Forparlamentet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Forparlamentet
Organer under revolusjonen i Tyskland samtidig med førparlamentet.
Kammerpolitisk forsamling

Forparlamentet (tysk Vorparlamentet) var en forsamling bestående av 574 menn, som møttes i Frankfurt fra 31. til 4. april 1848. Forsamlingen som var innkalt av en uformell gruppe av 51 menn i Heidelberg («Heidelbergforsamlingen»), besluttet å innkalle til valg til Frankfurtparlamentet. På tross av navnet var forsamlingen derfor intet demokratisk valgt parlament.[1] Carl Joseph Anton Mittermaier var forsamlingens president.[2]

Strid mellom revolusjonære og liberale[rediger | rediger kilde]

Under møtene i Forparlamentet sto på den ene side de revolusjonære ved Gustav von Struve og Friedrich Hecker. De ønsket å oppheve monarkiet og lage en føderal republikk. På den annen side sto de liberale med Heinrich von Gagern som den fremste representant. De liberale ønsket reformer, men ingen revolusjon. De aksepterte Forbundsdagen i Det tyske forbund som en lovlig representant for befolkningen, og gikk i mot at Forparlamentet skulle ta styringen og lage revolusjon. Ved den endelig avstemningen vant de liberale med 368 stemmer mot 148 til de revolusjonære.[3]

Femtimannsutvalget[rediger | rediger kilde]

Forparlamentet nedsatte deretter et femtimannsutvalg som skulle overvåke at vedtakene det hadde gjort, ble fulgt inntil Frankfurtparlamentet ble satt. Hverken Struve eller Hecker ble med i femtimannsutvalget, men stemt ut som henholdsvis nr 51 og 67.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Das lebendige Museum Online». www.dhm.de (tysk). Besøkt 3. januar 2024. 
  2. ^ Biographie, Deutsche. «Mittermaier, Karl Joseph Anton - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 10. januar 2024. 
  3. ^ a b Halvdan Koht. «Revolusjonsåret 1848». www.nb.no. s. 123. Besøkt 10. januar 2024.