Norge hadde, med unntak av ett valg, ansvaret for resultatservice til mediene for Stortings-, kommune- og EU-valg i periode 1949 til 2001. Selskapet leverte også IT-systemer til OL på Lillehammer i 1994.

Ledelse[rediger | rediger kilde]

Administrerende direktører for IBM Norge

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Frode Haugen (2010). «IT-giganten IBM feirer 75 år i Norge». Common Sense (01/10 årgang 28): 18. 
  2. ^ IBM Norges historie[død lenke], IBM Norge, besøkt 17. mars 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]