Frau Holle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den germanske sagnskikkelsen og svevende frukbarhetsgudinnen Frau Holle framstilt som «Holde, den gode beskytterinnen» 1882.

Frau Holle («Mor Hulda»), også kalt Mutter Holle, Holda, Holte, Huldra, Hel, Hulda, Holla, Hilde, Hilda og annet, er i tysk og mellomeuropeisk folketro en kvinnelig sagnfigur og flygende vette knyttet til fruktbarhet, barnefødsler, spinning og husdyr, men også vinter og hekser. Skikkelsen er dessuten hovedperson i eventyret Frau Holle (på dansk og norsk «Mor Hulda») som Brødrene Grimm ga ut i 1812.[1]

Frau Holle er beslektet med en rekke liknende kvinnelige fabelvesener og forekommer i ulike regionale varianter under andre navn.

Sagnskikkelsen Frau Holle og beslektede vesener[rediger | rediger kilde]

«Frau Holle, eller Berchta, og opptoget hennes», en fantasifull illustrasjon til en artikkel 1873 om bakgrunnen for den kristne jula, viser en flygende skare vetter og vesener med basuner og lyrer.[2]

Troen på Frau Holle skal ha vært utbredt fram til 1800-tallet i midtre deler av Tyskland, særlig i Hessen. Som de fleste forestillingene i folketro og mytologi, har hun imidlertid blitt formet av impulser fra mange hold og er en skikkelse med en sammensatt historie; Frau Holle var opprinnelig en germansk fruktbarhetsgudinne som rådde over fødsel, død og ekteskap, med egenskaper og trekk hun delte med andre guddommer og vetter, deriblant huldrene, som Holle skal være i slekt med både mytologisk og språklig.[3]

Frau Holle har blitt beskrevet som et overnaturlig, moderlig vesen som vanligvis sirklet i lufta over jorda. Hun var spesielt aktiv på vinteren (snøen var fjær fra senga hennes), på reise de tolv dagene mellom jul og Helligtrekongersdag, noe som tyder på at hun hadde med vintersolverv og gjenfødsel å gjøre. Som leder av «en rasende hær» som fôr over himmelen i tordenvær og som herskerinne over de dødes sjeler, kunne Frau Holle også være uhyggelig. Hun kunne dessuten forvandle seg til en stygg, gammel og tidvis ond kjerring, med lang nese og store tenner, som skremte barn. Hun var arbeidssom og streng, men kom også til jorda for å hjelpe til som guddom over blant annet spinning og husdyr, for å belønne flid og straffe latskap.[4] I flere eventyr opptrer Frau Holle som den gode, flittige feen som bidrar i hverdagen og gjør jorda fruktbar; slik likner Holle på jomfru Maria slik hun blir beskrevet i katolske legender.

Perchta og norrøne slektninger[rediger | rediger kilde]

Den tyske Frau Holle er også nært beslektet med fruktbarhetsgudinnen Perchta, også kalt Pertha, Percht, Precht, Bertha (die wilde Bertha) og liknende. Dette er en skikkelse som i ulike regionale varianter fins i slavisk, keltisk og germansk mytologi og folketro. I Nürnberg kalles hun Drudenella, et navn som har forbindelser til maren, andre steder Waldina og Fuke.[5] I søndre deler av Tyskland, i Sveits og Østerrike forbindes Perchta med julas tolv dager, da hun også kommer for å sjekke spinninga. Hun kan være lys og vakker som snøen, eller gammel og stygg. Hun har som sin nordlige «søster» Holle dessuten rollen som «vokter over uhyrene». Perchta er i visse områder erstattet av lyshelgenen sankta Lucia. Samtidig blir hun også forbundet med skikkelser fra norrøn mytologi: den mektige, skjebne- og kjærlighetsgudinnen Frigg, underverdenens herskerinne Hel og volven Huld i Ynglingesagaen.

Holle-kult[rediger | rediger kilde]

Flere steder i Tyskland skal det i middelalderen ha vært en kult som dyrket Holle, blant annet ved Meissner ved Kassel. Som germansk kultfigur skal hun ha hatt samme rolle som romernes jakt- og månegudinne Diana og delvis bibelens Herodias. Den påståtte hedenske dyrkelsen av slike kvinnelige vesener påvirket trolig forestillingene om flygende hekser i middelalderen.

