Georg Herwegh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Georg Herwegh
Herwegh, Georg.jpg
Kobberstikk av Carl Arnold Gonzenbach etter oljemaleri av Conrad Hitz (1843)
Født31. mai 1817[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stuttgart[5]Rediger på Wikidata
Død7. apr. 1875[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (57 år)
LichtentalRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker, skribent[6], oversetterRediger på Wikidata
Utdannet ved Eberhard-Ludwigs-GymnasiumRediger på Wikidata
Ektefelle Emma Herwegh (1843–)[7]Rediger på Wikidata
Barn Horace Herwegh, Camille HerweghRediger på Wikidata
Parti Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein, Sozialdemokratische Partei DeutschlandsRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tyskland, SveitsRediger på Wikidata
Gravlagt LiestalRediger på Wikidata

Georg Friedrich Rudolph Theodor Andreas Herwegh (1817–1875) var en tysk journalist og lyriker. Han var blant de fremste litteratene under Vormärz (før mars), betegnelsen for perioden før marsrevolusjonen i Tyskland i 1848. Under kampene i Baden deltok han sammen med sin hustru Emma Herwegh. Han var knyttet til partiet Allgemeiner Deutsche Arbeiterverein, og skrev deres partisang. Herwegh fordømte krigen i 1870/71 som førte til keiserrikets anneksjon av Alsace og Lorraine. Han var en av de få i Tyskland som på dette tidspunktet, fremdeles holdt fast ved de sosialistiske og republikanske ideer fra 1848.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Herweg ble født som sønn av krovert Ludwig Ernst og Rosina Katharina Märklin.[8] Han gikk på gymnasiet i Stuttgart, latinskolen i Balingen og deretter klosterskole i Maulbronn. I 1835 ble han opptatt i Tübinger Stift og studerte teologi, men kom i konflikt med stiftets ledelse og ble utvist. I 1936 påbegynte han juridiske studier, men avsluttet disse i 1937. Deretter livnærte han seg som forfatter og kritiker for den jødiske forlegger August Lewalds tidsskrift Europa og som oversetter av Alphonse de Lamartines verker.[9][10]

I 1939 kom han til å fornærme en adelig offiser på et maskeball, ved at han nektet å hilse på ham. Han skulle straffes ved å bli tvangsrekruttert til et regiment i Ulm. Herwegh unndro seg straffen ved å flykte til Emmishofen i Sveits. Her levde han av sitt forfatterskap og litteraturkritiske arbeid, fremfor alt av sine bidrag til tidsskriftet Deutsche Volkshalle. Disse bidragene ble i 1945 uten hans vitende utgitt under tittelen Gedichte und kritische Aufsätze aus den Jahren 1839 und 1840 (Dikt og kritiske artikler fra årene 1839 og 1840). I Zürich fikk han i løpet av perioden 1841–1843, støtte til å utgi Gedichte eines Lebendigen (Dikt av en levende). Diktene inneholdt en lidenskapelig frihetsretorikk, som ga håp til de tyske borgere som kjempet for demokratiske rettigheter. Diktene var sangbare og ble tonesatt av blant andre Franz Liszt. Diktene ble bannlyst i Preussen, men førte likevel til at Herwegh ble berømt.[11][9][12]

Han ble redaktør av den opposisjonelle avisen Der dt. Bote aus der Schweiz (Den tyske budbærer fra Sveits). Hans reise til Tyskland i 1842 ble en triumfferd. Som bestselger ble han i nær sagt hver by tatt i mot med stands, festmåltider og fakkeltog. I Berlin traff han Emma Siegmund. Paret ble forlovet etter bare en uke. Hennes formue gjorde det mulig for ham å leve uten økonomiske bekymringer.[13][14]

Den 19. november 1842, kort tid etter forlovelsen, ble Herwegh uten forvarsel hentet til den prøyssiske kongen, Fredrik Vilhelm IV. Kongen ønsket å vise den revolusjonære dikter sin overlegenhet. Han uttrykte blant annet at «Jeg vet vi er fiender, men jeg må gjøre det jeg må, og vi skal være ærlige fiender!». «Jeg ønsker av mitt hjerte at De endrer dem ('ich wünsche Ihnen von Herzen einen Tag von Damaskus') og De vil gjøre det storartet.». Da kongen på denne måten hadde avsluttet samtalen, skulle gjesten etter etiketten bøye seg, og gå ut. Herwegh tillot seg i stedet en uhøflighet. Han fikserte blikket på kongen og uttrykte at «Sire, jeg kan ikke være en fyrstetjener!», og siterte dermed Schiller. Etikettebruddet tjente ikke til Herweghs fordel. Han fikk kritikk både for i det hele tatt å ha gått inn i audiensen, ble kalt for «underdanig revolusjonær» og kritisert for sitt «pinlige Schillersitat». Hans forestående ekteskap med Emma ble betegnet som et «jødisk pengeekteskap».[10][15]

