Friedrich Hecker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Friedrich Hecker
Født28. sep. 1811[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Angelbachtal
Eichtersheim[5]
Død24. mars 1881[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Summerfield
BeskjeftigelseRevolusjonær, jurist, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av andrekammeret i Badens stenderforsamling Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Heidelberg
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetStorhertugdømmet Baden
USA
Signatur
Friedrich Heckers signatur
Friedrich Hecker på Commons

Friedrich Karl Franz Hecker (1811–1881) var en tysk jurist, politiker og radikaldemokratisk revolusjonær. Han spilte en sentral rolle i den badiske del av den tyske revolusjonen 1848/1849. Hecker deltok i Forparlamentet i Frankfurt, men fikk ikke de øvrige med seg på å kaste monarkiet og innføre republikk. Sammen med andre revolusjonære mobiliserte han en folkehær som gikk mot Karlsruhe. Friskaren ble imidlertid slått ned av militære styrker etter en uke. Hecker kom seg unna og emigrerte til USA. Der deltok han i borgerkrigen (1861–1865) som offiser i det frivillige, tyske regimentet i nordstatenes armé.[6]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Eichtersheim som sønn av en tjenestemann i Storhertugdømmet Baden. I 1830 startet han jusstudier ved universitetet i Heidelberg, og arbeidet fra 1834 i den badiske forvaltningen. Han var fra 1838 advokat i Mannheim. I 1842 ble han innvalgt som medlem av landdagen i Baden. Hans navn ble kjent over hele Baden, da han i 1845 sammen med Adam von Itzstein ble utvist fra Bayern.[7]

I krise- og sultåret 1847 definerte han i 13 paragrafer Folkets krav (tysk: Forderungen des Volkes), og presenterte dem for den radikale Offenburg-forsamlingen (tysk: Offenburger Versammlung) 12. september dette året. Forsamlingen krevde at Karlsbad-beslutningene ble opphevet i Storhertugdømmet Baden.[6][8] Den såkalte Heckerlied (Hecker-sangen) som egentlig var en smedevise, ble snart demokratenes kampsang (i norsk meningsoversettelse):[6]

Hvis folket spør, så lever Hecker ennå/da kan dere alle svare, ja, han lever ennå./Han henger ikke i noe tre og han henger ikke noen strikk,/han henger ved sine drømmer om den frie republikk.

Wenn die Leute fragen, lebt der Hecker noch,/dann könnt ihr ihnen sagen, ja, er lebet noch,/Er hängt an keinem Baume und er hängt an keinem Strick,/er hängt an seinem Traume von der freien Republik.

Opprinnelig gikk han inn for en liberalisering av det eksisterende samfunnet, og skilte seg bare fra flertallet med et krav om en tysk nasjonalforsamling. Først da han kom under påvirkning av Gustav Struve, gikk han i mars 1848 inn for å kaste monarkiet og innføre republikken. Sammen med Struve holdt han i denne perioden store folkemøter i Offenburg, Freiburg og Heidelberg.[7] Begge var jurister, men ellers svært forskjellige. Struve var analytisk, forført av sin egen argumentasjon til stadig mer radikale krav. Hecker var ifølge Halvdan Koht den fødte folkeforfører, en djerv og frisk taler som alltid var beredt til å stille nye krav.[9]

Under det såkalte Forparlamentet fra 31. mars til 4. april 1848,[10] tilhørte han et lite, men selvbevisst mindretall som ønsket å omgjøre denne forsamlingen til en permanent revolusjonær folkekomité, og samtidig oppheve monarkiet. Da flertallet ønsket å drøfte den fremtidige riksforfatningen med fyrstene, forlot denne minoriteten førparlamentet, under Heckers ledelse.[7]

Den 13. april 1848 startet Friedrich Hecker sammen med andre revolusjonære fra Konstanz, en væpnet kampanje fra sør, over Schwarzwald og mot Karlsruhe, for å opprette en demokratisk republikk. Hecker og Struve hadde innsett at flertallet i førparlamentet ikke ville akseptere deres radikale ideer. Kampanjen som på tysk kalles Heckerzug, startet revolusjonen i Baden. Ca. 3 000 frivillige meldte seg til tjeneste. Hecker selv i blå skjorte, høye støvler og en karakteristisk bredbremmet hatt, så ut som et røverkonge. Men troppene til det tyske forbundet ble for sterk motstand. Den 20. april 1848 møtte de frivillig sin overmakt ved Kandern, og ble jaget på flukt.[6][10][11]

Hecker rømte med sin familie til eksil i USA, der han kjempet mot slaveriet i den amerikanske borgerkrigen. I 1873 var han tilbake i Tyskland på besøk. Nasjonen var samlet, men keiseren satt fortsatt ved makten. Tilbake i USA skrev han dette (norsk meningsoversettelse):[6]

Da er jeg igjen tilbake, der hvor det ikke finnes noen grenser, ingen drikkepenger, ingen som tar av seg luen i respekt, hvor alle snakker som et svin og (...) hvor ethvert esel kan bli president.

Da bin ich wieder, wo es keine Bändel, keine Trinkgelder, kein Hutabnehmen, keine Fürsten gibt, wo jeder ein Saumaul haben und (…) jeder Esel Präsident werden kann.

Flere enn 2 000 mennesker møtte frem ved hans begravelse.[6] Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[12]

  • Heckers fødested i nåværende Angelbachtal.
    Heckers fødested i nåværende Angelbachtal.
  • Balkongen i Konstanz der Hecker 12. april 1848 utropte den første tyske republikk.
    Balkongen i Konstanz der Hecker 12. april 1848 utropte den første tyske republikk.
  • Slaget ved Kandern i 1848, da friskarene led nederlag.
    Slaget ved Kandern i 1848, da friskarene led nederlag.
  • Hecker i 1848.
    Hecker i 1848.
  • Heckers gravsted i Illinois, USA
    Heckers gravsted i Illinois, USA

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Friedrich-Karl-Franz-Hecker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Friedrich Karl Franz Hecker, Proleksis enciklopedija-ID 25740[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, oppført som Friedrich Karl Franz Hecker, BNF-ID 13564388q[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Friedrich Karl Franz Hecker, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hecker-friedrich-karl-franz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.deutsche-biographie.de[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f «Friedrich Hecker: Ikone der deutschen Revolution von 1848». Deutschlandfunk Kultur (tysk). Besøkt 26. januar 2022. 
  7. ^ a b c Biographie, Deutsche. «Hecker, Friedrich - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 26. januar 2022. 
  8. ^ Jasmin Nicklas (2017). «Chronik 1847». Deutsches Historisches Museum, Lemo. Besøkt 29. januar 2022. 
  9. ^ Halvdan Koht (1948). «Revolusjonsåret 1848». www.nb.no. Besøkt 27. januar 2022. 
  10. ^ a b Jasmin Nicklas (2017). «Chronik 1848». Deutsches Historisches Museum, Lemo. Besøkt 29. januar 2022. 
  11. ^ «Die Revolution 1848/49». www.zum.de. Besøkt 29. januar 2022. 
  12. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Friedrich_Hecker&oldid=24294709»