Preussens forfatning (1848/1850)

Preussens forfatning (1848/1850) var en oktrojert forfatning, opprinnelig utstedt 5. januar 1848. Kong Fredrik Vilhelm IV vedtok og innførte forfatningen i Kongeriket Preussen. Forfatningen trådte i kraft 31. januar 1850, i revidert stand. Forfatningen videreførte monarkiet og satte treklassestemmeretten i kraft. Justisvesenet og domstolene fikk større selvstendighet.

Innhold

Karikatur av Isidor Popper av Fredrik Vilhelm IV av Preussen: - Mellom meg og mitt folk skal intet papirstykke trenge seg inn!

Forfatningen slo fast at kongen personlig var den utøvende makt, og dermed uten juridisk eller politisk ansvar overfor noen. Kongen regjerte et Königtums von Gottes Gnaden, tysk for «et kongerike av Guds nåde». Kongen utnevnte alle embetsmenn og var hærens øverstkommanderende. Han hadde også en vesentlig innflytelse over lovgivningen. Domstolene fikk derimot en relativt uavhengig stilling.

En klar begrensning i folkets mulighet for medbestemmelse lå i treklassestemmeretten som ble innført med revisjonen av forfatningen i 1850. De som hadde stemmerett måtte dessuten avgi sin stemme offentlig, og kunne ikke holde sin stemmegivning hemmelig.

Forfatningen inneholdt likevel ikke en uttrykkelig henvisning til monarkiet som prinsipp for statens styresett. Justisvesenet, herunder domstolene fikk styrket sin selvstendige stilling. Borgerne ble jurdisk likestilt, i tillegg til at forfatningen ga dem en rekke grunnleggende rettigheter.

Forfatningen ble avløst av en ny forfatning i 1920.

Bakgrunn

Revolusjonen i Tyskland i 1848 dreide seg om samlingen av de tyske delstatene og Østerrike til en, stor nasjonalstat, den såkalte stortyske løsning. Frankfurparlamentet vedtok Frankfurtforfatningen, som imidlertid ikke rakk å virke før parlamentet ble oppløst.

Kong Fredrik Vilhelm III hadde i sin regjeringstid (1797-1840) lovet å vedta en forfatning, men ikke gjennomført dette.

Det var urolighetene under revolusjonen som førte til at den daværende prøyssiske kongen Fredrik Vilhelm IV, startet arbeidet med en egen forfatning for Kongeriket Preussen. Preussen skulle være en av delstatene i det tiltenkte tyske keiserriket. Forfatningen ble bestemt og satt i kraft av kongen selv, såkalt oktrojert. Da kongen underveis kom i konflikt med den oppnevnte folkeforsamlingen Preußisches Abgeordnetenhaus, oppløste han forsamlingen, og innførte treklassestemmeretten. Treklassestemmeretten ble ikke opphevet til fordel for alminnelig stemmerett før i 1918.