I den nyhedenske åsatrua blir Frau Holle betraktet som en guddom.

Eventyret «Mor Hulda»[rediger | rediger kilde]

Malt terrakottaplakett fra 1939 med motiv fra eventyret Frau Holle, brukt som veggdekor på boliganlegget Johann-Mithlinger-Siedlung i Wien.
Frau Holle («Mor Hulda») framstilt i eventyr- og fornøyelsesparken Efteling i Nederland

Det korte folkeeventyret«Mor Hulda» (Frau Holle) er særlig kjent i de tyske Brødrene Grimms versjon. Den skreiv de ned og ga ut i første del av den kjente eventyrsamlinga Kinder- und Hausmärchen som opprinnelig kom i 1812.

Det forteller om den vakre, flittige jenta som blir behandlet urettferdig av sin onde stemor som foretrekker sin egen stygge, late datter. Da stemora tvinger jenta til å hoppe ned i brønnen etter en håndtein hun har mistet, kommer jenta til en verden som ligger over skyene. Der ber bakerovnen henne ta ut det ferdigstekte brødet og et tre tungt av modne epler ber henne riste dem ned. Jenta utfører oppgavene og kommer til Mor Hulda, «en gammel kone, med store hugtænder ud af munden» som rister sengeklærne slik at fjærene faller til jorda som snø. Jenta kommer i tjeneste hos kona, gjør jobben godt, men lengter hjem. Da hun skal sendes utenfor porten og tilbake, belønner Mor Hulda jenta med et regn av gull. Da jenta kommer hjem med gullet og forteller hva som har skjedd, blir den late stesøstera misunnelig og hopper selv i brønnen. Stesøstera orker derimot ikke å utføre alle oppgavene som hun skal, og den tredje dagen blir hun straffet med et regn av bek som blir sittende på henne resten av livet.[1]

«Mor Hulda» har blitt filmatisert flere ganger.

Fortellinga om «Mor Hulda» er i ulike varianter kjent over hele det eurasiske eventyrområde, blant annet i det norske «Mannsdattera og kjerringdattera».

I motsetning til de fleste eventyr, presenterer for øvrig «Mor Hulda» den gode erfaringa først og feilene etterpå. Vanligvis er det omvendt: feilene og erfaringene fører til riktig resultat ved tredje og siste forsøk. Eventyret ville imidlertid ha mistet spenninga om man byttet rekkefølgen av søstrene. Katarsis ligger altså i at publikum vet bedre og kan fryde seg over feilene som blir forelagt.

Eventyret «Mor Hulda» framstilt på tyske frimerker fra 1967[rediger | rediger kilde]

«Mannsdattera og kjerringdattera»[rediger | rediger kilde]

se egen artikkel om «Manddatteren og Kjærringdatteren»

Det norske eventyret «Mannsdattera og kjerringdattera» som P. Chr. Asbjørnsen nedtegnet og trykte i Norske Folkeeventyr i 1842, er sterkt beslektet med Grimms «Mor Hulda». Der må mannsdattera, den flittige stedattera, hoppe i brønnen fordi spinnetråden ryker. Hun kommer til en eng og tar tjeneste hos en ond trollkjerring. Naturen og dyra, som kan snakke, hjelper henne løse umulige oppgaver, og skrinet hun til sist får velge som lønn, viser seg å inneholde gull og sølv. Den late stedattera blir misunnelig, forsøker det samme, men bryr seg ikke om rådene, gjør jobben feil og ender opp med et skrin med ormer og padder.[6] Dette er et av de mest populære eventyra i Norge og fins i alt 67 opptegnelser fra hele landet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Grimms eventyr «Mor Hulda» på dansk
  2. ^ Om «Frau Holle» og andre i Harper's New Monthly Magazines Christmas Throughout Christendom (1873)
  3. ^ Oppslagsordet «Holle» i Salmonsens konversationsleksikon (1915–1930)
  4. ^ Om «Frau Holle» i Norman Cohns Europas indre demoner : demoniseringen av kristne i middelalderen (1997)
  5. ^ Damen Conversations Lexikon om «Frau Holle» (på tysk)
  6. ^ Folkeventyret «Mannsdattera og kjerringdattera»

Se også[rediger | rediger kilde]