Høgskulen i Sogn og Fjordane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Høgskulen i Sogn og Fjordane
Høgskulen i Sogn og Fjordane
Grunnlagt 1994
Type Statlig høgskole
Beliggenhet Sogndal, Førde
Studenter 3678 [1] (2013)
Ansatte 305 [2] (2013)
Nettsted www.hisf.no
Høgskolen i Sogn og Fjordanes hovedbygg i Sogndal
Høgskolens bibliotek i Sogndal.
Stedje kirke kan ses gjennom vinduet.

Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) var en middels stor høgskole med omkring 3700 studenter og 300 ansatte, og studiesteder i Sogndal og Førde.

HiSF, Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskolen i Bergen gikk i 2016 inn for å slå seg sammen.[3] Den sammenslåtte Høgskolen på Vestlandet ble opprettet 1. januar 2017.[4]

Høgskolens fire avdelinger[rediger | rediger kilde]

  • Avdeling for ingeniør- og naturfag
  • Avdeling for helsefag
  • Avdeling for lærarutdanning og idrett
  • Avdeling for samfunnsfag

I tillegg tilbød skolen en rekke videreutdanninger. Høgskolen tilbød også studentene å ta deler av studiet i utlandet.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Høgskulen i Sogn og Fjordane ble etablert 1994. Som foreslått av Hernesutvalget i innstillingen Med viten og vilje ble dette året 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler. I Sogn og Fjordane ble de fem høgskolene Sogndal lærarhøgskule, Sogn og Fjordane distriktshøgskule i Sogndal, Sogn og Fjordane sjukepleiarhøgskule i Førde, Sogn og Fjordane ingeniørhøgskule i Førde og Høgskuleutdanninga på Sandane samlet i Høgskulen i Sogn og Fjordane. Sentraladministrasjonen ble liggende i Sogndal. Før sammenslåingen var det diskutert om fylket skulle ha to høgskoler, én i Sogndal og én i Førde.

Sogndal lærarhøgskule[rediger | rediger kilde]

Opprettet 1972 som Sogndal lærarskole, fra 1975 Sogndal pedagogiske høgskule, fra 1980 Sogndal lærarhøgskule. Den første utdanningsinstitusjonen for høgere utdanning i Sogn og Fjordane fylke, og i mange år den minste lærerhøgskolen i landet. Tilbudd om allmennlærerutdanning i Sogndal og desentralisert i fylket, med spesiell vekt på undervisning i små, fådelte bygdeskoler. 1975 ble det opprettet førskolelærerutdanning ved den pedagogiske høgskolen.

Første årsstudium ved Sogndal lærarhøgskule var Idrett med administrasjon, opprettet 1986. Et nært samarbeid med Sogndal idrettslag og næringslivet i Sogndal skapte gode vilkår for idrettstudiet som tiltrakk mange studenter fra hele landet. 1993 ble studiet utvidet med mellomfag med vekt på idrett, fysisk aktivitet og helse. Senere ble studiet utbygd til bachelor-studium og master-studium i idrettsvitenskap (i samarbeid med Norges idrettshøgskole).

Sogn og Fjordane distriktshøgskule (SFdh)[rediger | rediger kilde]

Etter fremlegg fra Ottosenkomiteen 1967 ble det i årene 1969-81 opprettet distriktshøgskoler rundt om i landet for å bedre tilgangen til høyere utdanning i distriktene. Utdanning fra distriktshøgskolene kunne føre til graden høgskolekandidat eller kombineres med utdanning fra universitet til cand.mag.-grad. Distriktshøgskolene ga også tilbud om videreutdanning for blant annet lærere og sykepleiere. Distriktshøgskolene ble lagt inn under et distriktshøgskolestyre, fra 1976 sammen med andre høgskoler i regionen under et regionalt høgskolestyre. I Sogn og Fjordane ble distriktshøgskolen opprettet 1975 som den syvende distriktshøgskole i landet. Den ble lokalisert i Sogndal med nær tilknytning til lærerskolen og med felles rektor og administrasjon med lærerskolen, og under navnat Høgskulen i Sogndal. Det ble opprettet et fellesråd med representanter for de to skolene. Først 1981 ble Sogn og Fjordane distriktshøgskule en selvstendig høgskole med egen administrasjon og valgt rektor.

Fra starten 1975 var distriktshøgskolen organisert i to seksjoner: Naturfagseksjonen og Samfunnsfagseksjonen. Senere (1985) ble det opprettet Økonomisk fagseksjon. Ved Naturfagseksjonen ble det gitt undervisning i

  • Fysikk-kjemi, 1-årig (fra 1975).
Studietilbuddet ble endret til vektlegging av energi-fysikk, men ble nedlagt 1983 på grunn av få studenter.
  • Biologi-kjemi, 1-årig (fra 1976).
  • Naturressursstudium, 2-årig (fra 1977) med spesialiseringsretninger i akvatiske ressurser (fiskestell og akvakultur) og terrestriske ressurser (geologi og botanikk). Studietilbuddet ble økt til 3-årig (fra 1984) med 1-årig tillegsstudium i naturressursfag.
I tilknytning til studium i akvakultur ble det etablert en akvakulturstasjon på Skjær utenfor Sogndal med oppdrett av laks og torsk og dyrkning av blåskjell.

Ved Samfunnsfagseksjonen ble det gitt undervisning i

  • Samfunnsfag, 1-årig (fra 1975).
  • Forebyggende miljøarbeid for barn og unge (fra 1979).

Ved Økonomisk fagseksjon ble det gitt undervisning i

  • Økonomi og administrasjon, 2-årig (fra 1983).
  • Reiselivsøkonomi, 2½-årig (fra 1984).

Sogn og Fjordane sjukepleiehøgskule[rediger | rediger kilde]

Den ble etablert i Førde 1979 av Sogn og Fjordane fylkeskommune med treårig grunnutdanning i sykepleie. Den ble overført til statlig høgskole 1986. Det var desentraliserte utdanningstilbudd i Nordfjord og Sogn. Fra 1988 etårig videreutdanning i psykiatrisk sykepleie, som deltidsstudium over to år.

Sogn og Fjordane ingeniørhøgskule[rediger | rediger kilde]

Den ble etablert i Førde 1988 av Sogn og Fjordane fylkeskommune i tilknytning til Førde tekniske fagskule etter langvarig strid om lokalisering i Sogndal eller Førde. Den ble overført til statlig høgskole 1992. Der var tilbud om treårige studier i elektronikk (1988) og miljøteknologi 1991.

Høgskuleutdanninga på Sandane (HUS)[rediger | rediger kilde]

Den ble etablert i 1981 som spesialpedagogikkutdanningen på Sandane med faglig ansvar og lærerkrefter fra Statens spesiallærerhøgskole. Fra 1988 ble det gitt videreutdanning i musikkterapi i samarbeid med Østlandets Musikkonservatorium.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gunnar Yttri: Frå skuletun til campus. Skald AS 2008

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]