Hopp til innhold

Gottlieb Wilhelm Freudentheil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gottlieb Wilhelm Freudentheil
Født24. sep. 1792[1]Rediger på Wikidata
Stade
Død2. apr. 1869[1]Rediger på Wikidata (76 år)
Stade
BeskjeftigelseJurist, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Frankfurtparlamentet (1848–1849) Rediger på Wikidata
SøskenWilhelm Nicolaus Freudentheil
NasjonalitetTyskland

Gottlieb Wilhelm Freudentheil (1792–1869) var en tysk advokat, politiker i Kongedømmet Hannover og medlem av Frankfurtparlamentet. Etter den mislykkede revolusjonen i 1848/49, medvirket han til reformer i det hannoverske justisvesen. Freudentheil medvirket til å gi advokatstanden en selvstendig stilling i forholdet til myndighetene og domstolene.

Freudentheil ble født som det yngste av ti barn inn i en kjøpmannsfamilie i byen Stade. Familien var opprinnelig jødisk, men konverterte til kristendommen. Han studerte jus i Göttingen.

Etter avlagt eksamen vendte Freudentheil tilbake til Stade, der han åpnet praksis som advokat. I en alder av 27 år ble han valgt som medlem og dessuten leder (Worthälter, - fritt oversatt den som fører ordet) av et åtte man stort kollegium, som ga råd til magistraten. I dette vervet ble han i 33 år. Derfra er han kjent for sine forslag til reform av byens lover. Han var i en lang periode den mest ettertraktede advokat i kongeriket Hannover.[2][3][4]

I 1831 ble han innvalgt til stenderforsamlingen i Hannover, og var en av forfatterne til Hannovers grunnlov fra 1833. Grunnloven sikret borgerne grunnleggende rettigheter, og bandt monarkens avgjørelser til lovgivning. Da kong Ernst August i 1837 opphevet grunnloven, protesterte Freudentheil ved å tre ut av stenderforsamlingen.[2][3]

Under revolusjonen i Tyskland i 1948 ble han medlem av Forparlamentet og deretter femtimannsutvalget som organiserte valget til Frankfurtparlamentet. Han ble også valgt som medlem av Frankfurtparlamentet. I parlamentet gikk han inn for å skille forvaltning og domstoler fra hverandre, en forfatning som sikret de grunnleggende rettigheter og et monarki som var kontrollert av parlamentet. Han var medlem av den parlamentsdelegasjonen som forgjeves tilbød keisertronen til Fredrik Vilhelm IV av Preussen.[2][3]

Etter at revolusjonstiden tok Freudentheil igjen sete i stenderforsamlingen i Hannover. Der gikk han aktivt inn for å sikre advokatstandens uavhengighet fra resten av justisvesenet, og i særlig grad domstolene. Han krevde også offentlig regulering av utdannelsen av advokater, offentlige rettsforhandlinger og selvstendige advokatkontorer. Reformene ble vedtatt i Hannover i 1852 og vakte internasjonal oppsikt.[3]

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Freudentheil regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 7. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c «Revolutionär aus Stade». URIANs ABSEITEN (på tysk). 3. mars 2018. Besøkt 14. april 2024. 
  3. ^ a b c d «Gottlieb Wilhelm Freudentheil». demokratie-geschichte.de (på tysk). Besøkt 14. april 2024. 
  4. ^ Historische Commission bei der königl. Akademie der Wissenschaften (1878). «Freudentheil, Gottlieb». Allgemeine Deutsche Biographie, Bd. 7. Duncker & Humblot. s. 356. Besøkt 15. april 2024. 
  5. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.