Etter å ha blitt utvist fra Preussen i 1842 og deretter Zürich i Sveits i 1843, fikk Herwegh oppholdstillatelse i kantonen Baselland. Emma hadde sluttet seg til ham i Zurich 23. februar 1843. Den 8. mars 1843 giftet de seg i nærvær av Bakunin, Follen, Caroline og Wilhelm Schulz. Fra 1843 bodde paret i Paris, der de pleide omgang med blant andre Heinrich Heine og Karl Marx.[16][9]

I februar 1848 utbrøt revolusjon i Frankrike. De de tyske emigrantene i Paris valgte Herwegh som president for den republikanske komiteen og til politisk leder for Den tyske demokratiske legion. Under revolusjonen i Baden i 1848, kjempet han og hans kone på radikaldemokratenes side. De oppsøkte de radikale lederne Friedrich Hecker og Gustav Struve, for å bistå dem i revolusjonskampen. Da württemburgiske tropper slo de revolusjonæres legion i kampene ved Niederdossenbach i april 1848, klarte ekteparet å rømme i exil i Sveits, ved å kle seg som bønder.[13][17]

I 1851 var han tilbake i Sveits der han arbeidet som journalist og oversetter. I tillegg drev han med naturvitenskapelige studier. I hans salong vanket blant andre Franz Liszt, François Wille og Gottfried Semper. Herwegh reiste i 1860-årene tilbake til Tyskland og sluttet seg til arbeiderbevegelsen der. I 1863 utnevnte Ferdinand Lassalle ham til fullmektig for Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein. Han skrev den nasjonale partisangen (tysk: Bundeslied) med det kjente verset Mann der Arbeit, aufgewacht (Arbeidsmann, våkne opp). I 1866 fikk han amnesti fra tyske myndigheter, og flyttet til Baden-Baden. Herwegh fordømte krigen i 1871 og anneksjonen av Elsaß og Lothringen. Han hørte til de få tyskere som etter Tysklands samling i 1871, fremdeles holdt seg til de sosialistiske og republikanske ideer fra 1848. Herwegh døde i Lichtental, i dagens Baden-Baden. Han ønsket ikke å bli begravet i Deutsches Reich, men i det han kalte republikansk jord, i kommunen Liestal i kantonen Baselland i Sveits.[16][9][8]

Betydning[rediger | rediger kilde]

Bundeslied für den Allgemeinen deutschen Arbeiterverein, utdrag.[18]

norsk: Nasjonal partisang for Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein

Eurer sind viele, ihrer sind wenige.

Mann der Arbeit, aufgewacht!

Und erkenne deine Macht!

Alle Räder stehen still,

Wenn dein starker Arm es will.

Norsk meningsoversettelse:

Dere er mange, de er få.

Arbeidsmann, våkn opp!

Og erkjenn din makt!

Alle hjul står still,

når din sterke arm så vil.

Herwegh er ansett som vanskelig å vurdere som politiker og dikter. Han regnes imidlertid som en av de viktigste dikterne under Vomärz («før-mars»), forberedelsen til revolusjonen i Tyskland, særlig Berlin, i mars 1848. Han ble særlig populær hos ungdommen. Han oppildnet de venstreradikale, som på sin side overså befolkningens manglende motivasjon til oppstand. Han var også aktiv under depresjonen etter nederlaget og den senere oppvåkning i retning av sosialismen.[19][17] Han og hans ektefelle Emma Herwegh skrev en felles biografi. De regnes begge av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[13]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id herwegh-georg[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 784539, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гервег Георг, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ kops.uni-konstanz.de[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b «Georg Friedrich Rudolf Theodor Herwegh – Personenlexikon BL». personenlexikon.bl.ch. Besøkt 2. oktober 2021. 
  9. ^ a b c d Biographie, Deutsche. «Herwegh, Georg - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  10. ^ a b Heinz Kapp (2006). Revolutionäre jüdischer Herkunft in Europa 1848/49 (avhandling). Konstanz : Hartung-Gorre. 
  11. ^ «GEORG HERWEGH - Dichterleben». www.georgherwegh-edition.de. Besøkt 27. september 2021. 
  12. ^ «Herwegh». web.archive.org. 29. september 2007. Besøkt 3. oktober 2021. 
  13. ^ a b c «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 
  14. ^ «Herwegh, Georg». www.projekt-gutenberg.org. Besøkt 3. oktober 2021. 
  15. ^ «Friedrich Schiller». Gute Zitate (tysk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  16. ^ a b «Herwegh, Georg». hls-dhs-dss.ch (tysk). Besøkt 26. september 2021. 
  17. ^ a b «GEORG HERWEGH - Dichterleben». www.georgherwegh-edition.de. Besøkt 30. september 2021. 
  18. ^ Zeno
  19. ^ Biographie, Deutsche. «Herwegh, Georg - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 30. september 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]