Husebybakken (Oslo)
- For hoppbakken brukt i Husebyrennene, se Kastellbakken.
| Husebybakken | |||
|---|---|---|---|
 Hoppbakken i 1883. | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Husebybakken (1B–48) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Montebello | ||
| Bydel | Ullern | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navnebakgrunn | Søndre Huseby gård | ||
| Tilstøtende | Ullernchausseen, Olav Bjaalands vei, Noreveien, Sondrevegen, Morgedalsvegen, Nordheimbakken, Hemmestveitbakken, Torjusbakken, Smithsvingen | ||
|
| |||
 Husebybakken 59°55′46″N 10°39′34″Ø | |||
Husebybakken (1B–43, 2–48) er en vei i Bydel Ullern[1] i Oslo. Veien går fra Ullernchausseen og slynger seg oppover Husebyåsen før den ender i Smithsvingen oppe ved Husebyskogen. Ved Husebybakkens nederste del lå tidligere Samkjøringens hovedkontrollsentral. Lenger opp krysser Kolsåsbanen i bro over veien. Montebello stasjon ligger like ved.
Historie[rediger | rediger kilde]
Husebybakken passerer stedet der Christiania Skiklub avholdt Husebyrennene. Hoppbakken, som ble kalt Kastellbakken, hadde unnarennet i skrenten ned mot Smestad Gjenbruksstasjon, der hvor Smestad brannstasjon før lå, og ovarannet om lag ved Husebybakken 20. En bronseplakett markerer nå stedet rennene ble avholdt.
Det ledsagende fotografiet ble tatt 5. februar 1883 på 1⁄50 sekund av den polske fotografen Ludwik Szaciński (senere utnevnt til hoffotograf). Szaciński tok minst to fotografier i Husebybakken den dagen. Anders Beer Wilse avfotograferte en papirpositiv i 1923.[2]
I perioden fra 1. juli 2006 til 31. mai 2008 lå det ved denne veien en midlertidig endestasjon på Kolsåsbanen kalt Husebybakken stasjon, som var til erstatning for Montebello stasjon mens den ble bygget om.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
- ^ Skiforeningens årbok 2019 (PDF). 2019. s. 66 – 72.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Husebybakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 268. ISBN 978-82-573-1760-7.