Giovanni Angelo Becciu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giovanni Angelo Becciu
Født2. juni 1948[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Pattada[1]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1972–), teolog Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (2001–)
  • kardinal (2018–2020)
  • titulær erkebiskop (2001–)
  • Prefect of the Congregation for the Causes of Saints (2018–2020)
  • Substitute for General Affairs
  • Apostolic Nuncio to Cuba (2009–)
  • Apostolic Nuncio to Angola (2001–)
  • Apostolic Nuncio to São Tomé and Príncipe (2001–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
NasjonalitetItalia
Medlem avPontificia Academia Sancti Thomae Aquinatis[2]
UtmerkelserStorkors av Republikken Italias fortjenstorden
Storkorset av Infante Dom Henriks orden[3]
Våpenskjold
Giovanni Angelo Beccius våpenskjold

Giovanni Angelo Becciu (født 2. juni 1948 i Pattada i provinsen Sassari i Italia) er en kurieerkebiskop i den katolske kirke, i 2018 kreert til kardinal og utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for salig- og helligkåringsprosesser. Fra 2017 har han dessuten vært pavelig delegat for Malteserordenen. Den 24. september ble han løst fra alle rettigheter knyttet til kardinalsverdigheten.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Giovanni Angelo Becciu ble presteviet 27. august 1972 av biskopen av Ozieri, Francesco Cogoni, for bispedømmet Ozieri. Han tok doktorgrad i kirkerett.

Det pavelige diplomati[rediger | rediger kilde]

Den 1. mai 1984 trådte Giovanni Angelo Becciu i inn i Pavestolens diplomatiske tjeneste. Han var sekretær ved de pavelige nuntiaturer til Tsjad og Den sentralafrikanske republikk. I 1985 ble Becciu dessuten nuntiatursekretær i Kongo.

I 1986 ble Giovanni Angelo Becciu nuntiatursekretær for rødehavsregionen og i Sudan. Han ble i 1988 nuntiatursekretær i New Zealand, på Fiji og for stillehavsområdet. I 1990 ble Becciu nuntiatursekretær i Gambia, Guinea, Liberia og Sierra Leone.

Giovanni Angelo Becciu ble i 1992 postert til Storbritannia; så i 1995 nuntiaturråd i Frankrike. I 2000 ble han postert ti USA.

Titulærerkebiskop, nuntius til Angola, og til São Tomé og Príncipe[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham 15. oktober 2001 til titularerkebiskop av Rusellae og til apostolisk nuntius i Angola.[4] Den 15. november 2001 ble han tillike apostolisk nuntius i São Tomé og Príncipe.[5] Han ble bispeviet av kardinalstatssekretær Angelo kardinal Sodano den 1. desember samme år; medkonsekrerende var den apostoliske nuntius i Italia og San Marino erkebiskop Paolo Romeo, og biskopen av Ozieri Sebastiano Sanguinetti.

Nuntius til Cuba[rediger | rediger kilde]

Den 23. juli 2009 sendte pave Benedikt XVI ham som apostolisk nuntius til Cuba.[6]

Sostituto[rediger | rediger kilde]

Benedikt XVI utnevnte ham 10. mai 2011 til Sostituto (substitutt = avdelingsleder) i Statssekretariatet.[7] Embedet forklares gjerne som oversettes som Vatikanets «innenriksminister». Denne stillingen regnes som «nummer tre» i Vatikanet etter paven og statssekretæren. I dette embede bekreftet pave Frans han den 31. august 2013.[8] Han ble også rådgiver for Troslærekongregasjonen.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Den 20. mai 2018 kunngjorde pave Frans at han utnevnte erkebiskop Becciu til kardinal, og at kreeringen skulle finne sted 29. juni samme år,[9] og rett etter, den 26. mai, utnevnte paven ham til prefekt for Kongregasjonen for salig- og helligkåringer, og at han skulle tiltre dette embede 31. august.[10] Hans titteldiakonia som kardinaldiakon ble San Lino.

Fra 2019 pågikk det en etterforskning fra den vatikanske statsadvokatsembede der Beccius beslutninger var blant det som ble undersøkt. Becciu skulle i 2014 og 2018 ha approbert investeringer i et eiendomsprosjekt i London; det dreide seg om luksusboliger til en verdi av 250 millioner euro.[11][12]

Plutselig fratreden[rediger | rediger kilde]

Den 24. september 2020 kunngjorde Vatikanets pressekontor at pave Frans hadde akseptert Beccius fratreden som prefekt og hans frasigelse av «alle rettigheter knyttet til kardinalsrangen».[13] Becciu opplyste til den italienske nettavisen Domani at paven hadde bedt ham fratre fordi han var under mistanke om å ha gitt kirkens penger til sine brødre.[14]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]