Fredrik Vilhelm IV av Preussen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fredrik Vilhelm IV
Konge av Preussen
Fredrik Vilhelm IV av Preussen
Navn Friedrich Wilhelm
Regjeringstid 7. juni 1840 - 2. januar 1861
Født 15. oktober 1795
Berlin
Død 2. januar 1861
I slottet Sans-Souci
Foreldre Frederik Vilhelm III av Preussen
og Louise av Mecklenburg-Strelitz
Ektefelle Elisabeth Ludovika av Bayern
Barn Ingen

Fredrik Vilhelm IV (tysk Friedrich) (født 15. oktober 1795 i Berlin, død 2. januar 1861 i Potsdam) var konge av Preussen.

Han var eldste sønn av Friedrich Vilhelm III av Preussen og Louise von Mecklenburg-Strelitz. Friedrich Vilhelm IV ble konge etter farens død i 1840 og forble konge av Preussen til sin død. Av helsemessige årsaker lot han imidlertid broren Vilhelm I bli regent i 1858.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Etter det prøyssiske nederlaget for Napoleon ved Jena og Auerstedt i 1806 måtte den prøyssiske kongefamilien flykte til Königsberg. I 1810 fikk Fredrik den senere utenriksminister Friedrich Ancillon som lærer. Han utøvde stor innflytelse på ham.[1] Fredrik var med de prøyssiske styrker som i 1815 okkuperte Paris, og han synes allerede tidlig å ha tilegnet seg konservative holdninger.[trenger referanse]

Den 23. november 1823 giftet han seg med Elisabeth Ludovika av Bayern. Det var fra politisk synspunkt et godt valg,[trenger referanse] men det fantes visse konfesjonelle vanskeligheter ettersom Elisabeth var katolikk og ikke ville konvertere. Den prøyssiske kongen ville til å begynne med ikke akseptere en katolsk kronprinsesse, men Fredrik Vilhelm klarte å få ham til å akseptere Elisabeth. Hun konverterte imidlertid i 1830.

Konge[rediger | rediger kilde]

Fredrik Vilhelm tiltrådte tronen i 1840 og hans første regjeringshandlinger var preget av forsonlighet og frisinn: amnesti ble gitt dem som var blitt dømt for høyforræderi, de fengslede katolske erkebiskoper ble løslatt fra fengsel, større trykkefrihet ble innrømmet, og så videre. Men de prøyssiske stendenes anmodning om en ny konstitusjon ble avslått og hans forsøk i 1847 på å kompromisse med de liberale krefter ved å tilkalle en forent landdag tilfredsstilte ikke opposisjonen.[trenger referanse] Misnøyen med kongen vokste stadig mer, og den 18. mars 1848 utbrøt et opprør i Berlin. Selv om det militære kunne slå ned opprøret gikk Fredrik Vilhelm de liberale krav i møte og en prøyssisk nasjonalforsamling ble skapt. Han ble snart misfornøyd med denne. Fredrik Vilhelm utferdiget en ny konstitusjon som begynte å gjelde i 1850.

Den tyske nasjonalforsamling valgte i 1849 Fredrik Vilhelm til Tysklands keiser, men han våget ikke å akseptere dette valg, idet han var redd at dette skulle ha ført til krig med Østerrike.[trenger referanse] Av hensyn til Østerrike våget han ikke heller å arbeide for en nærmere union mellom statene i det nordlige Tyskland.[trenger referanse]

Ved traktaten i Olmütz forlot Preussen den føderale Erfurtunionen og gjenopprettet i stedet Det tyske forbund. Under sine siste år ga han stor innflytelse til sine reaksjonære rådgivere,[trenger referanse] ministerpresident Otto Theodor von Manteuffel og general Leopold von Gerlach.

Som følge av et slag som gjorde ham fysisk og mentalt skadet, overlot han i 1857 regjeringsansvaret til sin bror Vilhelm. Broren ble utnevnt til regent i 1858.

Fredrik Vilhelm og hans hustru Elisabeth Ludovika hadde ingen barn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Svensk uppslagsbok. Lund 1929

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Fredrik Vilhelm III 
Konge av Preussen
Etterfølger:
 Vilhelm I 


personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)