Magnus av Sachsen
| Magnus av Sachsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1042[1] | ||
| Død | 23. aug. 1106 Ertheneburg | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Ektefelle | Sophia av Ungarn (1071–)[2] | ||
| Far | Ordulf av Sachsen | ||
| Mor | Ulvhild av Norge | ||
| Barn | Wulfhilde von Sachsen Eilika of Saxony | ||
Magnus av Sachsen (1042–1106) var hertug av Sachsen 1072–1106.
Han tilhørte slekta Billung, og var eldste sønn av hertug Ordulf av Sachsen og Ulvhild av Norge.[3] Han etterfulgte faren som hertug i 1072.
Siden Magnus hadde støttet Otto II av Bayerns opprør mot Henrik IV ble han tatt til fange i 1070, og satt fanget i tre år. Han ble på nytt tatt til fange av Henrik IV i 1075, og denne gangen ble han frigitt året etter. Etterhvert kom en forsoning i stand mellom Henrik IV og Magnus, og stod Magnus på Henriks side under kampene mot liutieserne. Huset Billungs herredømme over Sachsen endte i 1106 da Magnus døde uten å etterlate seg mannlige arvinger.
I sin tid som hertug var Magnus i strid med erkebiskop Adalbert av Bremen. Før Magnus ble hertug drev han gjennom hans avsettelse i 1066 fordi erkebiskopen hadde utnyttet sin herskermakt til å berike kirken med krongods. Adalbert kom senere tilbake, og Magnus ble hans vasall.[4]
Magnus var gift med Sophia av Ungarn (-1095), datter av kong Béla I av Ungarn, enke etter Ulrich I av Weimar, markgreve av Istria, og med henne hadde han barna:
- Wulfhilde (1072–1126), gift med Henrik IX av Bayern (-1126)
- Eilica (-1142), gift med grev Otto av Ballenstedt (-1123)
Magnus hadde mange etterkommere, bl.a. i fyrstehuset Oldenburg, og Oldenburgernes anerekke tilbake til sagatidens norske konger går gjennom Magnus og mora Ulvhild.[3][5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p797.htm#i7964, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «(no) Ulvhild Olavsdatter» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Ganshof, F.L. (1969). Hva er feudalismen?. Oslo: Gyldendal. s. 150.
- ^ Hopp, Zinken (1957). Hvem er hvem i kongerekken. Bergen: John Grieg. s. 199.