Albert Sabin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Albert Sabin
Født26. aug. 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Białystok[5]
Død3. mars 1993[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (86 år)
Washington D.C.
BeskjeftigelseVirolog, universitetslærer, oppfinner, patolog, immunolog, epidemiolog Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedNew York University
New York University School of Medicine
NasjonalitetUSA
Det russiske keiserdømmet
GravlagtÆresgravlunden i Arlington (1993)[7]
Medlem avSerbias vitenskaps- og kunstakademi (19651993) (utanlandsk medlem)
Det ungarske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Royal Academy of Medicine of Belgium
National Academy of Sciences (1951–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)
Utmerkelser
11 oppføringer
Den bayerske fortjenstorden
National Medal of Science (1970)
Lasker-DeBakey Clinical Medical Research Award (1965)[8]
Medal of Liberty
Presidentens frihetsmedalje (1986)
Distinguished Americans-serien (2006)
Robert-Koch-prisen (1962)[9][10]
E. Mead Johnson Award (1941)
Æresdoktorat ved Brasilias universitet
Howard Taylor Ricketts Prize (1959)[11]
John Howland Award (1974)[12]

Albert Bruce Sabin (opprinnelig Abram Saperstejn; født 26. august 1906 i Bialystok i Russland, død 3. mars 1993 i Washington D.C. i USA) var en polsk-amerikansk lege og forsker, mest kjent for å ha utviklet en oral poliovaksine.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Saperstejn var sønn av ashkenasisk-jødiske foreldre.[trenger referanse] I 1922 emigrerte han med familien til USA. I 1930 ble han en naturalisert statsborger i USA og endret sitt navn til Sabin.[trenger referanse]

Sabin tok en medisinsk eksamen fra New York University i 1931 og utdannet seg innen indremedisin, patologi og kirurgi ved Bellevue-sykehuset i New York 1931–1933. I 1934 gjennomførte han forskning ved The Lister Institute for forebyggende medisin i England og flyttet så til Rockefeller-instittutet for medisinsk forskning (det senere Rockefeller University). På denne tid utviklet han en intensiv interesse for forskning, særskilt om infekdjonssydommer.

I 1939 flyttete Sabin til Cincinnatis barnesykehus i Ohio. Under andre verdenskrig var han oberstløytnant i US Army Medical Corps og hjalp med utving av en vaksine mot japansk encefali. For å opprettholde samarbeide med barnesykehuset var han i 1946 også blitt sjef for pediatrisk forskning ved University of Cincinnati.

Sabin dro på forskningsreise til Cuba i 1967 for å diskutere muligheten for å innrette et samarbeid mellom USA og Cuba ved deres respektive nasjonale akademier i naturvitenskap, til tross for det faktum at de to landene ikke hadde formelle diplomatiske forbindelser.

I 1969-72 bodde og arbeidet han i Israel som sjef for Weizmann Institute of Science i Rehovot. Tilbake i USA virket han 1974-82 som forskningsprofessor ved det medisinske universitet i South Carolina. Han flyttet senere til Washington, D.C., der han var forsker ved John E. Fogarty International Center.

I 1983 ble Sabin rammet av forkalkning som forårsaket lammelse og intensiv smerte.[trenger referanse] Han viet deretter resten av sitt liv til arbeide med lindring av smerte. Dette kunne fremgangsrikt utføres med kirurgi ved Johns Hopkins Hospital i 1992 år Sabin var 86 år, innen han et år senere døde i Washington D.C. av hjertesvikt.

I 1955 ble Salks «døde» vaksine tatt i bruk. Det var effektivt for å forebygge de fleste komplikasjoner av polio, men hindret ikke den initielle tarminfeksjonen. Sabin-vaksinen er lettere å gi enn den tidligere vaksine, som var utviklet av Jonas Salk i 1954, og dens effekt varer lengre.[trenger referanse]

Sabin testet først sin levende, svekkede oral vaksine på Chillicothe Ohio Reformatory sent i 1954. Fra 1956 til 1960 arbeidet han med russiske kolleger for å fullføre vaksinen og bevise dens ekstraordinære effektivitet og sikkerhet. Sabin-vaksinen virket i tarmen for å blokkere poliovirus fra å komme inn i blodomløpet. Sabin hadde oppdaget at i tarmene vokste og angrep polioviruset. Således brøt oral vaksine kjeden for overføring av viruset og ga mulighet til at polio en dag kunne utryddes.[trenger referanse]

Fra 1955 til 1961 ble oral vaksinen testet på minst 100 millioner mennesker i Sovjetunionen, deler av Østeuropa, Singapore, Mexico og Nederland.[trenger referanse] Den første industriproduksjonen og massebruken av oral poliovaksine (OPV) fra Sabin-stammer ble organisert av den sovjetiske vitenskapsmannen Mikhail Tsjumakov. Dette ga de kritiske impulser det de trengte for å tilltro storskala kliniske tester av OPV i USA i april 1960 på 180 000 skolebarn i Cincinnati.[trenger referanse]

Sabin utviklet også vaksiner mot andre virussykdommer, som encefalit og dengue. Dessuten undersøkte han eventuelle koblinger mellom virus og visse former av kreft.

Hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Albert Bruce Sabin, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Albert-Bruce-Sabin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Albert B. Sabin, Munzinger IBA 00000009732, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 53889, oppført som Albert Bruce Sabin[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Albert Bruce Sabin, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sabin-albert-bruce, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.sciencehistory.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ WhoNamedIt.com, oppført som Albert Bruce Sabin, Whonamedit? doctor ID 2985, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ laskerfoundation.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.robert-koch-stiftung.de[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Robert Koch Award», besøkt 21. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ biologicalsciences.uchicago.edu[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.aps1888.org[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]