Frederick Chapman Robbins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Frederick C. Robbins»)
Frederick Chapman Robbins
Født25. aug. 1916[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Auburn[2][5]
Død4. aug. 2003[1][6][3][7]Rediger på Wikidata (86 år)
Cleveland[6]
BeskjeftigelseLege, biolog, universitetslærer, virolog, fysiolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarvard Medical School
University of Missouri
David H. Hickman High School
NasjonalitetUSA
Medlem avNational Academy of Sciences (1972–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)[8]
American Academy of Arts and Sciences
UtmerkelserNobelprisen i fysiologi eller medisin (1954)
ArbeidsstedCase Western Reserve University
FagfeltVirologi

Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1954

Frederick Chapman Robbins (født 25. august 1916 i Auburn i Lee County i Alabama, død 4. august 2003 i Cleveland i Cuyahoga County i Ohio) var en amerikansk virolog, pediatriker og nobelprisvinner.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Frederick Chapman Robbins var sønn av de begge botanikkprofessorene William J. og Christine Robbins. Han vokste opp i Columbia i Missouri og gikk på David H. Hickman High School. Han bestemte seg tidlig for medisinen.[trenger referanse] Etter High School begynte han studiene i dette faget ved University of Missouri. I 1938 tok han bachelorgraden og fortsatte studiene ved Harvard Medical School i Cambridge i Massachusetts.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter å ha tatt doktorgraden i 1940 ble han ansatt son bakteriolog ved det sentrale barnesykehuset i Boston.

Under andre verdenskrig arbeidet han i US Army fra 1942 som ledere for avdelingen for virus- og rickettsiae-sykdommer ved 15th Medical General Laboratory i Nord-Afrika, i USA og i Italia[9] der det ble forsket på hepatitt B, tyfus og Q-feber.

Robbins bidro til å perfeksjonere teknikker for dyrking av virus, slik at man kunne utvikle vaksiner mot blant annet polio, meslinger og røde hunder.[trenger referanse] Han ble i 1952 professor i pediatri ved Case Western Reserve University.

I 1954 mottok han, sammen med sine medarbeidere John Franklin Enders og Thomas Huckle Weller Nobelprisen i fysiologi eller medisin for oppdagelsen at poliovirus kan forøke seg i vevkulturer. Dette banet vei for den poliovaksine som ble utviklet av Jonas Salk og Albert Sabin.

Han ble innvalgt i American Academy of Arts and Sciences i 1962. Fra 1966 og fremover var Robbins dekanus for School of Medicine ved Case Western. Han ledet legeutdanningen er frem till 1980 da han tiltrådte ledervervet i National Academy of Sciences Institute of Medicine.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederick-Chapman-Robbins, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Nobelstiftelsen, «Frederick C. Robbins - Biographical»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Frederick C. Robbins, Munzinger IBA 00000006393, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 53066[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Роббинс Фредерик Чапмен, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Nobelstiftelsen, «Frederick C. Robbins - Facts»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0056007[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Renate Wagner: Robbins, Frederick Chapmann. I: Werner E. Gerabek, Bernhard D. Haage, Gundolf Keil, Wolfgang Wegner (Hrsg.): Enzyklopädie Medizingeschichte. De Gruyter, Berlin/ New York 2005, ISBN 3-11-015714-4, s. 1254 f.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]