Helga þáttr Þórissonar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Helga þáttr Þórissonar (norsk: Helgi Thorissons tått) er en norrøn fornaldersaga med handling fra kong Olav Tryggvasons dager. Sagaen er også, av historikeren Joseph Harris, karakterisert som en tått[1].

Sagaen er en kort historie om Helgi, sønn av Thorir på garden Raudaberg i Viken. Helgi ble forført av datter til Gudmund av Glæsivollene, en trolldomsfigur som symboliserer hedendommen og står som symbol på motkreftene til den kristne kong Olav. Ved hjelp av kristen signing fra sin biskop blir Olav kvitt sendemennene fra Gudmund. Helgi blir blindet og sendt tilbake.

Sagaen er oversatt til norsk av Kjell Tore Nilssen og Árni Ólafsson[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Joseph Harris. «Þættir». I: Dictionary of the Middle Ages. (Joseph R. Strayer, ed.). Bind 12; s. 1-6. Scribner, 1989. ISBN 0-684-18278-5
  2. ^ Helgi Thorissons tått på www.heimskringla.no