Det liberaldemokratiske parti (Japan)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Det liberaldemokratiske parti
自由民主党
Jiyū-Minshutō
Det liberaldemokratiske parti 自由民主党 Jiyū-Minshutō
LandJapan
Leder(e)Yoshihide Suga (14. september 2020)
GeneralsekretærShigeru Ishiba
Grunnlagt15. november 1955
Hovedkvarter1-11-23 Nagata-cho,
Chiyoda, Tokyo
Antall medlemmer1 086 298 (2019)[1]
IdeologiKonservatisme, nasjonalisme, populisme, liberalisme[2]
Politisk posisjonHøyresiden
Farger     Grønt
Representanter:
Nettstedwww.jimin.jp/english/
Overhuset
110 / 245
(2019)
Underhuset
277 / 465
(2017)

Det liberaldemokratiske parti (japansk: 自由民主党, Jiyū-Minshutō), ofte forkortet til Jiyūto eller LDP, er et politisk parti i Japan. Partiet har regjert nesten uavbrutt siden dannelsen i 1955. Med dette er LDP blant verdens mest suksessrike partier i demokratiske valg. LDP er et selverklært liberalt parti,[2] men har med tiden blitt overveiende konservativt og nokså nasjonalistisk og populistisk i sin praksis.[3][4][5][6] Partiet har blant annet begynt å løse opp den antimilitaristiske linjen i Japans utenriks- og sikkerhetspolitikk.[7]

LDP har i lange perioder siden 1955 regjert med rent flertall i underhuset i Japans riksdag. Unntakene er periodene 1993–1996 og 2009–2012.[8][9] Da halve overhuset var på valg i 2007, mistet LDP også flertallet der, men gjenvant kontrollen i 2012. Siden slutten av 1990-årene har LDP hatt partiet Kōmeitō som en fast samarbeidspartner. LDP fant opprinnelig sin hovedmotstander i Japans sosialistparti, men i 1990-årene ble denne rollen overtatt av Det demokratiske parti, som gikk i oppløsning etter regjeringsskiftet i 2012.

LDP har en tradisjon for å være delt mellom sterke fraksjoner, der politikerne har hatt sterke patron- og klientforhold til ulike velgergrupper og næringsinteresser.[10][11][12] Det er likevel kultur for å styre på brede flertall, også med opposisjonen. Til tross for at partimedlemmene har liten innflytelse i japanske partier, hadde LDP 5 millioner medlemmer i 1990 og drøyt 1 million i 2019.[1][13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «自民党員7年ぶり減少 108万人、19年末時点». Nihon Keizai Shinbun (japansk). 2. mars 2020. Besøkt 31. juli 2021. 
  2. ^ a b «The Constitution of the Liberal Democratic Party». 2009. Besøkt 3. desember 2012. 
  3. ^ Collin, Richard og Martin, Pamela L. (2012). An Introduction to World Politics: Conflict and Consensus on a Small Planet. Rowman & Littlefield. s. 209ff. ISBN 978-1-4422-1803-1. 
  4. ^ Kabashima, Ikuo og Steel, Gill (2007). «How Junichiro Koizumi Seized the Leadership of Japan's Liberal Democratic Party». Japanese Journal of Political Science (1): 95–114. 
  5. ^ Schoppa, Leonard J. (red.) (2011). The Evolution of Japan’s Party System: Politics and Policy in an Era of Institutional Change. University of Toronto Press. 
  6. ^ Reed, Steven R., Scheiner, Ethan og Thies, Michael F. (2012). «The End of LDP Dominance and the Rise of Party-Oriented Politics in Japan». Journal of Japanese Studies (2): 353–376. 
  7. ^ Soble, Jonathan (16. juli 2015). «Japan Moves to Allow Military Combat for First Time in 70 Years». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 14. august 2016. Besøkt 31. juli 2021. 
  8. ^ New York Times - «Japan Prepares for a Change as Voting Begins», 29. august 2009.
  9. ^ BBC - «Japan's Hatoyama sweeps to power», 31. august 2009.
  10. ^ Köllner, Patrick (2006). «The Liberal Democratic Party at 50: Sources of Dominance and Changes in the Koizumi Era». Social Science Japan Journal (2): 243–257. 
  11. ^ Krauss, Ellis S. og Pekkanen, Robert J. (2010). «The Rise and Fall of Japan's Liberal Democratic Party». Journal of Asian Studies (1): 5–15. 
  12. ^ Estévez-Abe, Margarita (2006). «Japan’s Shift Toward a Westminster System: A Structural Analysis of the 2005 Lower House Election and Its Aftermath». Asian Survey (4): 632–651. 
  13. ^ «What’s the LDP’s true agenda?». The Japan Times. 23. mars 2013. Besøkt 3. desember 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]